Klassekampen.no
Fredag 1. september 2017
UTSLETTELSE: Atombomben har truffet den japanske byen Hiroshima i august 1945. Dette satte en støkk i enkelte av verdens ledende forskere, som så den enorme faren bomber med en slik kraft utgjorde. Menneskene kunne rett og slett utslette seg selv. foto: AFP/NTB scanpix
Apokalypse
Er enden endelig nær?
HVEM ER FARLIGST? President Ronald Reagan har fått dommedagsklokka nærmere midnatt enn det hans etterfølger Donald Trump så langt har klart.
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Står menneskeheten virkelig på randen av dommedag, slik dommedagsklokka indikerer? Nei, faren var større på 1980-tallet, sier sikkerhetseksperter.

Da støvet hadde lagt seg etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki i 1945, var en gruppe av verdens ledende forskere innen atomfysikk og sikkerhetspolitikk så sjokkerte at de dannet stridsskriftet Bulletin of the Atomic Scientists, som skulle forklare faren for atomkrig til verden. Albert Einstein og atom­bombens far, Robert Oppenheimer, var blant initiativtakerne.

Siden 1947 har forskergruppa jevnlig presentert en «dommedagsklokke» som indikerer hvor tett menneske­heten er på den totale utslettelsen.

Det foreløpige lavpunktet inntraff i 1953, da USA og Sovjetunionen testet sine hydrogenbomber – den gangen sto klokka på to minutter på midnatt.

I januar i år stilte forskerne klokka igjen: Nå står den på to og et halvt minutt på død og ødeleggelse – så ille har det ikke vært på 60 år. Ifølge forskerne skyldes den overhengende faren en kombinasjon av klima­endringer, atomvåpen, cyberangrep, manglende tro på vitenskap … og Donald Trump.

– Folk har glemt alvoret fordi atomvåpen ikke har blitt brukt på så mange år, og mange tror derfor at de ikke vil bli brukt noen gang, sier formannen for rådet for Bulletin of the Atomic Scientists, Lawrence Krauss, som er professor i teoretisk fysikk, i et stort intervju i den danske avisa Information.

– Det er en tragisk feiltakelse.

Fysikkprofessoren er nervøs. Men hvor redde skal vi være?

Dommedag var nærmere i 1983

– Det er ingen grunn til å få panikk, sier Henrik Ø. Breitenbauch, som er leder av Senter for militære studier ved Københavns universitet.

– Verden er mindre farlig i dag enn i 1983, og vi er mye, mye tryggere enn vi var i 1953.

Han får støtte fra to andre danske sikkerhetsforskere som Information har snakket med: Dommedags­klokka går feil. Menneskeheten var mye nærmere å utslette seg selv på 1980-tallet.

– Selv om vi tar klima og andre ting med i betraktningen, er vi betydelig lenger fra ragnarok enn under den kalde krigen, sier Peter Viggo Jakobsen, som er første­amanuensis ved Forsvarsakademiets institutt for strategi.

Ifølge Jakobsen beveger verden seg lenger vekk fra dommedag. Alle atomvåpnene skaper paradoksalt nok en viss stabilitet – den som bruker et atomvåpen, vil garantert bli rammet av det samme – globaliseringen har flettet landene tettere sammen økonomisk, de ideologiske forskjellene mellom stormaktene har blitt mindre, og synet på krig har blitt mer negativt. Derfor bør vi ikke forvente at Putin invaderer de baltiske landene eller at Nord-Korea går til krig med USA.

– Russerne og nordkoreanerne vet at det er ting de ikke kan gjøre. Alle parter er interessert i å holde det på et kontrollert nivå, sier Peter Viggo Jakobsen, som kaller dommedagsklokka «alarmistisk».

– De pisker opp en stemning. Allerede før Trump begynte å gjøre noe, stilte de klokka. Det er en politisk markering.

Henrik Ø. Breitenbauch er delvis enig: Ja, verden har blitt tryggere siden 1980-tallet, men de siste fem årene har spenningene vokst.

– Det stemmer, med mindre det oppstår tekniske misforståelse, men dagens sikkerhetspolitiske situasjon – siden russerne tok Krim – forsterker risikoen for misforståelser og feiltakelser, sier Breitenbauch.

Men ifølge Ole Wæver, som er professor i internasjonal politikk ved Institut for Statskundskab ved Københavns Universitet, går ikke klokka helt feil.

– Det er lett å drive gjøn med dette, men det er jo virkelige scenarioer. Det er god grunn til å stille klokka nærmere midnatt.

Kunstig intelligens

Men framtidas eksistensielle trussel kommer kanskje ikke fra en bombe – men fra en algoritme.

Fysikeren Stephen Hawking og teknologientreprenøren Elon Musk har lenge advart om farene ved kunstig intelligens.

Et av problemene er beskrevet av den svenske filosofen Nick Bostrom fra Universitetet i Oxford i boka «Superintelligence», det såkalte «kontrollproblemet»: Hvordan sikrer vi at superintelligente maskiner arbeider for menneskets beste, og ikke ved en feil utsletter menneskeheten fordi det tilfeldigvis er mest rasjonelt å bruke alle hydrogenatomene våre til noe annet?

Og hva med krigsroboter? Så seint som i denne uka signerte 116 av verdens ledende dataeksperter et brev til FN som advarer mot å bruke roboter til krigføring. Wæver er enig i at atomkrig er mindre realistisk – men nå har vi i tillegg fått trusselen fra kunstig intelligens:

– Kunstig intelligens er et voksende forskningsfelt, og vi må forholde oss til det. Vi kan ikke lukke øynene og si: «Det er sprøtt.»

modernetider@klassekampen.no

© Information

Oversatt av Lars Nygaard

Artikkelen er oppdatert: 13. september 2017 kl. 10.59

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk