Klassekampen.no
Onsdag 30. august 2017
8Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Vi vet ikke det nøyaktige tallet på barn som lever i fattigdom. Men vi vet nok.
Fakta om fattigdom

Barnefattigdommen i Norge øker. Vi vet om de mange mulige konsekvensene hvis vi ikke gjør noe, og de fleste politiske partier er enige om at noe burde gjøres. Det burde være et glimrende utgangspunkt for en god politisk debatt med konkrete resultater. Det er det ikke. I årets valgkamp har barnefattigdom overraskende nok kommet på den politiske dagsorden, men det er verken tiltak eller løsninger som diskuteres.

I den første partilederdebatten uttalte Audun Lysbakken at det lever 98.000 barn i fattigdom i dag. «Delvis feil» konkluderte NRKs program «Detektor» i en mye omtalt faktasjekk like etterpå. De er enige i at disse barna lever i familier med vedvarende lave inntekter og at det øker risikoen for å vokse opp i fattigdom. Men det er ikke er statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom lav inntekt og fattigdom, mener NRK.

Faktasjekkere har blitt en ny aktør i valgkampen. Mediene ønsker objektive tester på om politikerne snakker sant. Det er en god idé å sjekke om påstander i valgkampmateriell og debatter er riktige, men det finnes ikke alltid klare og objektive svar.

Ofte brukes tall og statistikk som sannhetsvitne, men de forteller sjelden hele sannheten. Teoretiske definisjoner dekker ikke alt, og hvilke tall og teorier som velges er subjektive. Konklusjonene i faktasjekkene vil ofte være avhengig av valgene som gjøres av dem som gjennomfører dem.

I juli presenterte to forskere fra London School of Economics en oppdatert forskningsartikkel om inntekt og barnefattigdom med tittelen «Does Money Affect Children’s Outcomes?» Kerris Cooper og Kitty Stewart har studert 61 forskningsartikler fra ulike OECD-land, og samlet data fra 50 år tilbake. Funnene viser at familiens inntekt er avgjørende for barns sosiale og helsemessige utvikling, og for deres oppvekst- og hjemmemiljø. De finner sterke kausale sammenhenger mellom inntekt og barns utvikling, særlig i familier med lav inntekt. Cooper og Stewart konkluderer at færre lavinntektsfamilier har en signifikant effekt for barns oppvekstmiljø og utvikling.

NRKs faktasjekkere refererer ikke til artikkelen. Deres fokus er det nøyaktige antallet fattige barn, det samme tallet som for øvrig også brukes av offentlige myndigheter, andre partier og NRK selv. I en illustrasjon med trafikklysenes farge ender Lysbakken på oransje, og dommen «delvis feil». Det endrer neppe valgresultatet for SV. De fleste som vurderer å stemme på SV, er opptatt av barnefattigdom uavhengig av statistisk dekning for at den finnes. Problemet er at det bidrar til å ufarliggjøre en viktig politisk sak.

Det siste tiåret har konsekvensene av ulikhet fått økt oppmerksomhet, både i Norge og globalt. Utfordringen er at debatten altfor ofte ender i en diskusjon om definisjoner, tall og statistikk. Hva er egentlig fattigdom? Hvis vi måler relativ fattigdom, vil det ikke per definisjon være umulig å bli kvitt den? Skal alle bli helt like, hva med insentiver til å jobbe? Eller som NRKs Bjørn Myklebust spurte Lysbakken om i politisk valgkvarter: Vil Frps innvandringspolitikk redusere fattigdom?

Jo da, det finnes mange alternative tiltak for å redusere antall fattige barn, for eksempel ved å angripe foreldre eller potensielle foreldre med forventet lav inntekt. Det er ingen garanti for at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier får problemer, og nei, vi vet ikke det nøyaktige tallet på barn som ikke lever det livet de kunne og burde på grunn av fattigdom. Men vi vet nok.

Vi vet at antallet barn som lever i fattigdom i Norge øker. I følge Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) lever ett av ti barn i familier med vedvarende lav inntekt. Det er en tredobling siden 2001. Vi vet at fattigdom fører til begrensninger og tapte muligheter for dem som rammes. Nyere nevroforskning indikerer at lav inntekt og fattigdom også påvirker utviklingen av barns hjerne – se for eksempel arbeidet til Kimberly Nobel ved Columbia University. Og vi vet om mulige løsninger.

Fordelingsutvalget la frem en offentlig utredning i 2009 som blant annet pekte på økt barnetrygd som et målrettet tiltak. Det som er vanskeligere å forstå, er hvorfor diskusjonen om fattigdom altfor ofte drukner i endeløse diskusjoner om definisjoner, tall og statistikker, fremfor det saken handler om: Hvordan redusere barnefattigdom i Norge.

camillaovald@hotmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Camilla Øvald, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 13. september 2017 kl. 10.17

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk