Tirsdag 5. september 2017
Glitter og stas: NTB har utviklet en valgrobot som skal sende ut valgresultater på mandag. Her forbereder NTB-direktør Mads Yngve Storvik seg til byråets 150-årsjubileum før helga. – Robotene frigir ressurser, sier han.
Når NTB skal sende ut oppdateringer om valget på mandag, er det en robot som skal utforme meldingene:
Robot skal dekke valget
Undersak

Flere nye tjenester fra NTB

Før helga feiret NTB 150 år som Norges største nyhets- og bildebyrå. I fredagens avis uttrykte journalist Alf R. Jacobsen, forfatter av boka «Først med det siste» om NTBs historie, bekymring for hvordan byrået skal sikre sitt inntektsgrunnlag.

Når Klassekampen snakker med NTB-sjef Mads Yngve Storvik etter at glitteret har lagt seg, gjør han Jacobsens bekymringer til skamme.

– De siste ti årene har NTB bygget opp flere bein å stå på, sier Storvik, som bedyrer at NTB som konsern gjør det veldig bra.

Blant de nye produktene NTB tilbyr, er pressemeldinger.

– Vi er veldig opptatt av at vi skal videreformidle seriøse pressemeldinger, ikke være en ren reklamekanal, sier han.

I tillegg satser altså NTB på robotteknologi.

– Det gir oss foreløpig ikke noe mer penger fra kundene, men det gjør at vi kan levere på en smartere måte. Da kan vi bruke ressursene på å lage annen journalistikk, som ikke kan erstattes av roboter.

I en stadig mer presset medieverden, tror Storvik det vil bli stadig mer behov for NTB, ikke mindre.

– Med færre journalister ute i mediene, så har man fortsatt behov for like mye stoff. NTB vil sånn sett være enda mer relevant og viktig for våre kunder. Vi kommer ikke til å legge ned NTB til neste år!

En «valgrobot» skal lage nyhetssaker om valgresultatene for NTB. Den erstatter tre journalister.

Medier

Mens spente nordmenn sitter rundt omkring i de tusen hjem og venter på valgresultatet på mandag, er det en robot fra Norges største nyhetsbyrå, NTB, som skal holde oss oppdatert på resultater fra de ulike fylkene.

Valgroboten er et nytt eksperiment fra NTB, som i fjor begynte med robotjournalistikk for å melde om fotballresultater.

– Valget er en av de største kveldene hos oss, så da var det artig å utvikle noe der, sier Magnus Aabech, NTBs automatiseringsredaktør.

Fakta

NTBs valgrobot:

• Norsk Telegrambyrå (NTB) har utviklet en halvautomatisert valgrobot som skal generere nyhetsmeldinger om valgresultater fra fylkene.

• Meldingene skal kvalitetssjekkes av en journalist før de legges ut i NTBs nyhetsstrøm.

• NTB bruker allerede robot­teknologi til å melde om fotballresultater.

Kan lage flere saker

Årets valgrobot vil være halvautomatisert, det vil si at den lager nyhetsmeldinger basert på resultater den henter ut fra Valgdirektoratet, som så vil kvalitetssjekkes av en journalist.

– Er det mulig å forklare enkelt hvordan valgroboten fungerer?

– Ja da. Roboten henter ut data. Vi har lagd en rekke maler med forskjellige vinklinger. Så lager roboten et referat om dette, forteller Aabech.

Det er tre hovedmaler: en på største parti, en på største endring, og en om mandater. Så kan roboten lage ulike variasjoner på vinklinger: Hva blir tredje største parti? Hvem får utjevningsmandatet? Hvem kaprer det siste mandatet?

Roboten har også tilgang til historiske data for å sammenlikne med stortingsvalget i 2013. Den gang satt fire journalister på jobb. Nå holder det med én.

– Før har vi sittet og skrevet korte meldinger om resultatene i hvert valg gjennom hele natta. Vi hadde opp mot 70 saker i 2013. Det er den jobben roboten skal overta. Vi tror at dette kan hjelpe oss til å lage flere saker, sier Aabech.

Feilprosenten går ned

Årets valgrobot er et slags prøveprosjekt for å lære opp egne journalister i å skrive koder til robotmanualer og høste erfaringer før den store satsingen på kommunevalget om to år. Med data fra alle kommunene blir det desto mer å hente på å automatisere meldingene.

– Det gir muligheten til å kunne lage mer dekning av lokalsamfunnene i valget. Da kan vi tilby mer lokalt stoff til for eksempel lokalaviser, sier Aabech.

– Ser du noen utfordringer ved å la valgroboten ta over?

– Den største utfordringen er at dataen må være riktig. Men når det er feil i robotsaker, så skjer ikke feilen igjen. Så vår erfaring er at feilprosenten går ned, sier han.

Gir kreative journalister

«Bentley sikret seieren for Odd.»

Slik lød den første hel­automatiserte nyhets­meldingen fra NTBs fotballrobot 16. mai klokka 17.18 i fjor. Med denne meldingen skrev byrået norsk pressehistorie.

Internasjonalt er robot­journalistikken i rivende utvikling og brukes til å melde om alt fra sportsresultater til finansnyheter.

Flere store amerikanske medier brukte også ulike robotløsninger for å melde resultater i det amerikanske presidentvalget.

NTB har utviklet sin helt egen valgrobot i løpet av sommermånedene.

– Det er prisverdig at NTB setter av ressurser til dette, sier medieprofessor Lars Nyre, som selv forsker på hvordan journalister kan dra nytte av automatisering.

– Det virker fornuftig at en del kvantitative forhold både blir analysert og presentert av dataprogram. Det er kjedelig å sitte med store tallmengder. Feilmarginen er større hvis mennesker skal telle opp, sier han.

Nyre tror ikke at robotjournalistikken vil gjøre journalister av kjøtt og blod overflødige med det første. Han tror heller at journalister kan bruke tida på mer kreative saker hvis dataarbeidet blir automatisert.

– Med enkle tastegrep kan man få en framstilling av noe litt komplisert. Da er det mer bruk for journalistenes egenskaper som mennesker, sier han.

I hendene på amerikanerne

En databank journalister kan hente mange flere saker ut av, er Statistisk sentralbyrå. NTB jobber også nå med å automatisere arbeidet med SSB-rapporter.

– Trykket er så stort, at det er uansvarlig å ikke prøve ut nye muligheter, sier Nyre.

Den selverklærte teknologioptimisten vil bare peke på en mulig fare ved å overlate mer journalistikk til robotene:

–Vi benytter oss i stor grad av datastrukturer som er kontrollert av amerikanske firma. Det begrenser innovasjonsmulighetene, sier han.

ingridga@klassekampen.no

Fredag 19. januar 2018
VED VEIS ENDE
Fredag 19. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet. Nå mener kunsteksperter at Nasjonalmuseet må gjenoppta dialogen med Stein Erik Hagen om Canica-samlingen.
Torsdag 18. januar 2018
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.
Onsdag 17. januar 2018
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk