Lørdag 26. august 2017
DYR PRIS: Tilhengere og medlemmer av den libanesiske sjiamilitsen Hizbollah bærer en kiste med en kamerat som falt i kamp mot ekstremister ved Arsal i juli. FOTO: AFP/NTB scanpix
• Libanon sikrer grensen mot Syria • Regjeringen toner ned Hizbollah-militsens rolle
Tildekker kinkig allianse
Sayed Hassan Nasrallah
KAMPER: IS er i ferd med å bli drevet ut av grenseområdene mellom Syria og Libanon.

Libanon

Bare 40 kvadratkilometer er fortsatt under kontroll av Den islamske staten (IS) i Qalamoun-området på syrisk side av grensen til Libanon, opplyste lederen for den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen, Sayed Hassan Nasrallah, torsdag. IS har tapt 270 kvadratkilometer i løpet av en uke.

På den andre sida av grensen har den libanesiske hæren inntatt mer enn to tredeler av det IS-kontrollerte området nord for den sunnimuslimske grensebyen Arsal. IS og al-Qa’ida-allierte Jabhat an-Nusra angrep Arsal sammen i august 2014 for å få fotfeste i Libanon.

Den libanesiske offensiven som startet forrige lørdag har vært rettet mot Qaa, Ras Baalbek og Fakiha.

IS forsøker å forhandle seg ut av situasjonen, slik Hayat Tahrir ash-Sham, arvtakeren til Nusrafronten gjorde. Det står om ni libanesiske soldater som IS tok til fange under angrepet på Arsal.

– Den fremste betingelsen for enhver avtale med Daesh (IS, red.anm.) er å avdekke skjebnen til de libanesiske soldatene, sa Nasrallah i sin fjernsynstale og la til at betingelsene er offisielle libanesiske vilkår, ikke noe under bordet.

Fakta

Offensiv mot IS:

• Libanons hær gikk 19. august til offensiv mot Den islamske staten (IS) nord for grensebyen Arsal.

• Samtidig angrep Syrias hær og Hizbollah den siste IS-enklaven i Qalamoun-fjellene på den andre sida av grensen.

• Begge offensivene har hatt rask framgang. På syrisk side har IS bare 40 av 270 km² igjen, på libanesisk side mindre enn 40 av 120 km².

• IS tok ni libanesiske soldater til fange under angrepet på Arsam i august 2014. Deres skjebne er ikke kjent.

• Al-Qa’ida løslot soldater da de forhandlet seg ut av Libanon tidligere i år med fritt leide til Idlib-provinsen nordvest i Syria.

Fra to kanter

Presiseringen er en del av det politiske spillet internt i Libanon og i forholdet mellom USA og Vesten, med Israel i porteføljen.

Offisielt er ikke offensivene på hver side av grensen koordinerte mellom den libanesiske hæren og Hizbollah, i allianse med den syriske hæren, i Qalamoun-fjellene. Området har vært forsyningsrute for opprørsstyrkene inn til Damaskus helt siden konflikten i Syria begynte i 2011. Assad-hæren og Hizbollah startet sin offensiv for å gjenerobre fjellbyen Qara i midten av november 2013. Qara, vel 1300 meter over havet, grenser mot sunniområdene rundt Arsal.

Den libanesiske hæren og Hizbollah kjempet sammen om å drive IS og Nusra ut av Arsal i august 2014. I dag er Hizbollah angivelig ikke med i offensiven nord for Arsal. Dette blir ansett fra flere hold som politisk kamuflasje av hjemlige og utenrikspolitiske årsaker.

Samkjøring

«[…] det er ingen tvil om at den syriske hæren og Hizbollah satte i gang sine operasjoner mot IS i tandem,» skriver avisa al-Akhbar (Nyhetene) som er tett på Hizbollah.

Avisas redaktør Ibrahim al-Amine kritiserer hæren for å nekte for at den samarbeider med Hizbollah, og indirekte med den syriske hæren, selv om amerikansk og britisk militæretterretning vet om koordineringen, hevder han.

Kanalen al-Hurra, som sender fra USA som en arabisk utgave av Voice of America og Radio Free Europe, hevder at 70 amerikanske Special Forces bistår den libanesiske hæren.

– Hærens offiserer, mediefolk og andre, vet at koordineringen har eksistert i lang tid, og at det er åpen kommunikasjon mellom hærens operasjonssentral og Hizbollahs og Syrias operasjonelle kommando, sier Amine til egyptiske al-Ahram Weekly.

Årsaken til fornektelsen er at Hizbollah er terrorlistet i USA og i Vesten, blir ansett som underbruk av Iran og rykket inn i Syria-konflikten på president Bashar al-Assads side for alvor etter at regimet kom under hardt press fra opprørsstyrker støttet av USA og Vesten, Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar og andre golfstater.

Dermed økte faren for at Libanon, som huset over én million registrerte syriske flyktninger per 30. juni, ville bli dratt inn i konflikten som mål for IS og al-Qa’ida.

Generalpresident Aoun

Libanons politiske ordning har lenge knaket i sammenføyningene, men fikk omsider samlet seg om Michel Aoun som president. Den kristen-maronittiske generalen var blant Syrias hardeste motstandere under den libanesiske borgerkrigen (1975–90), men gikk sammen med Hizbollah i 8. mars-alliansen med sin Frie patrioters bevegelse i 2006.

Det innebar brudd med 14. mars-alliansen som blir ledet av Framtidsbevegelsen, det sunnimuslimske partiet til statsminister Saad al-Hariri.

Aoun skal ha deltatt i planleggingen av offensiven Operasjon Fajr al-Jurud (Fjern daggry) mot Qaa og Ras Baalbek der mange IS med familier har overgitt seg, ifølge general Joseph Aoun.

Hærens talsmann Ali Kano anslår at det er vel 600 IS-krigere igjen i Libanon. Ifølge Beirut-kanalen al-Mayadeen, som sprang ut av «den arabiske våren», vil det bli vanskeligere å forhandle med IS enn det var med Nusrafronten.

Militær seier er mer trolig, mener Nasrallah.

Redaktør Ibrahim al-Amine mener at måten hæren forsøker å dekke over koordinering av offensivene er en grov feil som kan få alvorlige konsekvenser for det politiske og militære lederskapet i Libanon.

Det er behov for å stå sammen om å fri Libanon for IS og al-Qa’ida og ikke blottlegge fronter som Israel, med USA i ryggen, kan ville komme til å utnytte. Hizbollah og hæren sto sammen under tidligere forsvarssjef Michel Suleiman, president fra mai 2008 til mai 2014, i kjølvannet av Israels invasjon i Libanon i 2006 og de kortvarige interne kampene i 2008.

Hizbollah er fortsatt den sterkeste militære kraften i Libanon, og med Irans sterkere militære feste i Syria, kan fronten åpne seg for at Israel angriper mål langs hele stripen fra Quneitra på de annekterte Golanhøydene i sør til Baniyas ved Middelhavet, hvor iranerne angivelig har en anlagt Scud-rakettfabrikk, ifølge israelsk etterretning.

Det vil innebære angrep på Sør-Libanon og oppover Bekaadalen.

peterm@klassekampen.no

Torsdag 18. januar 2018
HØYT SPILL: Innvandreraktivister krever at Demokrater setter hardt mot hardt i forhandlingsstrid med Donald Trump og Republikanerne.
Onsdag 17. januar 2018
FRIENDLY FIRE: Demokrater anklager varsler, transkvinne og venstreutfordrer Chelsea Manning for å være Vladimir Putins nikkedokke.
Tirsdag 16. januar 2018
DRAMATISK: Hvis FN må kutte i tilbudet til millioner palestinske flyktninger, kan resultatet bli katastrofalt, sier FNs Christopher Gunnes.
Mandag 15. januar 2018
KORRUPT: Midtøsten-analytiker Nicholas Noe mener USA og EU finansierer et elitesystem som skaper problemene tunisiere protesterer mot.
Lørdag 13. januar 2018
KOALISJON: Uvissheten og tids­perspektivet for nyvalg i Tyskland tvinger fram en ny storkoalisjon i EU-krisenes tegn.
Fredag 12. januar 2018
PENTAGON-PLAN: Donald Trump og Pentagon utvikler ny atompolitikk. På planen står nye atomvåpen som skal bli enklere å bruke.
Torsdag 11. januar 2018
URO: Én person er drept og minst 200 arrestert i Tunisia. – Regjeringen må møte folk på halvveien før ting kommer ut av kontroll, sier fag­foreningstopp til Klassekampen.
Onsdag 10. januar 2018
MØTES: Familiegjenforening er blant sakene på dagsordenen i den nye kontakten mellom Nord- og Sør-Korea.
Tirsdag 9. januar 2018
SLIPPER IKKE INN: Israel skal stenge tilhengere av boikott ute. – Et klart tegn på at boikottkampanjen virker, sier leder av Palestinakomiteen, Kathrine Jensen.
Mandag 8. januar 2018
MØTES: I går startet de tyske sosialdemokratene og Angela Merkels kristendemokrater nye samtaler om storkoalisjon. Det er ennå mange skjær i sjøen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk