Mandag 4. september 2017
DEBATT: Trygve Slagsvold Vedum sa at regjeringen er tidenes mest sentraliserende. Svaret er et politisk mot­argument, ikke en faktasjekk, mener han. 8
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener debatten forflates av all faktasjekkingen i valgkampen:
Refser faktasjekk-feber
Undersak

NRK: Politikerne bør være mer presise

Vaktsjef i NRK-satsingen «Detektor», Eva Midttun Leira, er uenig med Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i at flere av utsagnene NRK har tatt for seg, ikke er godt egnet for faktasjekking. Hun oppfattet Vedums sitat som et faktautsagn.

– Og da kan det faktasjekkes. Det var framsatt som en sannhet, sier Leira.

Hun understreker at «Detektor» ønsker å avdekke om politikerne sier noe feil, ikke å utpeke noen til løgner. NRK vil rydde opp i hva som er fakta og hva som er meninger, forklarer hun.

– Det er viktig at presisjonsnivået blir rett og at politikere gjør forskjell på om de vet noe eller mener noe, sier Leira og avviser at inntoget av faktasjekking i valgkampen skyldes det kritikerne mener er et misforstått forsvar mot «fake news».

– «Detektor» har vært et konsept i Danmark i mange år, og jeg jobbet i to år for å få det til Norge. Det var lenge før vi begynte å snakke om «fake news».

Hun understreker at det er i «Detektor» sine nyhetsartikler på nett, og ikke i de totalt fire tv-sendingene med nærmere en halv million seere, at NRK feller en dom og fastslår om noe for eksempel er «faktisk helt feil» eller «delvis rett».

Men hun innrømmer at programmet har provosert mange. Mest kritiske har venstresida vært, mener hun og viser til reaksjonene på at Audun Lysbakkens utsagn om barnefattigdom, Vedums påstand om sentralisering og Støres påstand om optimisme i distriktene ble faktasjekket.

– Det er en interessant observasjon at det er venstre­sida som har vært mest kritisk til Detektor. Folk er gjerne kritiske til faktasjekkingen når det er de man er enige med, som blir sjekket.

FAKTASJEKKER: Fredrik Solvang leder NRK-programmet «Detektor».Foto: Julia Naglestad, NRK
Erling Borgen
Faktasjekking av politiske vurderinger forflater det politiske ordskiftet, mener Sps Trygve Slagsvold Vedum. – Det gjør valgkampen uinteressant, sier Erling Borgen.

Valg 2017

«Faktisk helt feil.»

Det ble NRK-satsingen «Detektor» sin dom over Sp-leders Trygve Slagsvold Vedums påstand om at «statsminister Erna Solberg har styrt den mest sentraliserende regjeringen dette landet noen gang har sett».

– Det er min politiske vurdering, og den er umulig å faktasjekke, sier Vedum.

Sp-lederen mener NRK bommer når de operasjonaliserer «sentralisering» til å kun omfatte fem faktorer han nevnte i Stortingets spørretime i mai.

– Vi mener det er summen av alle de store reformene som gir grunnlag for å kalle regjeringen tidenes mest sentraliserende. Kommunereformen og politireformen skjer over år, og fylkessammen­slåingene gjennomføres først i 2020. NRK har ikke tatt høyde for at det er langsiktige prosesser.

Fakta

Faktasjekking:

• NRK-satsingen «Detektor» faktasjekker åtte politiske påstander over fire program i valgkampen. «Detektor» samarbeider også med faktasjekk-tjenesten Faktisk.no.

• Faktisk.no eies av VG, Dagbladet, NRK og TV 2. Redaksjonen reindyrker faktasjekk som en journalistisk sjanger, har ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg uttalt.

• Også Aftenposten har sin egen faktasjekk-tjeneste.

– Flisespikkeri

Vedum sier han ikke er bekymret for at faktasjekkingen skal slå ut negativt for Sps oppslutning, men påpeker at Jan Tore Sanner (H) brukte «sentraliserings-sjekken» mot Sp-kollega Marit Arnstad i en NRK-debatt da hun anklaget regjeringen for sentralisering. Medias faktasjekking forflater det politiske ordskiftet, mener Vedum.

– Vi trenger meningsbrytning. Så får folk selv gjøre seg opp en mening. Det er det politikk handler om.

– Hadde jeg sagt «dagens regjering er en av de mest sentraliserende vi har sett», hadde det ikke blitt faktasjekket. Når slike ordnyanser ettergås, fremstår det litt som flisespikkeri. Det må svares med et politisk motargument, sier Vedum og spør om valgkampens faktasjekking kan skyldes en misforstått reaksjon på «fake news».

– Jeg tror faktasjekkerne svarer på et problem som ikke er så stort i Norge. Norsk politikk er veldig ordentlig.

NRK forsvares av forsker

«Detektor» har også faktasjekket SV-leder Audun Lysbakkens uttalelse om at 98.000 barn lever i fattigdom og Venstre-politiker Rebekka Borschs påstand om at vannscootere er mer høylytte enn fritidsbåter. I siste sending ble Ap-leder Jonas Gahr Støres utsagn om at «optimismen i distriktene har gått ned» ettergått. Detektor og redaksjonen i faktisk.no, et samarbeid mellom VG, Dagbladet, NRK og TV 2, konkluderer med at påstanden er «delvis feil».

– Det er Støres politiske vurdering etter å ha møtt folk. Det lar seg vanskelig faktasjekke, sier Vedum.

Men seniorforsker i statsvitenskap ved Bygdeforskning, Jostein Vik, som bidro i «Detektor»-sendingen der Støre ble faktasjekket, er uenig. Han mener det er svært positivt at media ettergår politikernes utsagn.

– Hovedpoenget med fakta­sjekkingen er, slik jeg ser det, at vi har politikere som forholder seg nokså løst til fakta. Som forsker tenker jeg at det er flott at media bruker forskning til å ettergå det de sier.

Vik har brukt blant annet surveydata i sin forskning på utviklingen i norsk landbruk.

– Støre tok etter min mening munnen litt for full. Det finnes forskning på optimisme på bygda, og den går ikke ned. Men det skyldes god distriktspolitikk i hele etterkrigstida, og det kunne Støre på vegne av Ap tatt ære for.

– Gjør valgkampen trist

Erling Borgen tror faktasjekk-feberen er importert fra USA.

– I norsk sammenheng synes jeg dette med få unntak blir uinteressant, sier Borgen, som er professor i undersøkende dokumentarisme ved Høyskolen på Lillehammer.

Han kritiserer det han mener er faktasjekking av til dels uviktige politiske påstander.

– Denne valgkampen er en av de tristeste jeg har sett. Den har i realiteten handlet om to ting: Hva Sylvi Listhaug finner på, og meningsmålinger som går opp og ned, sier Borgen og oppfordrer faktasjekkende journalister til å heller skrive om samfunnsutfordringer og avsløre makt enn å skape metadebatter.

– Nesten en million velgere sitter på gjerdet. Jeg tror noe av grunnen til det er en valgkamp som dreier seg om uviktig faktasjekking.

Han advarer om at faktasjekkingen gjør valgkampen uengasjerende:

– Mye av det forflater valgkampen og den politiske debatten.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk