Mandag 28. august 2017
TETT I TEHERAN: EUs utenrikssjef Federica Mogherini (t.v.) poserer med Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif i Teheran, juli 2015. FOTO: BEHROUZ MEHRI, AFP/NTB SCANPIX
Iransk utenrikstopp håper Europa frigjør seg fra USA og lager en egen Midtøsten-politikk:
Lokker Europa med energi
VETERAN: Hossein Amir-Abdollahian.
ATOMTEST: Utenrikspolitisk leder for Irans parlament, Hossein Amir-Abdollahian, har tro på tilnærmingen mellom Europa og Iran. Men han frykter press fra USA kan stå i veien.

IRAN fra innsida

– Amerikanerne gjør en stor feil. Om de hadde vist at de holder ord og at vi kan stole på at de vil overholde avtalen, så ville det hjulpet for å fjerne de historiske misforståelsene mellom våre to land.

Hossein Amir-Abdollahian, direktør for utenriksavdelingen i det iranske parlamentet, uttrykker seg diplomatisk når han snakker med Klassekampen om de internasjonale forhandlingene rundt Irans atomprogram.

USAs president Donald Trump er sterkt imot atomavtalen, som skal sikre internasjonalt innsyn i atomprogrammet mot at sanksjonene mot Iran oppheves. I juli innførte Trump nye sanksjoner mot Iran, selv om landet foreløpig har opptrådt i tråd med avtalen.

– Jeg husker da atomforhandlingene var på sitt mest intense, da var jeg nestleder for den iranske forhandlingsdelegasjonen. Noen av FNs forhandlere pleide å be oss om å hjelpe til å forhandle i andre konflikter i Midtøsten i tillegg. Deres hensikt var å se om regionale problemer kunne løses med vår hjelp, forteller Amir-Abdollahian.

– Jeg svarte da at atomforhandlingene var en test på USAs vilje til å snakke om andre saker. Dersom USA bryter løftet sitt, så vil vonde minner vekkes til live igjen. Og gjerningene til senatet og kongressen – det handler ikke bare om Trump – har allerede gitt oss en dårlig følelse. Vi hadde håpet USA skulle velge en mer rasjonell tilnærming.

Fakta

Iran fra innsida:

• Klassekampen trykker en artikkelserie fra Iran av frilans­journalist Eirik Vold.

• Den islamske republikken har de siste årene blitt en stadig viktigere aktør i Midtøsten. Etter inngåelsen av en atomavtale håper Iran nå på normalisering med Vesten.

• Samtidig pågår det en intens dragkamp mellom reformvennlige og konservative krefter i landet.

• Irans befolkning er på 80 millioner. Persere utgjør den største folkegruppen, og største­delen av folket er sjiamuslimer.

• Dette er tredje og siste artikkel i serien. Tidligere artikler sto på trykk 19. og 22. august.

Diplomat med krigserfaring

Det er bare et par dager siden jeg hørte «død over USA» og «død over England» gjalle fra 20.000 bønnedeltakere under fredagsbønnen i Teheran. Den milde tonen til Amir-Abdollahian er overraskende. Ikke minst fordi den utenrikspolitiske lederen for den iranske nasjonalforsamlingen har et bein i den reformistiske og et i den konservative leiren, hvorav sistnevnte tradisjonelt er kjent for sin uforsonlige retorikk overfor Vesten.

Dessuten har Amir-Abdollahian tatt den harde veien til Irans utenrikselite. Lenge før han ble viseutenriksminister og nestleder i den iranske delegasjonen som forhandlet frem atomavtalen, meldte nemlig Amir-Abdollahian seg frivillig til Revolusjonsgarden for å slåss i krigen mot Irak (1980–1988), der flere hundre tusen ble drept, mange av dem offer for irakernes kjemiske våpen.

Deretter gikk han gradvis over i diplomatiet, deriblant gjennom den vanskelige forhandlingsprosessen rundt fangeutveksling med Irak etter krigens opphør. Selv om han viser den myke siden nå, har Amir-Abdollahian tidligere sagt at tida i militæret overbeviste ham om at diplomatiet for et land som Iran fungerer best når det understøttes av militær styrke.

Bak den hyggelige mottakelsen, det gjennomtenkt myke ordvalget og den sjenerøse serveringen av te og ferske aprikoser og ferskener, ligger kanskje en versjon av Theodore Roosevelts utenrikspolitiske læresetning «speak softly and carry a big stick».

Vil sjarmere EU bort fra USA

Det er uansett ingen tvil om at Iran for tida står bak en historisk sjarmoffensiv mot Europa. Den 7. august tok EUs toppdiplomat Federica Mogherini det iranske parlamentet med storm da hun gjestet landet i anledning åpningen av den nylig gjenvalgte president Hassan Rouhanis andre presidentperiode.

En rekke iranske parlamentarikere ble filmet mens de nærmest konkurrerte om å komme tettest innpå for å ta en selfie med EUs toppdiplomat. Iransk Twitter gikk varm med vitser som antydet at det var Mogherinis ytre attributter som gjorde at de mannlige folkevalgte spant ut av kontroll. Som et stikk til parlamentarikerne ble det til og med satt opp en pappfigur av Mogherini i en iransk park, der de som ikke klarte å albue seg fram til henne i nasjonalforsamlingen kunne ta sin trøsteselfie.

Amir-Abdollahian var ikke blant selfiejegerne. Likevel ser han ut til å dele kollegenes tro på at Europa denne gangen skal stå imot presset fra USA og handle etter det iranerne anser er Europas logiske egeninteresse av å overholde avtalen og åpne opp for normale økonomiske relasjoner med Iran.

– EU er nok overrasket over at Trump ser ut til å ville bryte atomavtalen til tross for at Iran har overholdt sine forpliktelser helt og fullt. Jeg tror Europa vil fortsette å overholde avtalen og åpne opp for gjensidig fordelaktig handel, slik det forutsettes. For husk at selv om avtalen gir konsesjoner til Iran, så har vi også gitt konsesjoner til våre avtalepartnere. Alle taper om avtalen brytes.

Med olje som glidemiddel

At Iran spiller på økonomiske interesser i forsøket på å få Europa til å ignorere USA i Iran-spørsmålet, vedgår parlamentets utenriksleder nesten utilslørt.

– Vi har energi som vi ønsker å fordele med Europa og vi vet at olje, gass og petrokjemiske produkter er viktige for EU. Vi har allerede kommet langt i å bedre forholdet til europeerne gjennom energi. Vår politikk er å ønske investeringer velkommen, og det er flere og flere europeiske land og selskaper som nå forhandler med Iran, sier han. Noen åpent andre mer diskret, sier han.

En viktig motor bak EUs tilnærming til Iran, som har ligget i kulissene lenge, er trolig press fra italienske og franske selskaper. De siste ukene har bilprodusenten Renault og oljeselskapet Total, begge franske, signert store kontrakter med den iranske staten.

Ikke alle er imidlertid like entusiastiske. En konservativ kilde i Teheran, som ikke ønsker å bli navngitt, henviser til at Total avbrøt sin virksomhet i Iran og brøt sine kontraktfestede forpliktelser da USA la press på landet. Mange mener noe slikt kan skje igjen, hevder han.

Likevel har Amir-Abdollahian tro på at energikortet i framtida også kan sikre Iran et bedre forhold til USA.

– Vi er åpne for amerikanske investeringer også, om de holder sin del av avtalen. Ballen er hos amerikanerne.

Midt mellom krigssonene

Det kan være mange grunner til å snakke med iranerne i disse dager. En av dem er sikkerhetspolitikk.

– Vi befinner oss midt mellom tre av konfliktene som bekymrer verdenssamfunnet mest i vår tid. Irak, Syria og Afghanistan, begynner Amir-Abdollahian.

Iran er i dag en av hovedaktørene i alle de tre landene. Paradoksalt nok står iranerne på samme side som USA i både Irak og Afghanistan, hvor de to erkefiendene støtter sittende regjeringer, som begge kom til makten gjennom USAs regimeskiftekriger.

Amir-Abdollahian var som viseutenriksminister med ansvar for Midtøsten, leder for Irans kontakt med både Afghanistan og Irak, men hevder USA har vært uvillig til å samarbeide med Iran om å stabilisere de to landene. Han forteller hvordan han som leder for Irak-avdelingen i det iranske utenriksdepartementet forsøkte å få USA til å forstå at de måtte opptre mindre brutalt om det skulle være noe håp om stabilisering i Irak. Men ifølge Amir-Abdollahian uten å få noe gehør.

Ønsker politisk løsning

Mens USA, stikk i strid med Trumps retorikk i valgkampen, nå sender 4000 nye soldater til Afghanistan ønsker Iran en politisk forhandlingsløsning på krigen.

Amir-Abdollahian tegner et liknende bilde av hvordan en felles motstander, i dette tilfellet Taliban, heller ikke i Afghanistan har ført til noe samarbeid mellom USA og Iran.

– Vi støtter en fredelig politisk løsning i Afghanistan, men vi har ingen direkte dialog med USA om dette sier Amir-Abdollahian. Han beskriver USAs maktbruk i Irans naboland som brutal, klønete og mislykket.

– USA invaderte Afghanistan med terror som påskudd, men gjennom å ramme landets sivile har USA og Nato bidratt til mer terror, ikke mindre. USA har også et ansvar for den økte narkoproduksjonen og eksporten som blomstret under okkupasjonen, sier han.

– Vi har forsøkt å hjelpe til å stabilisere Afghanistan gjennom multilaterale samtaler i FN-regi, fordi et trygt og sikkert Afghanistan er bra for sikkerheten i alle nabostatene, også Iran. Men USA nekter å høre og blokkerer muligheten for å oppnå sikkerhet i landet, sier han.

Resultatet er at Iran på det meste har måttet ta imot to millioner afghanske flyktninger, med alt det innebærer av press på infrastruktur og offentlige utgifter.

– USA klager på terroren i Afghanistan. Men røttene er Saudi-finansierte wahabi-skoler i Pakistan som sender terrorister rundt omkring i verden – Libya, Irak, Syria, sier han og påpeker at de USA kriger mot i Afghanistan er de samme kreftene USA har hjulpet til å få fotfeste i hele Midtøsten og deler av Afrika gjennom ulovlige intervensjoner og regimeskifter.

Han unngår beleilig å nevne at også Khomeinis Iran støttet mujahedin-styrkenes krig mot den venstresekulære sovjet-støttede regjeringen i Afghanistan en periode på 1980-tallet. Det ble riktignok en svært kortvarig allianse, som allerede var blitt til bittert fiendskap da mujahedin-bevegelsens etterkommer Taliban i 1998 henrettet diplomatene i det iranske konsulatet i Mazar-i-Sharif nord i Afghanistan.

Iran støttet ikke invasjonen av Afghanistan i 2001, men bare få måneder etter at Taliban var styrtet, var den USA-innsatte afghanske president Hamid Karzai på plass i Teheran og knyttet tette diplomatiske og økonomiske bånd som fortsatt er virksomme.

Når den iranske makteliten beskriver Iran som en slags sivilisasjonens vugge, en virkelig stormakt som blir urettferdig demonisert og forsøkt holdt nede av Vesten og Saudi-Arabia gjennom sanksjoner, krigstrusler og forsøk på isolering, tyder mye på at de snakker på vegne av et stort tverrpolitisk flertall av den iranske befolkningen.

På vei til parlamentsbygningen fortalte taxisjåføren, som selv sa han drømte om liberalisering av det iranske samfunnet etter europeisk modell, at han helhjertet støttet Irans utenrikspolitikk, inkludert den militære innsatsen mot al-Qa’ida og IS i Syria. Han sa det var sjokkerende og uforståelig at «vestlige land kunne ta side for Saudi-Arabia og deres jihadist-stedfortredere mot Iran».

Prisen for Syria

I løpet av intervjuet beskriver Amir-Abdollahian gjentatte ganger Iran som en øy av trygghet omgitt av opprørt hav med Irak, Syria, Afghanistan og Pakistan som naboland. Likevel er det vanskelig å unngå å nevne at vi bare sitter noen få meter fra der terrorister fra IS den 7. juni tok Irans parlamentarikere som gisler og skjøt og skadde flere, før de ble drept av en elitestyrker ledet av Revolusjonsgardens øverstkommanderende Mohammad Ali Jafari.

Til sammen ble 17 iranere drept av de fem terroristene som slo til her og to andre steder i hovedstaden.

Enkelte mener Iran betaler en for høy pris, både økonomisk og sikkerhetsmessig, for den tunge militære involveringen i Syria. Det går ikke Amir-Abdollahian med på.

– Etter krigen mot Irak og den vestlige innblandingen i Syria har al-Qa’ida og IS etablert seg begge steder. Inntil nylig kunne IS bevege seg fritt mellom Irak og Syria. Vi har en 1600 kilometer lang grense med Irak, sier Amir-Abdollahian.

– IS sto praktisk talt på dørstokken vår. Og det er nettopp derfor vi støtter Assad og slåss mot IS og al-Qa’ida, samtidig som vi forhandler med andre deler av opposisjonen. Med det har vi hindret regimeskifte og lagt grunnlaget for en fredelig løsning.

Iranerne mener en forhandlet fredsløsning, uten obligatorisk regimeskifte, både tjener Syria, Midtøsten og også Europas sikkerhetsinteresser.

utenriks@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
SKARPT: USAs president og Nord-Koreas leder sparer ikke på kruttet i omtale av hverandre. Få tror likevel det er reell fare for atomkrig.
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk