Onsdag 30. august 2017
Ondskap: Forfatter og journalist Herman Willis er aktuell med boka «Det norske folkemord». Her forsøker han å sirkle inn nazismens vesen og ser nærmere på deportasjonen av jøder fra Norge under andre verdenskrig.
Den nazistiske tankegangen til den tyske okkupasjonsmakten ble aldri forstått i Norge, hevder forfatter:
– Quisling var ikke nazist
Undersak

– Tok opp i seg nazisme

– Det ideologiske standpunktet til lederne av Nasjonal Samling lå tett opptil det som de tyske nazistene framholdt, sier historiker Bjarte Bruland.

Tidligere i år ga han ut boka «Holocaust i Norge» hvor han går gjennom jødeforfølgelsene i Norge under andre verdenskrig.

Bruland, som understreker at han ikke har lest boka til Herman Willis, mener flertallet av NS-medlemmene som deltok i jødeforfølgelsene, trodde på nazistenes konspirasjonsteorier.

– Det er helt på det rene at NS tok opp i seg nazistisk tankegods, og partiet hadde medlemmer som var svært opptatt av jødespørsmålet. For eksempel var en mann som Sverre Riisnæs, en av de fremste pådriverne for deportasjonene i 1942, sterkt drevet av antisemittisk tekning.

– Jeg vil beskrive det som provinsnazisme, sier han.

Bruland er derimot enig med Willis i at tanken om å utrydde jødene, som også ble kalt «den endelige løsningen», ikke oppsto i Norge.

– Den endelige løsningen var resultat av de tyske nazitoppenes radikalisering. NS-bevegelsen lot seg inkludere i dette prosjektet, og det var lite eller ingen motstand mot det innad i bevegelsen.

Det var ikke ideologi, men mangel på moral, som gjorde at NS-toppene godtok jødeaksjonen i Norge. Det slår forfatter Herman Willis fast i en ny bok.

bøker

– Lederne i partiet Nasjonal Samling var ikke nazister, sier forfatteren Herman Willis.

Under andre verdenskrig ble i alt 773 norske jøder deportert til tyske konsentrasjonsleirer. Uttransporteringen startet høsten 1942 og tilhører et av de mørkere kapitlene i norsk historie.

De siste årene har flere historikere pekt på at det ikke bare var den tyske okkupasjonsmakten som sto bak deportasjonene, men at også nordmenn var involvert.

Journalist og forfatter Herman Willis lanserer denne uka boka «Det norske folkemord» hvor han ser nærmere på den norske jødeaksjonen og forsøker å sirkle inn nazismens vesen.

Fakta

Holocaust i Norge:

• Den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig fikk stor betydning for den jødiske minoriteten i landet.

• 1942 begynte en systematisk forfølgelse, med arrestasjon av alle norske jøder.

• I løpet av 1942 og 1943 ble i alt 773 norske jøder deportert til tyske dødsleirer.

• Nå er forfatter Herman Willis aktuell med boka «Det norske folkemord» på Aschehoug forlag.

Kilde: Store Norske Leksikon

– Ikke ideologi

Nordmenn i maktposisjoner, som blant annet NS-toppene Vidkun Quisling og Sverre Riisnæs, så aktivt en annen vei da deportasjonene foregikk. Slik bidro de til forbrytelsene, men de var ikke drevet av ideologi, mener Willis.

– Det var ikke ideologi som lå til grunn da disse sendte mange av sine landsmenn i døden, men mangel på medfølelse og moral, sier Willis og forteller at han med denne boka vil minne folk på hvor galt det kan gå når vi betrakter våre likemenn som fremmede.

– Deportasjonen av norske jøder skjedde ganske enkelt fordi den tyske okkupasjonsmakten ville ha det gjort.

I boka viser Willis til en rekke historiske kilder. Blant annet referater fra landssviksaken mot Quisling i 1945, hvor den tidligere ministerpresidenten blir framstilt som en hovedperson bak deportasjonen av norske jøder.

Det gir et feilaktig bilde av de historiske realitetene, ifølge forfatteren.

– Selv om den norske NS-førerens synderegister var forferdelig, var ikke det norske folkemord hans verk. Det norske folkemord var en tysk foreteelse, sier Willis.

Felles front

Han forteller at Vidkun Quisling og hans kumpaner i NS først og fremst søkte en felles front mot kommunismen hos den tyske okkupasjonsmakten.

– De norske NS-medlemmene var ikke nazister. Mange av dem var tiltrukket av nazismen fordi den var så åpenbart antikommunistisk, men de hadde ingen forståelse for tankegodset som lå til grunn for Hitler-Tyskland, slår Willis fast.

Han mener de norske NS-medlemmene dyrket et gammelt jødehat som var forankret i kristendommen. Blant annet forestillingen om at jødene var ansvarlige for mordet på Jesus Kristus. Og her viser Willis til den tyske teologen Martin Luther som levde på 1500-tallet og hans antisemittiske standpunkter.

– Det var et religiøst jødehat, men det førte aldri til noe holocaust. Det er ikke sammenlignbart med den mytologiske antisemittismen de tyske nazistene forfektet og som førte til drapet på seks millioner jøder.

Willis beskriver tankesettet til Quisling som «halvfordøyd provinsfascisme» og påpeker at den norske ministerpresidenten heller ikke var opptatt av autoritære statsformer.

Willis mener derimot at de tyske nazistenes jødehat var langt mer brutalt og omfattende.

– De så på jødene som en kosmisk fiende og opererte ut fra vitenskapelig og biologisk rasehat.

Det at Nasjonal Samling inngikk en allianse med de virkelige nazistene, er ikke i seg selv nok til at NS ble et nazistisk parti, påpeker han.

– Ei heller at dets ledere var eller ble nazister, sier Willis, som frykter at betegnelsen «nazisme» har blitt utvannet.

Det som er vanskelig å forstå med nazismen, er at den aldri var utmeislet som en ideologi, mener Willis.

– Nazismen var i realiteten et enkeltmannsforetak. Dersom Adolf Hitler endret mening i et spørsmål, endret også nazismen seg i tråd med dette.

– Enkelte vil kanskje mene at du nå forsøker å reinvaske de norske landsforræderne?

– Tvert imot. Det at de ikke var drevet av ideologi, gjør det bare verre. Det er etter mitt syn mye mer foraktelig enn om de skulle ha gjort det ut fra en politisk overbevisning, sier Willis.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk