Klassekampen.no
Torsdag 31. august 2017
KoLindromet: Det er mye kolin i soya, men det nytter ikke å stappe i seg soyabønner om man lider av kolinmangel. Her fra innhøsting av soya i Brasil. Foto: Yasuyoshi Chiba, AFP/ NTB scanpix
Ernæringslære
Kolin er stoffet du ikke visste at du manglet.

Medisin

Husker du da ernæring var enkelt? Da det fantes enkle kostråd du kunne følge, og bare du fikk i deg nok brød, fisk, frukt og grønt, så var det greit? Slik er det ikke lenger. Forskerne oppdager stadig nye ting som gjør bildet mer komplisert. For eksempel at en kalori ikke lenger er en kalori, fordi de omsettes ulikt i kroppen – og at omsetningen avhenger av hva du ellers spiser, og ikke minst av den indre bakteriefloraen din.

Nå har vi fått en ny ting å bekymre oss for: om vi får nok kolin. Ifølge forskere får i hvert fall ikke amerikanere flest nok – kun ti prosent av dem får tilstrekkelige mengder. Og enda færre har nok hørt om dette stoffet, som likevel er svært viktig.

Epigenetisk nøkkelstoff

Kolin er blant annet viktig for fettomsetningen. Mangel på kolin hos gravide kan også hemme foster­utviklingen, fordi stoffet er essensielt for den epigenetiske reguleringen, mekanismen som bestemmer hvilke gener som skal skrus av og på. Vi har jo alle genene våre i absolutt alle celler, så det er viktig at ikke for eksempel tarmcellegener aktiveres i hjernen.

Mangel på kolin kan forstyrre de epigenetiske prosessene. Men det hjelper ikke nødvendigvis å spise mer kolin, som finnes i blant annet egg, kjøtt, soyabønner, fisk, blomkål og melk. Det kan til og med være farlig. Problemet er nemlig at tarmbakteriene våre kan spise opp kolinen vår, og bare etterlate avfallet, som attpåtil er giftig.

Tarmene balanserer

Dette kommer fram i et forskningsarbeid (Cell Host & Microbe) ved University of Wisconsin-Madison. Her har de utstyrt mus med ulike bakteriefloraer. Noen spiser koliner, og noen ikke. Og de fysiologiske forskjellene ble merkbare: Musene som ble «frastjålet» kolin ble fetere, endte opp med metabolske sykdommer (som diabetes) og fikk unger med hjerneskader. De som fikk ha kolinene sine i fred, forble friske og fikk uskadde unger.

Dette var forsøk gjort på mus, men fysiologisk sett er de ikke så forskjellige fra oss, og det er allerede studier som tyder på at kolinmangel kan gi helseproblemer for mennesker. Og forskerne anslår som nevnt at hele 90 prosent av befolkningen lider av kolinmangel. Men det nytter altså ikke å proppe seg med soyabønner eller melkeprodukter. Kolinbalansen er det først og fremst tarmbakteriene som avgjør.

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. september 2017 kl. 10.38

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk