Onsdag 30. august 2017
Ondskap: Forfatter og journalist Herman Willis er aktuell med boka «Det norske folkemord». Her forsøker han å sirkle inn nazismens vesen og ser nærmere på deportasjonen av jøder fra Norge under andre verdenskrig.
Den nazistiske tankegangen til den tyske okkupasjonsmakten ble aldri forstått i Norge, hevder forfatter:
– Quisling var ikke nazist
Undersak

– Tok opp i seg nazisme

– Det ideologiske standpunktet til lederne av Nasjonal Samling lå tett opptil det som de tyske nazistene framholdt, sier historiker Bjarte Bruland.

Tidligere i år ga han ut boka «Holocaust i Norge» hvor han går gjennom jødeforfølgelsene i Norge under andre verdenskrig.

Bruland, som understreker at han ikke har lest boka til Herman Willis, mener flertallet av NS-medlemmene som deltok i jødeforfølgelsene, trodde på nazistenes konspirasjonsteorier.

– Det er helt på det rene at NS tok opp i seg nazistisk tankegods, og partiet hadde medlemmer som var svært opptatt av jødespørsmålet. For eksempel var en mann som Sverre Riisnæs, en av de fremste pådriverne for deportasjonene i 1942, sterkt drevet av antisemittisk tekning.

– Jeg vil beskrive det som provinsnazisme, sier han.

Bruland er derimot enig med Willis i at tanken om å utrydde jødene, som også ble kalt «den endelige løsningen», ikke oppsto i Norge.

– Den endelige løsningen var resultat av de tyske nazitoppenes radikalisering. NS-bevegelsen lot seg inkludere i dette prosjektet, og det var lite eller ingen motstand mot det innad i bevegelsen.

Det var ikke ideologi, men mangel på moral, som gjorde at NS-toppene godtok jødeaksjonen i Norge. Det slår forfatter Herman Willis fast i en ny bok.

bøker

– Lederne i partiet Nasjonal Samling var ikke nazister, sier forfatteren Herman Willis.

Under andre verdenskrig ble i alt 773 norske jøder deportert til tyske konsentrasjonsleirer. Uttransporteringen startet høsten 1942 og tilhører et av de mørkere kapitlene i norsk historie.

De siste årene har flere historikere pekt på at det ikke bare var den tyske okkupasjonsmakten som sto bak deportasjonene, men at også nordmenn var involvert.

Journalist og forfatter Herman Willis lanserer denne uka boka «Det norske folkemord» hvor han ser nærmere på den norske jødeaksjonen og forsøker å sirkle inn nazismens vesen.

Fakta

Holocaust i Norge:

• Den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig fikk stor betydning for den jødiske minoriteten i landet.

• 1942 begynte en systematisk forfølgelse, med arrestasjon av alle norske jøder.

• I løpet av 1942 og 1943 ble i alt 773 norske jøder deportert til tyske dødsleirer.

• Nå er forfatter Herman Willis aktuell med boka «Det norske folkemord» på Aschehoug forlag.

Kilde: Store Norske Leksikon

– Ikke ideologi

Nordmenn i maktposisjoner, som blant annet NS-toppene Vidkun Quisling og Sverre Riisnæs, så aktivt en annen vei da deportasjonene foregikk. Slik bidro de til forbrytelsene, men de var ikke drevet av ideologi, mener Willis.

– Det var ikke ideologi som lå til grunn da disse sendte mange av sine landsmenn i døden, men mangel på medfølelse og moral, sier Willis og forteller at han med denne boka vil minne folk på hvor galt det kan gå når vi betrakter våre likemenn som fremmede.

– Deportasjonen av norske jøder skjedde ganske enkelt fordi den tyske okkupasjonsmakten ville ha det gjort.

I boka viser Willis til en rekke historiske kilder. Blant annet referater fra landssviksaken mot Quisling i 1945, hvor den tidligere ministerpresidenten blir framstilt som en hovedperson bak deportasjonen av norske jøder.

Det gir et feilaktig bilde av de historiske realitetene, ifølge forfatteren.

– Selv om den norske NS-førerens synderegister var forferdelig, var ikke det norske folkemord hans verk. Det norske folkemord var en tysk foreteelse, sier Willis.

Felles front

Han forteller at Vidkun Quisling og hans kumpaner i NS først og fremst søkte en felles front mot kommunismen hos den tyske okkupasjonsmakten.

– De norske NS-medlemmene var ikke nazister. Mange av dem var tiltrukket av nazismen fordi den var så åpenbart antikommunistisk, men de hadde ingen forståelse for tankegodset som lå til grunn for Hitler-Tyskland, slår Willis fast.

Han mener de norske NS-medlemmene dyrket et gammelt jødehat som var forankret i kristendommen. Blant annet forestillingen om at jødene var ansvarlige for mordet på Jesus Kristus. Og her viser Willis til den tyske teologen Martin Luther som levde på 1500-tallet og hans antisemittiske standpunkter.

– Det var et religiøst jødehat, men det førte aldri til noe holocaust. Det er ikke sammenlignbart med den mytologiske antisemittismen de tyske nazistene forfektet og som førte til drapet på seks millioner jøder.

Willis beskriver tankesettet til Quisling som «halvfordøyd provinsfascisme» og påpeker at den norske ministerpresidenten heller ikke var opptatt av autoritære statsformer.

Willis mener derimot at de tyske nazistenes jødehat var langt mer brutalt og omfattende.

– De så på jødene som en kosmisk fiende og opererte ut fra vitenskapelig og biologisk rasehat.

Det at Nasjonal Samling inngikk en allianse med de virkelige nazistene, er ikke i seg selv nok til at NS ble et nazistisk parti, påpeker han.

– Ei heller at dets ledere var eller ble nazister, sier Willis, som frykter at betegnelsen «nazisme» har blitt utvannet.

Det som er vanskelig å forstå med nazismen, er at den aldri var utmeislet som en ideologi, mener Willis.

– Nazismen var i realiteten et enkeltmannsforetak. Dersom Adolf Hitler endret mening i et spørsmål, endret også nazismen seg i tråd med dette.

– Enkelte vil kanskje mene at du nå forsøker å reinvaske de norske landsforræderne?

– Tvert imot. Det at de ikke var drevet av ideologi, gjør det bare verre. Det er etter mitt syn mye mer foraktelig enn om de skulle ha gjort det ut fra en politisk overbevisning, sier Willis.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.
Lørdag 6. januar 2018
Politikerskandaler er en viktig del av demokratiet, men de stiller sterke krav til presseetikk, sier medievitere.
Fredag 5. januar 2018
Morgenbladet ruster opp på nett med hjelp fra sju nye ansatte. Det kan utløse rundt tolv millioner kroner i pressestøtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk