Tirsdag 29. august 2017
Kutter: Finansminister Siv Jensen (Frp) har fått gjennom totalt 22,4 milliarder i skattekutt i perioden. Her møter hun næringslivsledere på NHO-konferansen i Oslo Spektrum. Foto: Christopher Olssøn
Massivt flertall i folket mener regjeringen har kuttet for mye i skatt for de rike:
Liker ikke blåblå skattekutt
Kari Elisabeth Kaski
Svein Flåtten
NEGATIVE: 57 prosent av folket mener regjeringen har kuttet for mye i skatten for dem som har størst inntekt og formue.

Skatt

Kutt i skattene har vært et prioritert område for den sittende Høyre/Frp-regjeringen. Siden 2013 har de blant annet fjernet arveavgiften og redusert formuesskatten.

Ifølge Finansdepartementet har halvparten av befolkningen som har minst formue, i snitt fått 2700 kroner i skattelette, mens de 4300 personene med størst formue, i snitt har fått 264.500 i årlig skattekutt. Både i prosent og i krone­verdi har de som tjener og eier mest, fått størst skatteletter.

En fersk undersøkelse gjort av Sentio for Klassekampen viser at denne politikken er svært upopulær.

På spørsmål om de synes regjeringen har gitt «for store skattekutt til de med høyest inntekt og formue», svarer hele 57 prosent ja. Bare 26 prosent svarer nei.

Fakta

Undersøkelse om skatt:

• Sentio har på oppdrag for Klassekampen spurt et representativt utvalg på 1002 personer om de er enige i følgende påstand: «Synes du regjeringen har gitt for store skattekutt til de med høyest inntekt og formue?»

• Undersøkelsen er gjennomført i august 2017.

• 57 prosent svarte ja, 26 prosent nei, og 17 prosent vet ikke. Feilmarginen er på 3,1.

Feil pengebruk

Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen sier til Klassekampen at hun ikke er overrasket over svarene.

– Dette er feil bruk av penger som alternativt kunne vært investert i flere lærere, styrket kompetanse for arbeidstakere og et bedre helsetilbud for alle, sier hun.

SVs Kari Elisabeth Kaski mener svarene gir et piff inn i valgkampens sluttspurt de to siste ukene.

– Det aller viktigste nå er å få til et nytt flertall som kan gi mer rettferdig skatt som kan være mer omfordelende. Med regjeringens store skattekutt er det også stor omfordeling av makt. Det vil vi gjøre noe med, sier hun.

Alle var med

Den sterke skepsisen mot regjeringspartienes skattekutt er tverrpolitisk. Et flertall av velgerne i alle partier mener det er gitt for store skattekutt til de rike, med unntak for velgerne til Høyre og Frp.

Aller mest positive til regjeringens skattepolitikk er Høyre-velgerne, der 69 prosent er uenige i at skattekuttene har vært for store.

Høyres Svein Flåtten mener spørsmålsstillingen underslår hvor bred enighet det har vært om skattepolitikken.

– Et nesten samlet storting har gitt mesteparten av skattereduksjonene i perioden. Rundt halvparten står nesten alle, unntatt SV og MDG bak. Det inkluderer også Ap, som har vært med på reduksjon i selskapsskatten, og personbeskatning. Ap har heller ikke sagt at de vil gjeninnføre arveavgiften, sier han.

Han tror en annen spørsmålsstilling hadde gitt andre resultater.

– Skattelettene det har vært mest uenighet om, nemlig formuesskattekuttene, hilses velkommen av dem som skaper arbeidsplasser. Det har vært det viktigste for oss og kommer til å være det framover. Det er ikke en motsetning mellom å la folk beholde mer av egne inntekter, samtidig som vi klarer å prioritere viktige samfunnsområder, som samferdsel og forsvar, sier han.

I undersøkelsen er det de som stemmer på venstresidepartiene som i størst grad er enig i at regjeringspartiene har kuttet skattene for mye for de med mest penger. Men i tillegg til politiske skiller er det en faktor som ser ut til å slå sterkt ut: Hva man selv tjener.

Blant dem som tjener under 300.000 kroner i året, er det bare 17 prosent som er uenig i påstanden. Blant dem som tjener mer enn en million, er det hele 42 prosent som er uenige.

Men selv blant dem som tjener best, er det 48 prosent som er enige i at skattekuttene til de med høyest inntekt og formue har vært for store.

Bekrefter holdninger

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener målingen rimer godt med andre målinger som ser på nordmenns holdninger til økte forskjeller.

– Fra før vet vi at to av tre mener det er en hovedoppgave for politikerne å minske de økonomiske skillene, så denne målingen bekrefter at nordmenn flest er lei av en regjering som bruker skattepolitikken til å øke forskjellen mellom de aller rikeste og resten av oss, sier han.

Også blant støttepartiene er velgerne enige i at skattekuttene har vært for rause for dem som har mest. 50 prosent av Venstre-velgerne er enige i påstanden. Men Terje Breivik (V) ser ikke på det som noe brudd med partiets politikk:

– Det er ikke et stort poeng for oss med skatteletter, men vi vil endre skattesystemet så det blir mindre skatt på det vi vil ha mer av, som klimavennlige arbeidsplasser.

Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi mener regjeringens skattepolitikk har gagnet mange.

«En vanlig familie med gjennomsnittlig inntekt betaler nå 8000 kroner i året i mindre skatt enn før vi kom i regjering. Samtidig har vi redusert bilavgiftene markant, noe som kommer helt vanlige mennesker til gode. At vi bare har gitt skatteletter til de såkalt rikeste faller derfor på sin egen urimelighet. I neste periode vil vi fokusere ytterligere på å gi brede skattelettelser, og da gjennom å øke bunnfradraget. Det vil merkes best for de med lavere inntekter», skriver han i en e-post.

paalh@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.
Onsdag 8. november 2017
TAR FEIL: Sylvi Listhaug og Utlendingsdirektoratet tar feil om at det er trygt å returnere «oktoberbarna» til Afghanistan, fastslår Afghanistan-ekspert Arne Strand. Listhaug skal orientere om sikkerheten i Stortinget i dag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk