Klassekampen.no
Mandag 28. august 2017
Miljøforkjemper: Frans av Assisi talte imot den gjengse kristne arrogansen overfor naturen. Detalj fra panelmaleri av Giotto di Bondone (1267–1337), Louvre
Miljøsynd og kristendom
Innføringen av kristendommen endret måten naturen ble brukt på.

Klima

Middelalderforskere diskuterer dynamikken mellom store samfunnsendringer og klimaendringer: Hva kommer først? Har vi mennesker alltid påvirket naturen i så stor grad at det har ført til klimaendringer, eller er det klimaendringene som påvirker oss og fører til tilpasninger i samfunnet?

I middelalderen så vi begge deler. Innføringen av kristendommen i Norge og på Island på begynnelsen av 1000-tallet førte til endringer i verdensbildet, og i de økonomiske og politiske strukturene i samfunnet. På den annen side kjenner vi til klimaendringer i «den lille istid», som betegner en periode med kaldere klima i Nord-Amerika og Europa. I Nord-Europa kjenner vi til ekstremvær allerede på begynnelsen av 1300-tallet, og vi vet at temperaturene nådde sitt laveste på midten av 1700-tallet.

Kristendom og klima

Allerede i 1974 skrev historikeren Lynn White Jr. en viktig artikkel, «The Historical Roots of our Ecological Crisis», hvor han argumenterer for at innføringen av kristendommen endret måten landskapet og naturen ble brukt på. Gud hadde skapt mennesket for at det skulle benytte seg av naturen. Det var mennesket, skapt i Guds bilde, som skulle herske over alt annet i naturen. Dette brøt med holdningene i de førkristne religionene, der liv og ånd ble tilskrevet både natur, dyr og planter i mye større grad. Det fantes naturligvis «miljøforkjempere» i middelalderen også, for eksempel Frans av Assisi (1182–1226), som forkynte og talte imot den kristne arrogansen overfor naturen, og skrev om likestilling mellom alle skapninger.

Naturlige prosesser?

Andre forskere, som John Aberth, anerkjenner hvor viktig teologien i den jødisk-kristne tradisjonen har vært for holdninger til naturen, men undersøker muligheten for at mye av det vi tror er menneskeskapt, kan skyldes andre naturlige prosesser. Et av eksemplene i hans bok «The Environmental History of the Middle Ages» (2013) er nettopp den lille istid.

Aberth foreslår til og med at Svartedauden, som forårsaket store demografiske endringer, delvis kan skyldes helt andre ting enn spredning av bakterier. Vi vet for eksempel at utslipp av eldgammel karbon, som var lagret under vann, og som kan studeres og dateres dendrokronologisk, førte til døden for mange mennesker. Utslipp av slike gasser korresponderer godt med tidspunktet for Svartedauden og kan derfor ses som en viktig faktor i disse demografiske og samfunnsmessige endringene.

Artikkelen er oppdatert: 13. september 2017 kl. 09.40

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk