Klassekampen.no
Fredag 1. september 2017
Bekreftelse
Lengselen etter positiv feedback
Livet

Psykolog Peder Kjøs skriver om det personlige og nære.

Folk blir så glade for gode tilbake­meldinger. Selv overflatiske kommentarer kan løfte humør og pågangsmot.

En av de unge damene på jobben hadde sagt til Vera (61) «Du er skikkelig kul med de nye brillene, Vera!» Den lille kommentaren ga Vera en etterlengtet følelse av å være inkludert i det unge miljøet i avdelingen. To år seinere kunne hun fortsatt kose seg over brille-kommentaren og kjenne på tryggheten den hadde gitt. Hvordan kan en så liten tilbakemelding har så stor kraft?

Positiv feedback er å få øye på noe å verdsette i andre, og i tillegg formidle det på en eller annen måte. Vi tenker ofte på feedback som informasjon om hva man får til, hva som må gjøres annerledes, hva som er bra. Men behovet for positiv tilbake­melding er like mye et relasjonsbehov som et informasjonsbehov, fordi gode tilbakemeldinger gir en opp­levelse av å bli sett. Positiv feedback bygger tillit og fellesskap, i tillegg til å gi oss informasjon om hvor vi står med tanke på en gitt oppgave.

Jeg vil påstå at relasjonsdimensjonen ofte er den viktigste. Et lite dykk inn i de grunnleggende menneskelige behovene kan hjelpe oss til å forstå dette.

«Barnets følelse av jeg er sterkt påvirket av hvordan det får høre med i et vi», sier psykiateren Daniel Siegel. Før alt annet kommer behovet for å være med i fellesskapet, behovet for tilknytning, opplevelsen av å høre sammen med noen. Utviklingen av et sosialt fungerende individ hviler på hvordan barnet blir tatt imot i ulike vi – hjemme, på skolen og andre arenaer.

Men behovet forsvinner ikke med alderen, også vi voksne trenger å merke at «jo da, de liker meg; jeg hører med, bidragene mine blir verdsatt».

Parallelt med fellesskapsbehovet er vi utstyrt med en nesten ustoppelig individuell mestringstrang, som er tydelig fra starten av livet. Babyer griper begjærlig alt de kommer over, toåringen vil «gjøre selv», seksåringen er i naturlig lærings­modus. Alle mennesker er på jakt etter mestringsområder, alle trenger å få lov til å bidra og bli verdsatt for sine bidrag, uavhengig av hvor store eller små de er.

Tilbakemeldinger er attraktive fordi de snakker både til fellesskaps­behovet og til behovet for selvstendig mestring. Når vi gir og mottar positiv feedback vokser båndene mellom oss, relasjonene og felles­skapet styrkes. Selv de overflatiske kommentarene har en undertekst som sier «Jeg ser det gode i deg» slik at vi tar det imot som en bekreftelse på et dypere plan, slik Vera gjorde. Og selv den minste lille kommentar eller oppmuntrende blikk kan gi akkurat den støtten vi trengte for å våge mer. Samtidig vil tilbakemeldingene ofte gi verdifull informasjon som underbygger de individuelle særtrekkene og bidragene. Den vanligste formen for tilbake­melding er det vi kan kalle enkel feedback – at du med få ord gir uttrykk for at du verdsetter noe eller har tiltro til noen. Som å si til en kollega «Bra jobba!», eller å rope til 10-åringene idet de går på banen for å spille kamp «Dette får dere til, jenter!» Slik enkel og kort feedback kan virke triviell, men bidrar ofte til å sette mot i folk og skape god stemning.

Men noen ganger vil enkel feedback virke litt tom eller hul, man ønsker seg mer kjøtt på beinet – «Fint at du syntes det var bra jobba, men hva var det du syntes var bra?» Spesifisert feedback innebærer å gi mer informasjon: «Jo, jeg syntes referatet ditt fanget opp akkurat det som var sentralt uten at nyansene forsvant, slik at det blir et viktig dokument å ta med videre.»

Det gjør godt å bli litt matet med informasjon om verdien i et stykke arbeid. Spesifiseringene styrker tiltroen til egen mestring, spesielt når det er noe man har lite erfaring med og er usikker på.

Spesifisert feedback kan faktisk også bidra til å gjøre folk oppmerksomme på styrker eller ferdigheter de ikke var helt klar over selv. Som i denne samtalen mellom to syke­pleier-kollegaer:

«Det har slått meg at du er modig i jobben, Nina!» «Å, er det sant? Hva tenker du på da?» «Jo, du går liksom inn i de vanskelige situasjonene uten å nøle. Du skjønner når pasienten er fortvilt eller redd og da tar du et skritt fram og tør å være direkte, jeg tror det er veldig trygt for folk». «Tusen takk, det har jeg egentlig ikke tenkt over!»

Nina fortalte seinere at denne lille samtalen hadde gjort henne klar over sitt eget mot og betydningen av å tørre å gå nær pasientene, i tillegg til økt fortrolighet med kollegaen som ga tilbakemeldingen. Spesifisert feedback kan gi folk en opplevelse av ikke bare å bli sett, men funnet.

Mange strever med å ta imot spesifiserte tilbakemeldinger; de blir kanskje skamfulle eller irritable og får lyst til å skifte samtaleemne fortest mulig. Det er leit å på denne måten gå glipp av den psykologiske næringen som ligger i tilbake­meldingen.

Det kan være lurt å reflektere over hvorfor det har blitt sånn og kanskje også trene på å ta imot, ved å stoppe opp og forsøke bevisst å ta inn og tygge på tilbakemeldinger, i stedet for å føyse dem bort.

Noen ganger ønsker vi bare at andre skal høre på oss. Den eneste tilbakemeldingen vi trenger, er å bli forstått. Vi pleier ikke å tenke på lytting som feedback, men det er det. God lytting er kanskje den viktigste formen for feedback i ordets dypeste forstand: Jeg forsøker å se, høre og ta innover meg dine tanker, følelser og reaksjoner, og jeg viser det ved å lytte aktivt.

Den anerkjennelsen vi erfarer når vi merker at andre er villige til og i stand til å leve seg inn i følelsene våre (i hvert fall et stykke på vei), er noe av det mest lindrende og beroligende vi mennesker kan oppleve.

Tenk deg at du snakker med en god venn etter en opprivende dag på jobb, hvor du helt urettmessig ble anklagd for en grov feil. Historien renner ut av deg, du er full av frustrasjon. Hva trenger du i en slik situasjon? I første rekke trenger du at vennen din lytter, spør og er opptatt av å forstå hvordan det var for deg. Følelser faller til ro når de blir satt ord på og forstått. Du blir litt reparert, liksom, når vennen din gyldiggjør opplevelsen ved å la deg dele historien og lytte ordentlig. Og først da blir du i stand til å ta imot eventuelle råd om hvordan du kan håndtere det som skjedde. Hvis rådene hadde kommet med én gang ville du antakelig kommet i forsvar, som regel føler vi oss mest sett ved å bli møtt med forståelse først, derfor oppleves god lytting som feedback.

Vi ønsker alle å bety noe i andre menneskers liv. Dette springer ut av det eksistensielle faktum at vi er med­ansvarlige for hverandre – livet er relasjoner. Derfor trenger vi å kunne berøre andre. Det er stor tilbake­meldingskraft i å merke at den andre blir beveget av historien din, eller noe du gjør. At ordene eller handlingene dine har kraft til å vekke emosjonalitet, bekrefter din menneskelighet og forbindelse med andre. Å vise det når du blir berørt av et annet menneske – så sant det er mulig i situasjonen – er viktig tilbakemelding.

De gode bekreftelsene kan ta mange former, og vi avslutter med et par eksempler på indirekte tilbake­meldinger:

Da døtrene mine var tenåringer, var de innimellom på besøk i klesskapet mitt og lånte klær. Jeg opplevde det som en god bekreftelse at de var villige til å gå rundt i offentligheten kledd med assosiasjoner til mamma.

Administrerende direktør for en stor produksjonsbedrift måtte sitte på kontoret og jobbe et par fine helger i juni, på grunn av en vanskelig sak for bedriften. En av de ansatte (ikke fra ledergruppa, men fra «gølvet») hadde fanget opp sjefens merarbeid og banket lørdag formiddag på hans kontor, med to krone-is i hånda. «Jeg tenkte du kunne trenge en ispause i arbeidet. Vil du ha sjokolade eller jordbær?» De to ble sittende og prat om været, om firmaet og om løst og fast et kvarters tid, før den ansatte takket for seg og gikk ut i sola. Sjefen satt igjen med en fortumlet følelse av å ha blitt overraskende sett og verdsatt, og med en varm følelse for sine ansatte. Han jobbet videre med glede og fornyet kraft.

guro.oiestad@psykologi.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 13. september 2017 kl. 10.57

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk