Klassekampen.no
Fredag 1. september 2017
Flommer over: Harvey er en ganske ordinær tropisk orkan, men konsekvensene av den har blitt forverret av klimaendringene, skriver Marit Simonsen. Foto: Chris Granger, AP/ NTB scanpix
Ekstremvær som Harvey forverres av menneskeskapte klimaendringer.
Harveys lærepenge

Bildene har flommet over oss. Houston, amerikanske kystbyer og lavtliggende strøk langs Mexicogolfen har siden helgen vært rammet av et tropisk lavtrykk som tidvis har vært sterkt nok til å kunne kalles en orkan. Det er mye snakk om ekstremvær når klimaendringenes effekter omtales. Vi får flere stormer, og de blir verre, sies det. Hundreårsflommene kommer med fem års mellomrom. Hetebølgene dreper flere.

Harvey er en ganske ordinær tropisk orkan, men flere av konsekvensene har blitt betydelig forverret av klimaendringene, ifølge klimaforsker Michael Mann. Denne forverringen gir oss en lærepenge om hva klimaendringene bringer med seg for deg og meg.

Den første faktoren er havnivået. Varmere vann tar større plass enn kaldere vann, og følgelig har havnivået i Houston-regionen steget med 15 cm de siste tiårene. Når det kommer store mengder vann er det åpenbart at krana ikke trenger å tappe like mye før det renner over. En annen sentral faktor er at atmosfæren er varmere. Mer varme er lik mer fuktighet i atmosfæren, som igjen fører til mer nedbør. I tillegg er selve sjøen varmere, og den er varmere dypere ned. Dette fôrer tropiske stormer med energi.

En siste faktor som har vært nevnt, men som er noe mer usikker, er at klimaendringene har bidratt til å skape «stasjonære værsystemer», hvor vær ikke bare passerer over et sted, men blir stående og påføre mer av det samme på det utsatte stedet. Den vedvarende hamringen over Houston var med på å gjøre Harveys effekter så drastiske, og nyere forskning tyder på at globale temperaturendringer bidrar til dette.

Så hva skal vi her i det kalde nord lære av Harvey? Det er fristende å tenke at noen graders oppvarming her til lands bare gir oss til et mer behagelig klima. Det er i alle fall en vanlig vits å dra: «Jeg trives bedre med regn enn med snø! Noen grader varmere om sommeren gjør meg heller ingenting. Kanskje blir Tynset mer som Tyskland? Kristiansand mer som Cannes?»

Men, nei, det er en altfor enkel forståelse av klimaendringene. Klimaendringenes konsekvenser kommer ikke som et jevnt teppe med nedbør eller som noen grader ekstra med varme vi kan hente ut hver måned. Ujevnheten i temperaturforandringer over kloden er grunnen til at Carl I. Hagens påstand om at det var varmere på Island i vikingtiden betyr så lite. Ja, det var varmere der da, men snitt-temperaturen på kloden var fremdeles lavere. Nå holder kloden på å bli varmere i snitt også, og oppvarmingen fordeler seg ikke jevnt. For Norges del vil den største temperaturendringen sannsynligvis finne sted i Finnmark, der samfunnet må legges drastisk om hvis temperaturene endrer seg og lager vann heller enn is.

Klimaendringene kommer nemlig i klumper. Orkanene blir verre, tørken blir verre, ørkenene blir større, hetebølgene blir varmere og seigere, kuldefrontene blir hardere og skarpere og temperaturen tiltar i veldig ujevne drag. Endringene rammer ulikt på kloden, men i dette tilfellet betyr det ikke at vi i det privilegerte nord slipper billig unna.

Vår infrastruktur er bygget med utgangspunkt i prediksjoner og forutsigelser basert på været slik det har vært. Vi har regnet ut at kvaliteten på veier og grunnmurer er grei nok for å bli rammet av en hundreårsstorm hvert hundrede år. Men når slike stormer kommer oftere, og de mindre stormene blir mer intense, er ikke de norske hus og hytter dimensjonert for å tåle det – i hvert fall ikke oftere, og forsikringsselskapene har ikke tatt høyde for det.

Norges svabergkyst skal ikke omskapes til riviera. Norge må ty til stål og stein for å sikre infrastruktur, hindre erosjon og sikre de ressursene vi har mot klimaendringene. Klimaendringene kan sikkert by på noen nye gleder, men det vil koste enormt å tilpasse seg.

Ordet «orkan» kommer ifølge Store norske leksikon fra Maya-sivilisasjonens skapergud Hurakan, som etter fortellingen blåste vekk deler av havet og dermed skapte tørt land. Selv om det frister å skylde på lunefulle guder som velter sine stormende vær over oss, må vi anerkjenne vår rolle i å skape dette været. Vi kan ikke bare be til gudene, vi må selv bidra og selv være forberedte.

Bremser vi ikke klimaendringene, gjør vi det vanskeligere for oss selv.

marit.simonsen@gmail.com

Øystein Heggdal, Marit Simonsen, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 13. september 2017 kl. 10.56

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk