«Havet gjenlød av primitive skrik, den fryktelige lyden kom fra over og under vannflaten, gurglende, sønderrivende. Optikeren forsto at det var de døendes musikk, de druknendes siste sørgesang, som ble fremført for båten deres. Og gjennom koret av stemmer kunne han identifisere hver enkelt soloopptreden. Alle som en tryglet om å bli lagt merke til.»
De druknede: Det subjektive perspektivet på flyktningkrisa er sterkt, men også begrenset.
En utstrakt hånd
Anmeldelse
