Onsdag 30. august 2017
FYRER AV: Oppskyting av en Hwasong-14-rakett 4. juli i år. Bildet er tatt av nordkoreanske myndigheter, som hevder at landet nå har fungerende interkontinentale missiler. Raketten som ble sendt over Japan tidlig i går skal ha vært av typen Hwasong-12. Foto: KCNA/AFP/NTB scanpix
• Nordkoreansk rakett krenket Japans luftrom • Frykten for opptrapping øker
Skjøt spenningen i været
RAKETT: Nord-Koreas rakettoppskytning skjerper spenningen i Øst-Asia. Kina sier situasjonen er «på bristepunktet».

Korea

Reaksjonene lot ikke vente på seg da meldingen kom om at Nord-Korea hadde skutt langdistanseraketten Hwasong-12, med anslått rekkevidde på vel 4500 kilometer, over øya Hokkaido i den nordlige delen av Japan. Raketten styrtet i Japanhavet etter å ha fløyet om lag 2700 kilometer, ifølge forsvarsledelsen i Sør-Korea.

Raketten skal ha gått i oppløsning og falt ned i tre deler, melder den japanske kringkasteren NHK. Den styrtet 1180 kilometer øst for Kapp Erimo, ifølge Yoshihide Suga, kabinettsjef for Japans statsminister Shinzo Abe, som lenge har kjørt tøff retorikk overfor Pyongyang.

Den japanske statsministeren har stadig krevd amerikanske forsikringer om forpliktelsene om å komme Japan til unnsetning i henhold til militæravtalen mellom de to landene, og krenkingen av Japans luftrom høyner umiddelbart spenningen i Øst-Asia. Stormaktene blir uvilkårlig trukket inn i spenningsfeltet i Asia- og Stillehavsområdet.

Fakta

Korea:

• Nord-Korea fyrte tirsdag av en Hwasong-12 overfor øya Hokkaido nord i Japan.

• Dette er første rakettprøve siden utskytningen av to langdistanseraketter i juli.

• 21. august satte USA og Sør-Korea i gang den årlige øvelsen Ulchi-Freedom Guardian. Den varer til torsdag.

• Nord-Korea «tror at ved å vise sin kapabilitet, vil veien til dialog åpne seg. Logikken blir derimot ikke forstått i resten av verden», sier professor emeritus Masao Okonogi ved Keio-universitetet i Tokyo til Reuters.

På bristepunktet

Kina og Russland markerte tydelig motstand mot Pyongyangs siste eskapade. Begge land reagerte også da Nord-Korea truet med å droppe fire Hwasong-14, langdistanseraketter med anslått rekkevidde på 6500–8500 kilometer, i havet rundt den amerikanske baseøya Guam i Marianene i Mikronesia i Stillehavet.

Spenningen i Korea har nå nådd bristepunktet, advarte Hua Chunying, talskvinne for utenriksdepartementet i Beijing, ifølge AFP. Hun oppfordret Pyongyang til å vise tilbakeholdenhet.

Moskva oppfatter situasjonen like alvorlig.

– Vi ser en tendens til eskalering og er ekstremt bekymret for den generelle utviklingen, sa viseutenriksminister Sergej Riabkov, ifølge det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti.

Japan krevde hastemøte i FNs sikkerhetsråd tirsdag kveld og vil ha ytterligere innstramminger i de allerede harde sanksjonene mot Nord-Korea.

Det er uvisst hvordan Beijing og Moskva vil forholde seg til det. Hua Chunying gjentok Beijings forslag om fredssamtaler og sa at press og sanksjoner ikke løser de grunnleggende problemene.

Lite å vise til

Kina og Russland bidro til at et enstemmig sikkerhetsråd skjerpet FN-sanksjonene mot Nord-Korea 6. august etter to langdistansetester i juli. Men det er åpenbart at Beijing irriterer seg over at de ikke vant gehør i Washington for sitt syn på Korea-konflikten, og over at USAs straffetiltak rammer kinesiske selskap som driver på Nord-Korea, i likhet med selskap fra Russland og Singapore.

Dermed har Beijing lite å vise til overfor Pyongyang som kan friste til å avstå fra å videreutvikle atomvåpen- og rakettprogrammene, noe Pyongyang uansett ikke vil avstå fra ut fra sin politikk, kalt Byungjin (parallell utvikling) av økonomi og atomvåpen, som ble vedtatt av sentralkomiteen 31. mars 2013. Ideen i Pyongyang er at atomvåpen skal sørge for den paraplyen som gjør det mulig å utvikle økonomien i fred for USAs trusler.

Sanksjonene undergraver det ene leddet i denne politikken. Pyongyang svarer med å forsere det andre.

Beijing frykter på sin side at det skal oppstå et svart hull på Korea-halvøya, men møter krasse fordømmelser fra USAs president Donald Trump om at landet gjør for lite overfor Nord-Korea. Trump har truet landet med «ild og vrede», selv om utenriksminister Rex Tillerson la til side krigsretorikken i forrige uke.

Forrige mandag dro USA og Sør-Korea i gang nok en gigantøvelse tett opp mot 38. breddegrad, demarkasjonslinja som har delt halvøya siden Koreakrigen på begynnelsen av 50-tallet.

Opprustning i Asia

Beijing har forsøkt å trekke både de årlige militærøvelsene, ofte månedslange i april og august, og rakettsystemet Thaad som USA utplasserte i Sør-Korea i år, inn i forhandlingskabalen. Nå presser opposisjonen i sør på Sør-Koreas president Moon Jae-in for å få utstasjonert atomvåpen i sør, omtalt som «strategiske fordeler» i bekreftelsen fra Det blå hus, presidentpalasset i Soeul.

Kinas perspektiv strekker seg langt utover Korea, illustrert ved at Thaad er forbundet med rakettsystemene på Guam og Japan gjennom Theatre Missile Defence (TMD), USAs rakettsystem for Asia.

Nå er høyrenasjonalisten Abe, som 15. august, årsdagen for slutten på andre verdenskrig i Asia, nok en gang æret krigsmonumentet Yasukuni i Tokyo, på hogget for å endre Japans pasifistiske grunnlov, bygge ut rakettsystemet Aegis og dermed utdype det militære samarbeidet med USA.

Beijings vrede over Pyongyangs ulydighet er mer knyttet til de geopolitiske forholdene i Øst-, Sørøst- og Sør-Asia – og globalt – enn ikke å ha kontroll med utviklingen i nærmeste nabolag.

Må bryte fastlåst politikk

De foreløpige rapportene fra utskytningen bekrefter at Pyongyang ennå ikke har utviklet teknologien som skal til for å sende raketter, med eller uten atomstridshoder til USA, eller å klare å få interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) tilbake gjennom atmosfæren uten å smelte og gå i oppløsning, verken Hwasong-12 eller -14 eller Taepodong-2 som har blitt brukt i Nord-Koreas satellittprogram Unha og som militære analytikere strides om kan brukes som ICBM.

Den siste utskytningen markerer likevel at «Nord-Koreas uforsvarlige handling er makeløs, seriøs og en alvorlig trussel mot vår nasjon», mener Abe, som ifølge Reuters snakket med Trump før møtet i Sikkerhetsrådet. Møtet fant sted etter at Klassekampen gikk i trykken.

Før møtet kom Pyongyang med sin advarsel, stilet til USA som understreker adressen for Nord-Koreas politikk, verken Tokyo eller Seoul:

«USA burde vite at de verken kan hundse Den demokratiske folkerepublikken Korea med økonomiske sanksjoner eller utpresse eller få Nord-Korea til å fravike fra den veien som er valgt», melder partiavisa Rodong Sinmun (Arbeidets avis).

Det betyr at politikken ligger fast, noe som får Kina og Russland til å varsle at det haster med å få USA til å bryte med sin fastlåste politikk, slik som USA tilsynelatende gjorde overfor Cuba inntil Trump ble president. Flere kommentatorer sammenlikner spenningen i dag med nettopp Cuba-krisa i 1962.

peterm@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
SKARPT: USAs president og Nord-Koreas leder sparer ikke på kruttet i omtale av hverandre. Få tror likevel det er reell fare for atomkrig.
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk