Fredag 1. september 2017
TEST: Den franske presidenten Emmanuel Macron er upopulær og fremmer upopulære reformer, men han har flertall i parlamentet. Nå skal endringene i arbeidsloven bankes igjennom på mindre enn en måned. Foto: STEPHANE MAHE, AFP/NTB scanpix
Styrkeprøve for Macron
Edouard Philippe
HASTVERK: Emmanuel Macron leverer som lovet en omfattende reform av den franske arbeidsloven. Den skal tre i kraft bare en måned etter at den blir lagt fram.

FRANKRIKE

Den franske presidenten Emmanuel Macron har begynt reformen av fransk arbeidsliv. Macron gikk til valg på løfter om å gjøre det ingen liberale presidenter har greid før ham: å liberalisere de omfattende franske arbeidsmarkedslovene.

Reformen ble lagt fram av statsminister Édouard Philippe i går ettermiddag, men allerede før detaljene var kjent var det klart at en del av den franske fagbevegelsen vil gå til streik.

– All vår frykt blir nå bekreftet, sa lederen for fagorganisasjonen CGT, Philippe Martinez, i en uttalelse i går.

Han oppfordret «arbeidere, pensjonister og unge folk til å gå ut i gatene 12. september», dagen da CGT og fagorganisasjonen Solidaires planlegger demonstrasjoner.

Fakta

Macrons arbeidslivsreform:

• Den franske presidenten Emmanuel Macron lovet i valgkampen å gjennomføre en omfattende reform av den franske arbeidsloven.

• Den innebærer blant annet fjerning av fagforeningenes forhandlingsrett i små bedrifter, oppmyking av det franske oppsigelsesvernet og styrking av bedriftsledelsen og ansattes rett til å inngå avtaler som går utenfor lovens maksimalbestemmelser for arbeidstid.

• To fagorganisasjoner går til streik, mens tre andre aksepterer reformen.

• Macron har flertall i parlamentet, og lovforslaget blir trolig vedtatt.

Lang liste med

Deler av Macrons reform var kjent allerede på forhånd. Avisa Liberation kunne melde en del av de mest sentrale punktene allerede i morgentimene i går. Reformen består av 36 lovendringer. Flere av dem oppsummeres på denne måten i avisa:

• Mye av reformen går ut på å gjøre det enklere å si opp ansatte, og statsminister Édouard Philippe brukte velkjente argumenter da han begrunnet oppmykningen.

– En sjef i et lite firma, eller en utenlandsk investor, ser på dagens arbeidslov som et hinder for å ansette, sa Philippe.

Franske arbeidsgivere må i dag betale kompensasjon til ansatte som sies opp. Den ordningen skal begrenses. Det skal gjøres lettere å si opp ansatte dersom bedriften har økonomiske problemer. Samtidig skal kompensasjonen ved usaklig oppsigelse heves.

I bedrifter med mindre enn 20 ansatte skal bedriftsledelsen nå kunne forhandle direkte med de ansatte, uten at fagforeningene er representert. I bedrifter med opp til 50 ansatte skal ledelsen kunne forhandle direkte med alle ansatte som ikke er med i en fagforening. Ifølge den franske storavisa Le Monde gjelder dette omtrent seks millioner arbeidstakere i Frankrike.

Det vil bli lettere for bedrifter å inngå avtaler med lokale fagforeninger om såkalte konkurransedyktighetsavtaler, om unntak i arbeidstidsbestemmelser, arbeidssted og lønn.

Demonstrerer ikke

Frankrikes største fagorganisasjon, den sosialdemokratiske hovedsammenslutningen CFDT, er ifølge generalsekretær Laurent Berger «skuffet» over reformen, men vil likevel ikke gå til streik eller demonstrasjoner.

– Regjeringen har bommet på målet og gått glipp av muligheten til å styrke den sosiale dialogen, sa Berger til Le Monde i går ettermiddag.

Det radikale venstresidepartiet La France insoumise fordømmer på sin side reformen og oppfordrer til motstand.

– Dette er et planlagt angrep på arbeidsloven, sier Alexis Corbière, parlamentariker for partiet.

La France insoumise oppfordret folk til å delta i fagforeningene CGT og Solidaires demonstrasjon 12. september og vil i tillegg arrangere sin egen demonstrasjon den 23. samme måned.

Demonstrantene har dårlig tid. Macrons parti har flertall i parlamentet, og statsminister Philippe sa i går at loven vil «tre i kraft før utgangen av september», altså knappe fire uker etter at lovforslagene ble lansert.

Laber oppslutning

Macron gjør det stadig dårligere på målingene, til tross for at han vant et overveldende flertall i parlamentet i valget i juni. 12. august publiserte byrået Ifop en måling som viste at bare 36 prosent av franskmennene støtter presidenten. Det er lavere enn både François Hollande og Nicolas Sarkozy på tilsvarende tidspunkt i presidentperioden.

Harris Interactive publiserte tirsdag en måling som viser at bare 46 prosent stoler på Macron, og BBC gjengir en måling som viser at 60 prosent av velgerne er uenige i Macrons reformforslag. Likevel sier ni av ti franskmenn av arbeidsloven må reformeres.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk