Klassekampen.no
Tirsdag 29. august 2017
Hvorfor skal ikke asylsøkerne få betalt for jobben de gjør?
Lønn for strev
VRIR: Asylsøkere får ikke gavepakker, slik Sylvi Listhaug hevder.

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut et høringsnotat hvor det foreslås endringer i utlendingsforskriften. Man ønsker at asylsøkere fra såkalte «supermottak» skal kunne arbeide «vederlagsfritt». Det vil si, jobbe uten lønn.

Det er ingen tvil om at innpass i norsk arbeidsliv er viktig for integreringen. Men hvorfor skal ikke asylsøkerne få betalt? Om man allikevel er bortimot sikker på at de 400 asylsøkerne skal bli boende i Norge, så burde det å få lønn være gitt. Jeg hører det sies at man ønsker at folk raskere skal kunne ta vare på seg selv. Etter min erfaring er det kjekt med ei lønn for å få til det.

I en kronikk i Klassekampen fra 2011, «Arbeidslinja i asylpolitikken», skriver Noas (Norsk organisasjon for asylsøkere): «Etter hvert begynte myndighetene å lete etter midler for å begrense antallet asylsøkere til Norge, og midlertidig arbeidstillatelse kom i søkelyset. Det fantes ingen bevis på at muligheten til å jobbe under venteperioden var et trekkplaster for asylsøkere.» Det forhindrer ikke at departementet bruker den samme argumentasjonen i dag. Notatet sier at i og med at muligheten begrenses til asylsøkere som deltar i integreringsfremmede tiltak, så forhindrer man at mennesker uten beskyttelsesbehov, kommer for å arbeide.

I høringsnotatet nevnes det norske arbeidslivet som godt regulert, med rettigheter til arbeidstakere. Departementet mener at nettopp dette gjør det uproblematisk å gi asylsøkere muligheten til å arbeide gratis. For meg er det nettopp derfor man bør være skeptisk.

På min gamle arbeidsplass dukket det opp et bemanningsbyrå som klubben sendte på dør, fordi de ikke var i Arbeidstilsynets register for godkjente foretak i Norge. Sjefen for bemanningsbyrået spurte da «Kan de ikke få lov å jobbe vederlagsfritt?» Som tillitsvalgte sa vi selvsagt nei.

Vi må reagere når bedrifter ønsker slike «løsninger», uavhengig om de pakker det inn i samfunnsansvar eller om de bruker den berømte«en-fot-innafor»-argumentasjonen. Når alt kommer til alt er det bunnlinja som betyr noe. Hjertet er ikke større enn lommeboka.

Når innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug går ut i media og nærmest får det til å høres ut som en gavepakke til asylsøkere, så blir det litt kvalmt. Dette er dama som iført overlevingsdrakt lå og duppa i Middelhavet for å få innblikk i arbeidssituasjonen til de som reddet desperate flyktninger i gummibåter.

Listhaug regner med protester, og departementet sier i notatet at det skal evalueres etter tre år, for det ønskes ikke at endringen skal føre til sosial dumping og svart arbeid. Det var godt å høre, for det har vi nemlig nok av fra før.

monkechi2002@yahoo.no

«Når alt kommer til alt er det bunnlinja som betyr noe»

Artikkelen er oppdatert: 13. september 2017 kl. 09.53

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk