Onsdag 30. august 2017
FYRER AV: Oppskyting av en Hwasong-14-rakett 4. juli i år. Bildet er tatt av nordkoreanske myndigheter, som hevder at landet nå har fungerende interkontinentale missiler. Raketten som ble sendt over Japan tidlig i går skal ha vært av typen Hwasong-12. Foto: KCNA/AFP/NTB scanpix
• Nordkoreansk rakett krenket Japans luftrom • Frykten for opptrapping øker
Skjøt spenningen i været
RAKETT: Nord-Koreas rakettoppskytning skjerper spenningen i Øst-Asia. Kina sier situasjonen er «på bristepunktet».

Korea

Reaksjonene lot ikke vente på seg da meldingen kom om at Nord-Korea hadde skutt langdistanseraketten Hwasong-12, med anslått rekkevidde på vel 4500 kilometer, over øya Hokkaido i den nordlige delen av Japan. Raketten styrtet i Japanhavet etter å ha fløyet om lag 2700 kilometer, ifølge forsvarsledelsen i Sør-Korea.

Raketten skal ha gått i oppløsning og falt ned i tre deler, melder den japanske kringkasteren NHK. Den styrtet 1180 kilometer øst for Kapp Erimo, ifølge Yoshihide Suga, kabinettsjef for Japans statsminister Shinzo Abe, som lenge har kjørt tøff retorikk overfor Pyongyang.

Den japanske statsministeren har stadig krevd amerikanske forsikringer om forpliktelsene om å komme Japan til unnsetning i henhold til militæravtalen mellom de to landene, og krenkingen av Japans luftrom høyner umiddelbart spenningen i Øst-Asia. Stormaktene blir uvilkårlig trukket inn i spenningsfeltet i Asia- og Stillehavsområdet.

Fakta

Korea:

• Nord-Korea fyrte tirsdag av en Hwasong-12 overfor øya Hokkaido nord i Japan.

• Dette er første rakettprøve siden utskytningen av to langdistanseraketter i juli.

• 21. august satte USA og Sør-Korea i gang den årlige øvelsen Ulchi-Freedom Guardian. Den varer til torsdag.

• Nord-Korea «tror at ved å vise sin kapabilitet, vil veien til dialog åpne seg. Logikken blir derimot ikke forstått i resten av verden», sier professor emeritus Masao Okonogi ved Keio-universitetet i Tokyo til Reuters.

På bristepunktet

Kina og Russland markerte tydelig motstand mot Pyongyangs siste eskapade. Begge land reagerte også da Nord-Korea truet med å droppe fire Hwasong-14, langdistanseraketter med anslått rekkevidde på 6500–8500 kilometer, i havet rundt den amerikanske baseøya Guam i Marianene i Mikronesia i Stillehavet.

Spenningen i Korea har nå nådd bristepunktet, advarte Hua Chunying, talskvinne for utenriksdepartementet i Beijing, ifølge AFP. Hun oppfordret Pyongyang til å vise tilbakeholdenhet.

Moskva oppfatter situasjonen like alvorlig.

– Vi ser en tendens til eskalering og er ekstremt bekymret for den generelle utviklingen, sa viseutenriksminister Sergej Riabkov, ifølge det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti.

Japan krevde hastemøte i FNs sikkerhetsråd tirsdag kveld og vil ha ytterligere innstramminger i de allerede harde sanksjonene mot Nord-Korea.

Det er uvisst hvordan Beijing og Moskva vil forholde seg til det. Hua Chunying gjentok Beijings forslag om fredssamtaler og sa at press og sanksjoner ikke løser de grunnleggende problemene.

Lite å vise til

Kina og Russland bidro til at et enstemmig sikkerhetsråd skjerpet FN-sanksjonene mot Nord-Korea 6. august etter to langdistansetester i juli. Men det er åpenbart at Beijing irriterer seg over at de ikke vant gehør i Washington for sitt syn på Korea-konflikten, og over at USAs straffetiltak rammer kinesiske selskap som driver på Nord-Korea, i likhet med selskap fra Russland og Singapore.

Dermed har Beijing lite å vise til overfor Pyongyang som kan friste til å avstå fra å videreutvikle atomvåpen- og rakettprogrammene, noe Pyongyang uansett ikke vil avstå fra ut fra sin politikk, kalt Byungjin (parallell utvikling) av økonomi og atomvåpen, som ble vedtatt av sentralkomiteen 31. mars 2013. Ideen i Pyongyang er at atomvåpen skal sørge for den paraplyen som gjør det mulig å utvikle økonomien i fred for USAs trusler.

Sanksjonene undergraver det ene leddet i denne politikken. Pyongyang svarer med å forsere det andre.

Beijing frykter på sin side at det skal oppstå et svart hull på Korea-halvøya, men møter krasse fordømmelser fra USAs president Donald Trump om at landet gjør for lite overfor Nord-Korea. Trump har truet landet med «ild og vrede», selv om utenriksminister Rex Tillerson la til side krigsretorikken i forrige uke.

Forrige mandag dro USA og Sør-Korea i gang nok en gigantøvelse tett opp mot 38. breddegrad, demarkasjonslinja som har delt halvøya siden Koreakrigen på begynnelsen av 50-tallet.

Opprustning i Asia

Beijing har forsøkt å trekke både de årlige militærøvelsene, ofte månedslange i april og august, og rakettsystemet Thaad som USA utplasserte i Sør-Korea i år, inn i forhandlingskabalen. Nå presser opposisjonen i sør på Sør-Koreas president Moon Jae-in for å få utstasjonert atomvåpen i sør, omtalt som «strategiske fordeler» i bekreftelsen fra Det blå hus, presidentpalasset i Soeul.

Kinas perspektiv strekker seg langt utover Korea, illustrert ved at Thaad er forbundet med rakettsystemene på Guam og Japan gjennom Theatre Missile Defence (TMD), USAs rakettsystem for Asia.

Nå er høyrenasjonalisten Abe, som 15. august, årsdagen for slutten på andre verdenskrig i Asia, nok en gang æret krigsmonumentet Yasukuni i Tokyo, på hogget for å endre Japans pasifistiske grunnlov, bygge ut rakettsystemet Aegis og dermed utdype det militære samarbeidet med USA.

Beijings vrede over Pyongyangs ulydighet er mer knyttet til de geopolitiske forholdene i Øst-, Sørøst- og Sør-Asia – og globalt – enn ikke å ha kontroll med utviklingen i nærmeste nabolag.

Må bryte fastlåst politikk

De foreløpige rapportene fra utskytningen bekrefter at Pyongyang ennå ikke har utviklet teknologien som skal til for å sende raketter, med eller uten atomstridshoder til USA, eller å klare å få interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) tilbake gjennom atmosfæren uten å smelte og gå i oppløsning, verken Hwasong-12 eller -14 eller Taepodong-2 som har blitt brukt i Nord-Koreas satellittprogram Unha og som militære analytikere strides om kan brukes som ICBM.

Den siste utskytningen markerer likevel at «Nord-Koreas uforsvarlige handling er makeløs, seriøs og en alvorlig trussel mot vår nasjon», mener Abe, som ifølge Reuters snakket med Trump før møtet i Sikkerhetsrådet. Møtet fant sted etter at Klassekampen gikk i trykken.

Før møtet kom Pyongyang med sin advarsel, stilet til USA som understreker adressen for Nord-Koreas politikk, verken Tokyo eller Seoul:

«USA burde vite at de verken kan hundse Den demokratiske folkerepublikken Korea med økonomiske sanksjoner eller utpresse eller få Nord-Korea til å fravike fra den veien som er valgt», melder partiavisa Rodong Sinmun (Arbeidets avis).

Det betyr at politikken ligger fast, noe som får Kina og Russland til å varsle at det haster med å få USA til å bryte med sin fastlåste politikk, slik som USA tilsynelatende gjorde overfor Cuba inntil Trump ble president. Flere kommentatorer sammenlikner spenningen i dag med nettopp Cuba-krisa i 1962.

peterm@klassekampen.no

Torsdag 18. januar 2018
HØYT SPILL: Innvandreraktivister krever at Demokrater setter hardt mot hardt i forhandlingsstrid med Donald Trump og Republikanerne.
Onsdag 17. januar 2018
FRIENDLY FIRE: Demokrater anklager varsler, transkvinne og venstreutfordrer Chelsea Manning for å være Vladimir Putins nikkedokke.
Tirsdag 16. januar 2018
DRAMATISK: Hvis FN må kutte i tilbudet til millioner palestinske flyktninger, kan resultatet bli katastrofalt, sier FNs Christopher Gunnes.
Mandag 15. januar 2018
KORRUPT: Midtøsten-analytiker Nicholas Noe mener USA og EU finansierer et elitesystem som skaper problemene tunisiere protesterer mot.
Lørdag 13. januar 2018
KOALISJON: Uvissheten og tids­perspektivet for nyvalg i Tyskland tvinger fram en ny storkoalisjon i EU-krisenes tegn.
Fredag 12. januar 2018
PENTAGON-PLAN: Donald Trump og Pentagon utvikler ny atompolitikk. På planen står nye atomvåpen som skal bli enklere å bruke.
Torsdag 11. januar 2018
URO: Én person er drept og minst 200 arrestert i Tunisia. – Regjeringen må møte folk på halvveien før ting kommer ut av kontroll, sier fag­foreningstopp til Klassekampen.
Onsdag 10. januar 2018
MØTES: Familiegjenforening er blant sakene på dagsordenen i den nye kontakten mellom Nord- og Sør-Korea.
Tirsdag 9. januar 2018
SLIPPER IKKE INN: Israel skal stenge tilhengere av boikott ute. – Et klart tegn på at boikottkampanjen virker, sier leder av Palestinakomiteen, Kathrine Jensen.
Mandag 8. januar 2018
MØTES: I går startet de tyske sosialdemokratene og Angela Merkels kristendemokrater nye samtaler om storkoalisjon. Det er ennå mange skjær i sjøen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk