Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Norsk Telegrambyrås historie viser at mediene alltid har vært under press fra makthaverne. Fake news er ikke noe nytt, sier forfatter:

150 år i pressens tjeneste

HistorieIngrid Grønli Åm1. september 2017

Hardt press: – Med små ressurser har NTB store deler av sin historie gjort en fabelaktig jobb, sier forfatter Alf R. Jacobsen. Her ser vi NTBs innenriksredaksjon i sving under stortingsvalget i 1933. Foto: NTB scanpix

I dag fyller NTB 150 år. – Byrået har hatt en enorm betydning for pressen og det norske samfunnet, sier forfatter Alf R. Jacobsen.

Hvis du kikker nøye på bylinesignaturene under sakene i denne avisa, vil du se at ikke alt er skrevet av avisas egne journalister. Under noen saker står det «NTB». Bak disse bokstavene står Norsk Telegrambyrå, Norges største nyhets- og bildebyrå, som siden 1. september 1867 har levert nyheter til norske medier.

• Yngre velgere ser mindre valgprogrammer på tv • Partiene satser mer på sosiale medier som Snapchat

Valgkamp går til nettet

MedierJonas Brække1. september 2017

Forgubbing: De som følger valgkampen på tv blir stadig eldre. De politiske partiene svarer med å legge mer ressurser i sosiale medier. Her lager Ap en video til partiets Facebook-side, med Jonas Gahr Støre sammen med veteranene Yngve Hågensen, Thorbjørn Berntsen og Gro Harlem Brundtland. Foto: John Trygve Tollefsen

Yngre velgere går til Snapchat og Instagram framfor å se valgkamp på tv. TV 2s valgstudio har mistet nesten halvparten av seerne mellom 20 og 49 år siden 2013.

Stortingsvalget 2017 vil bli husket som valget hvor partiene for alvor gjorde inntog på sosiale medier som Facebook, Instagram og Snapchat. For å nå fram til særlig de yngre velgerne, har partiene satset mer penger og ressurser på å ansette eksperter som kan vinne valgkampen i de digitale kanalene.

Apokalypse

Er enden endelig nær?

Moderne tiderChristian bennike1. september 2017

Står menneskeheten virkelig på randen av dommedag, slik dommedagsklokka indikerer? Nei, faren var større på 1980-tallet, sier sikkerhetseksperter.

Da støvet hadde lagt seg etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki i 1945, var en gruppe av verdens ledende forskere innen atomfysikk og sikkerhetspolitikk så sjokkerte at de dannet stridsskriftet Bulletin of the Atomic Scientists, som skulle forklare faren for atomkrig til verden. Albert Einstein og atombombens far, Robert Oppenheimer, var blant initiativtakerne.