Torsdag 31. august 2017
FORSVAR: Regjeringstilhengere mener opposisjonen og USA vil kvitte seg med president Nicolás Maduro for å ta kontroll over Venezuelas nasjonaliserte olje­ressurser. Bildet er fra en markering i Caracas tidligere i august. Foto: Ariana Cubillos, AP/NTB scanpix
Ambassadesjef mener Norge må løfte fram kritikk av Venezuelas opposisjon:
Brende får Venezuela-refs
Nicolás Maduro
REAGERER: Ambassadesjef Yudith Guerrero mener Norge fronter en ensidig beskrivelse av den politiske konflikten i Venezuela.

Venezuela

Økonomisk krise, mangel på matvarer og medisiner, og en politisk konflikt som har kostet minst 120 mennesker livet siden april, har satt regjeringen til Nicolás Maduro under hardt internasjonalt press.

Ikke minst har en rekke land fordømt opprettelsen av en ny grunnlovsforsamling. Forsamlingen er nå Venezuelas øverste maktorgan og sørger for at den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen mister sin politiske makt.

Forrige uke trappet også Norge, gjennom en VG-kronikk av utenriksminister Børge Brende, opp sin Venezuela-kritikk og anklaget regjeringen for «flere autoritære og udemokratiske initiativ». Brende kaller blant annet den nye grunnlovsforsamlingen for «illegitim».

Lignende kritikk ble løftet fram av Norges tidligere Venezuela-ambassadør Bjørnar S. Utheim i Klassekampen forrige uke.

Kritikken har fått Venezuelas toppdiplomat i Norge, ambassadesjef Yudith Guerrero, til å reagere. Hun viser til at grunnlovsforsamlingen har sin legitimitet i grunnlovens artikkel 347–349.

– Hvis man ikke ønsker å se at prosessen har politisk legitimitet, så er det fordi du har inntatt en politisk posisjon, sier hun til Klassekampen.

Fakta

Krisa i Venezuela:

• Flere år med økonomisk krise har økt den folkelige mistilliten til regjeringen til Nicolas Maduro.

• Maduro vant presidentvalget etter Hugo Chavez’ død i 2013.

• I 2015 vant opposisjonen kontroll over nasjonalforsamlingen.

• Maduro anklages for å ta autoritære grep for beskytte egen makt.

• Opposisjonen ønsker å avsette Maduro og har bedt militæret om å vende seg mot presidenten.

• Opposisjonen støttes av USA, som har innført sanksjoner mot Venezuela.

Strid om valg

Guererro mener kritikken føyer seg inn i en dominerende konfliktbeskrivelse som ensidig speiler opposisjonens politiske interesser.

– Jeg er virkelig overrasket over Brendes artikkel. Jeg synes den inneholder noen merkelige elementer.

– Som?

– Han snakker om grunnlovsforsamlingen som illegitim. Men den ble valgt av mer enn åtte millioner i et demokratisk valg, sier hun.

Opposisjonen, som boikottet valget, hevder imidlertid at langt færre deltok. Selskapet Smartmatic, som har ansvaret for valgmaskinene, har hevdet at stemmeantallet ble manipulert oppover med minst én million.

– Fusket dere med valgdeltakelsen for å skape inntrykk av større folkelig støtte?

– Mange ønsker å diskreditere den demokratiske prosessen. Og vi hører mange anklager, men hvor er bevisene? Smartmatic-direktør Antonio Mujica har ikke presentert noen ting. Dette valget ble utført med de samme maskinene som da opposisjonen vant valget til nasjonalforsamlingen i 2015, sier Guerrero.

– Overdriver krise

Regjeringen hevder den nye forsamlingen trengs for å løse en institusjonell krise og stanse volden.

– Framfor å samarbeide, har opposisjonen satset på å felle Maduro. Opposisjonen er voldelig, hevder det finnes en humanitær krise og ber USA om å intervenere. Å støtte en slik linje er ikke dialogens eller fredens vei.

– Så Norge bør også holde opposisjonen ansvarlig?

– Ja, helt kart. Det er greit å kritisere regjeringen, men internasjonalt framstilles opposisjonen som et offer. Veldig få snakker om opposisjonens vold. Hva hadde skjedd her om noen satte fyr på et departement, om gatene ble barrikadert og om folk tennes på fordi de har mørk hud? sier hun.

UD-statssekretær Marit Berger Røsland skriver til Klassekampen at Venezuelas «ledelse med presidenten i spissen holdes ansvarlig», men at «alle parter i konflikten må avstå fra vold».

UD fastholder at grunnlovsforsamlingen er «illegitim» og er klare på at «president Maduro eklatant bryter med demokratiet».

Slakter FN-rapport

Guerrero mener opposisjonen frontes av ledere som Julio Borges og Leopoldo Lopez, som først og fremst representerer rike, hvite eliter.

– Deres største løgn er at de representerer 14 millioner venezuelanere, når de bare er 7,5 millioner. De voldelige protestene har i hovedsak skjedd i sju velstående områder, sier hun.

– Opposisjonen sier regjeringen benekter at det finnes en krise. Gjør dere det?

– Nei, på grunn av oljeprisfall og manglende politisk samarbeid finnes det en økonomisk krise. Men en «humanitær krise», slik opposisjonen snakker om, er noe annet. Et slikt begrep brukes nå for å fremme intervensjonspolitikk, sier hun.

– I en rapport anklager FN Venezuela for systematiske brudd på menneskerettighetene i møte med protestene?

– Rapporten var skjev i sin framstilling og snakket bare om menneskerettigheter for noen få, uten troverdig informasjon. Rapporten ble utarbeidet gjennom telefonsamtaler fra Panama, og kildene mangler gyldighet, sier hun.

– Rapporten villeder det internasjonale samfunnet angående volden som er utført av deler av opposisjonen og overser en mengde informasjon den venezuelanske staten har gitt FN, som beviser opposisjonslederes ansvar i å organisere, promotere og finansiere voldelige handlinger.

Guerrero sier at de som har brutt loven i demonstrasjonene vil straffeforfølges og at det skal «opprettes en sannhetskommisjon som skal bidra til rettferdighet».

Landsforræderi

Hun sier regjeringen hele tida er innstilt på dialog med opposisjonen.

– Vi har aldri fjernet denne muligheten. Dialog og diplomati er alltid veien til fred. Men det er opposisjonen som ikke har ønsket å sette seg ved forhandlingsbordet.

– Men hvorfor skal opposisjonen samarbeide med en regjering og en forsamling som fratar dem politisk makt?

– Nasjonalforsamlingen kan fortsette sitt arbeid i sameksistens med den nye grunnlovforsamlingen. Men de må samarbeide, og det ønsker de ikke.

– Isteden støtter de USAs siste runde med sanksjoner, som rammer hele folket. Opposisjonen inntar dermed en fedrelandsfiendtlig posisjon, sier hun.

I går vedtok grunnlovsforsamlingen at slik støtte kan straffeforfølges som landsforræderi.

«Dette er totalt uakseptabelt og bryter med fundamentale menneskerettigheter», skriver UD.

– Tror på prosjektet

På tross av internasjonal kritikk mener Guerrero grunnlovsforsamlingen har vært en suksess.

– Regjeringen sa at dette skulle være et fredstiltak, og etter opprettelsen har volden stanset, gatene er rolige, og folk jobber.

Nå forbereder både opposisjonens og regjeringens kandidater sine valgkamper fram til regionalvalgene i oktober.

– Så mens de sier at Venezuela er diktatur, kjemper de samtidig om makt i et demokratisk valg.

I tida framover skal grunnlovsforsamlingen jobbe for å grunnlovsfeste sosiale programmer.

– Faren er at ved en regjeringsendring så vil de sosiale programmene være det første de fjerner. Maduro vil beskytte sosiale programmer, og folk på grunnplanet støtter Maduro.

– Målinger viser at bare 20 prosent støtter ham?

– Den beste referansen er oppslutningen til grunnlovsforsamlingen, som signaliserer tro på regjeringens politiske prosjekt, selv om ikke alle nødvendigvis har tro på personen.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
OVER: Partiet vender president Robert Mugabe ryggen og forbereder hans avskjed.
Fredag 17. november 2017
NY BOK: Eks-korrespondent Luke Harding kommer i en ny bok med ville historier og harde anklager mot Donald Trump. Mange av påstandene i boka er svært vanskelig å faktasjekke.
Torsdag 16. november 2017
COUP DE GRÂCE: Veteranene fra frigjøringskrigen vil stanse president Robert Mugabes utrenskninger.
Onsdag 15. november 2017
KEEP CALM: Det blir ingen katastrofe om Stor­britannia går ut av EU uten en handelsavtale. Det mener den britiske økonomen Roger Bootle.
Tirsdag 14. november 2017
SPENT: Libanons «avgåtte» statsminister Saad al-Hariri vender hjem til Libanon om noen dager. Det er uklart hva som vil skje med ham.
Mandag 13. november 2017
SPLID: Mens høyrenasjonalister og anti-fascister tok til gatene på Polens nitti­niende uavhengighetsdag, manet president Andrzej Duda og Donald Tusk til samhold. Men de er uenige om hvordan samholdet skal se ut.
Lørdag 11. november 2017
EGET HUS: Norsk skatteekspert mener EU må svarteliste egne medlemsland om unionen mener alvor med sin kamp mot skatteparadiser. – Det skjer ikke, sier Eva Joly til Klassekampen.
Fredag 10. november 2017
PAPIRTIGER: Donald Trumps tøffe retorikk mot Kina forduftet under presidentens besøk i Beijing.
Torsdag 9. november 2017
VENSTREGLEDE: Democratic Socialists of America jubler etter flere lokale valgseiere. Nå vil de fylle Kongressen med sosialister i 2018.
Onsdag 8. november 2017
FARLIG: – Blokaden mot Jemen rammer et allerede utsultet folk hardt. Saudi-Arabias kronprins Salman driver med en farlig opptrapping, sier professor Nourhan al-Sheikh.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk