Tirsdag 5. september 2017
TRENGER TID: Ingrid Finkelsen, lærer på Hauketo ungdomsskole i Oslo, mener det er alvorlig at lærerne får stadig mindre tid til å følge opp hver enkelt elev.
Et stort flertall av lærere føler de har mistet tid til å følge opp barna de siste årene:
Har mindre tid til elevene
Undersak

Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet

– Det er to alvorlige utviklingstrekk. Selv om det totale antallet lærere er relativt konstant, er det mange kommuner som har kuttet i lærerstillinger. Det andre er at test- og kontrollregimet har vokst seg så stort at det går ut over lærenes pedagogiske virke.

Audun Lysbakken, leder i SV

– Dette er et bevis på at Høyre ved makten har spilt fallitt som skoleparti. De har prioritert helt annerledes enn det skolen trenger. Det er tall som bør få alarmen til å gå. Lærere, foreldre, elever, så å si alle unntatt regjeringen, skjønner at det viktigste for økt kvalitet er å sikre at lærerne har tid til å følge opp elevene.

Iselin Nybø, på Stortinget for Venstre

– Dette viser at vi har en stor utfordring med byråkrati i skolen. Vi har fremmet forslag om å kutte byråkratiet med 25 prosent for å sikre at lærerne har mer tid til elevene. Vi har brukt en milliard kroner på flere lærere i første til fjerde klasse, men det er fortsatt et potensial både for flere lærere, og for å sikre at folk som jobber som ukvalifiserte lærere får utdanning.

Henrik Asheim, på Stortinget for Høyre

– Dette er ikke en god utvikling i det hele tatt. Uten å skyve bort ansvaret, så handler det nok mye om dokumentasjonskrav i kommunene. Vi er opptatt av å sikre lærerne tid til elevene. Vi har blant annet ansatt flere lærere i første til fjerde trinn, og skal utdanne fem tusen spesialistlærere.

TID: Over seksti prosent av lærere har mindre tid til oppfølging av elevene nå enn for tre år siden, viser ny undersøkelse.

Utdanning

– Vi har gått fra 20 elever i klassen til 28 elever. Forskjellen er ekstrem, sier Ingrid Finkelsen, lærer på tiende trinn ved Hauketo ungdomsskole i Oslo. Hauketo har 350 elever, og rundt 60 prosent har minoritetsspråklig bakgrunn. På grunn av ekstra behov hadde skolen inntil nylig fire ekstra statlige lærerstillinger. De brukte stillingene på mindre klasser for å kunne gi tettere oppfølging til elevene. Nå er stillingene borte, og klassestørrelsen har skutt i været. Finkelsen er bekymret for at lærerne ikke får nok tid til å følge opp elevene.

– Vår jobb er å gi hver enkelt elev tilpasset opplæring basert på den enkeltes behov, men tida strekker ikke til. Det er tungt, både fysisk og psykisk, og du går med konstant dårlig samvittighet, sier Finkelsen, som mener tidsmangelen kan få konsekvenser for elevene.

– Relasjonen mellom lærer og elev er helt avgjørende. Ikke bare faglig, men på alle områder i skolen, sier hun.

Fakta

Grunnskolen:

• Det går 629.000 elever på grunnskolen i Norge.

• I 2016 var det i snitt én lærerstilling per 15,8 elev i grunnskolen, men antallet elever per lærer i undervisningssituasjon er vanskelig å måle.

• En ny undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser at lærere har mindre elevtid enn for tre år siden.

Har mindre tid

Når du ser tilbake på dine siste tre år som lærer, vil du si at du har fått mer eller mindre tid til å følge opp hver enkelt elev på en god måte?

Tidsnød

Finkelsen og kollegene er ikke alene om å føle at de har mindre tid til hver elev. I en fersk undersøkelse gjort av Respons Analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet, svarer 62 prosent av lærere i grunnskolen at de har fått «noe mindre» (31 prosent) eller «mye mindre» (31 prosent) tid til oppfølging av hver enkelt elev de siste tre årene. Bare fem prosent føler de har fått mer tid til elevene.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, mener utviklingen er dramatisk.

– Det er utrolig skuffende at på tross av alt snakket om å satse på skolen, er det blitt mindre tid til hver elev, sier Handal, som er overrasket over hvor mange lærere som opplever å ha mistet tid til elevkontakt.

– Tallene er overraskende tydelige. Nå må politikerne ta signalene fra sektoren. Dette må partiene som ikke anerkjenner behovet for flere lærere ta inn over seg. Lærerne begynner å bli provoserte over at noen partier nekter å høre, sier Handal. Utdanningsforbundet har, sammen med Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen, gjort lærernorm til sitt viktigste krav til politikerne. Får de viljen sin, blir det maks 15 elever per lærer i første til fjerde trinn og 20 elever per lærer i femte til tiende trinn. Kravet innebærer at det må ansettes 3000 nye lærere. Så langt har SV, Krf og Rødt stilt seg bak kravet, mens Arbeiderpartiet har støttet deler av det.

Ikke færre lærere

Selv om lærerne oppgir å ha mindre tid, har det ikke blitt færre lærere i skolen de siste tre årene. Mye av tidstapet kommer med stor sannsynlighet av at lærere bruker mer tid på rapportering og dokumentasjon enn før. Magnus Thus, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, nekter for at regjeringen har skylden for utviklingen.

– Tvert imot. Vi har gjennomført et større prosjekt for å fjerne tidstyver i skolen. Dette prosjektet avdekket at tidstyvene ikke først og fremst handlet om pålegg fra sentralt hold, men stammet fra lokale rapporteringskrav, sier Thue.

Han understreker at regjeringen er opptatt av tid til elevene.

– Lærere må selvsagt ha god nok tid til å følge opp alle elevene sine. Derfor har det vært viktig for oss å ikke utvide de nasjonale kravene til rapportering, og vi har heller ikke lagt opp til for eksempel flere obligatoriske prøver i denne perioden. Lærertettheten i grunnskolen har også vært helt stabil de siste tre årene.

jos@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. september 2017 kl. 13.53
Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.
Onsdag 8. november 2017
TAR FEIL: Sylvi Listhaug og Utlendingsdirektoratet tar feil om at det er trygt å returnere «oktoberbarna» til Afghanistan, fastslår Afghanistan-ekspert Arne Strand. Listhaug skal orientere om sikkerheten i Stortinget i dag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk