Klassekampen.no
Mandag 4. september 2017
SELVHENFØRT: Narcissus blir forelsket i seg selv, men innser omsider at kjærligheten aldri kan bli gjengjeldt. Maleri: Caravaggios «Narcissus» (cirka 1597–1599)
Narcissus’ skjebne
Er det en grense for hvor mye man kan betrakte sitt ytre, uten at det skader noe i ens indre?

Antikken

Det er mye som har fått meg til å tenke på Narcissus i det siste, mannen som ifølge en gresk myte var så opptatt av å speile seg i vannflaten at det endte med hans død. Begrepet narsissistisk, som refererer til ekstrem selvopptatthet, er utledet av navnet hans, og passer blant annet på Donald Trump, som ikke viser det minst tegn til selvkritikk.

Selfiekultur

Men det er ikke Trump som får meg til å skrive denne teksten, det er de langt mer blandede lag av befolkningen, som bidrar til selfie-kulturen. Nå mener jeg ikke at alle som tar bilder av seg selv og deler dem på nettet, er narsissistiske, tvert imot. Mange søker bekreftelse og får det gjennom andres bifall og komplimenter. Spesielt unge mennesker erfarer i dag at antall likes som kommer opp etter at de har publisert et bilde av seg selv, viser i hvilken grad de er populære. Like fullt handler det om å se seg selv, se på seg selv, og stort sett gjøre seg så attraktiv som mulig for alle andre.

Er det en grense for hvor mye man kan betrakte sitt eget ytre uten at det går på bekostning av noe i ens ind­re? Fortellingen om Narcissus har vært belyst i mange kunstneriske fremstillinger. Så mange, i ulike media, at listen synes utømmelig. Den mest gjengitte av de originale mytevariantene er i Ovids «Forvandlinger» («Metamorfoser»), hvor Narcissus blir objektet for nymfen Ekkos forelskelse. Narcissus, som i første rekke er opptatt av seg selv, og ikke begjærer noen andre, avviser Ekko brutalt, og hun henfaller til den dypeste sorg. Så fortvilet blir hun, at hun svinner hen og dør, slik at bare et ekko av Narcissus’ avvisning blir igjen.

Derpå følger at Nemesis, hevnens gudinne, får vite hva som har skjedd. Som straff viser hun Narcissus hans speilbilde i dammen. Narcissus blir forelsket i seg selv, uten å vite at han ser et speilbilde. Når han forstår det, innser han at hans kjærlighet aldri kan bli gjengjeldt, og han begår selvmord.

Narcissus i kunsten

Blant de mange kunstneriske fremstillingene av Narcissus er hans rolle i Dantes paradis en av de mest kjente. I Oscar Wildes «Bildet av Dorian Gray» er hovedpersonen tydelig inspirert av Narcissus.

Av visuelle fremstillinger er kanskje den italienske kunstneren Caravaggios maleri fra 1597–1599 mest berømt. Der vises Narcissus i lyse farger mot en mørk bakgrunn, hvor armene hans danner en sluttet sirkel med speilbildet. Han er iført en brokadevest og hvit skjorte, og han er fullstendig oppslukt av seg selv. Mørket omkring ham indikerer hvilken ulykke som ruver over ham, som et symbol på hvordan det kan gå, hvis kjærligheten til en selv kommer først. Maleriet henger i Galleria Nazionale d’Arte Antica i Roma.

Artikkelen er oppdatert: 17. september 2017 kl. 11.03

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk