Mandag 4. september 2017
DRAPSVÅPEN: Dette bildet skal vise Nord-Koreas statsleder Kim Jong Un inspisere en hydrogenbombe som lastes inn i et interkontinentalt missil. Søndag detonerte Nord-Korea en bombe med så stor sprengkraft at det kan ha vært en hydrogenbombe. Foto: KCNA/AP/NTB Scanpix
Søndagens eksplosjon er på størrelse med en hydrogenbombe:
Skryter av ny bombe
Anne Strømmen Lycke
BOMBE: Nord-Korea sprengte søndag morgen en atombombe på hele 120 kilotonn, sju ganger større enn Hiroshima-bomba. Nabo­landene reagerer med skrekk.

Nord-Korea

En enormt kraftig eksplosjon skapte søndag formiddag rystelser langt inn i Kina. Seks sekunder over slaget tolv lokal tid fyrte nordkoreanske myndigheter av en spreng­ladning som ble målt til 5,8 på Richters skala.

Selv hevder Nord-Korea at bomba var en hydrogenbombe, og at den er plassert i et stridshode som kan monteres på et interkontinentalt missil.

Prøvesprengningen skjedde i et underjordisk anlegg 65 kilometer fra grensa til Kina, og sprengkraften i bomba må derfor måles i rystelsene den skapte i jordskorpen. Det norske forskningsinstituttet Norsar anslo søndag at bomba tilsvarte 120 kilotonn TNT, altså 120.000.000 kilo dynamitt, åtte ganger større enn Hiroshima-bomben.

– Bare basert på spregningssignaturen så kan vi ikke si om dette var en hydrogenbombe eller ikke. Men størrelsen på eksplosjonen tilsier at det kan være snakk om det, sier direktør i Norsar, Anne Strømmen Lycke, til Klassekampen.

Fakta

Atomvåpen i Korea

• Nord-Korea har gjennomført seks vellykkede atomprøvesprengninger, den siste klokka 05:30 norsk tid søndag.

• Eksplosjonen tilsvarte 120 kilotonn TNT og var minst seks ganger større enn forrige prøvesprengning.

• Prøvestansavtalen som forbyr alle atomprøvesprengninger, ble forhandlet ferdig i 1996, men har ennå ikke trådd i kraft.

• USA er blant landene som har signert, men ikke ratifisert avtalen, sammen med Kina.

Verdens kraftigste våpen

Hydrogenbomber skiller seg fra førstegenerasjons atom­våpen ved at de fungerer ved fusjon – sammensmelting av hydrogenatomer. Denne prosessen krever ekstremt høy varme, ifølge Store norske leksikon en «antennelsestemperatur på cirka 50 millioner grader celsius»

Det er mulig ved å først skape en kjernefysisk eksplosjon. Hydrogenbombene funderer ved at det først går av en «vanlig» atombombe, som så setter i gang fusjonsprosessen. Det skaper igjen enorme mengder varmeenergi.

Det var Sovjetunionen som fyrte av den største hydrogenbomba som har blitt detonert. «Tsar-bomba» ble sluppet over Novaja Semlja i russisk Arktis 30. oktober 1961, og er den til nå største menneskeskapte eksplosjonen i historien. Bomben lagde en ildkule som var 8 kilometer i diameter og påførte dødelige brannskader i en radius på mer enn 100 kilometer. Bomben tilsvarte 50 metatonn TNT, 2500 ganger større enn den bomba som Nord-Korea fyrte av søndag.

Kan få svar innen noen uker

Dersom et land behersker teknologien, gjør hydrogenbombene det mulig å lage langt mer ødeleggende atomvåpen. Hydrogenbombene gjør det også mulig å få mye større sprengkraft inn i et mindre stridshode, noe som gjør atomvåpen-missilene langt mer truende.

Det er ennå for tidlig å si om Nord-Korea har klart å lage en hydrogenbombe, sier Anne Strømmen Lycke i Norsar. Det kan likevel hende at de neste dagene vil gi svar. Dersom gasser fra eksplosjonen lakk ut av det underjordiske anlegget, vil det være mulig å måle i luften i landene rundt Nord-Korea.

– Det vil ta tid å verifisere om det var en hydrogenbombe, alt fra noen døgn til kanskje så lenge som mellom 14 dager og en måned.

Det er likevel sikkert at det nordkoreanske atomvåpenprogrammet har tatt en lagt steg videre. Bomben er over seks ganger så stor som den landet prøvesprengte 9. september i fjor.

Fordømt av verden

Både Kina og Russland fordømmer prøvesprengningen, og ber om nye samtaler med myndighetene i Nord-Korea.

Samtidig har Sør-Korea og Japan tatt til orde for total isolasjon av landet.

Den sørkoreanske presidenten Moon Jae-In tok ifølge nyhetsbyrået Yonhap til orde for «et hardest mulig svar», mens den amerikanske nasjonale sikkerhetsrådgiveren Herbert R. McMaster i en telefonsamtale søndag bekreftet at USA vil besvare et atom­angrep mot Japan med sine egne atomvåpen.

Russlands president Vladimir Putin oppfordrer til «direkte dialog», og advarte mot «provokasjoner, press og krigersk retorikk».

magnusl@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
SKARPT: USAs president og Nord-Koreas leder sparer ikke på kruttet i omtale av hverandre. Få tror likevel det er reell fare for atomkrig.
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk