Lørdag 26. august 2017
DYR PRIS: Tilhengere og medlemmer av den libanesiske sjiamilitsen Hizbollah bærer en kiste med en kamerat som falt i kamp mot ekstremister ved Arsal i juli. FOTO: AFP/NTB scanpix
• Libanon sikrer grensen mot Syria • Regjeringen toner ned Hizbollah-militsens rolle
Tildekker kinkig allianse
Sayed Hassan Nasrallah
KAMPER: IS er i ferd med å bli drevet ut av grenseområdene mellom Syria og Libanon.

Libanon

Bare 40 kvadratkilometer er fortsatt under kontroll av Den islamske staten (IS) i Qalamoun-området på syrisk side av grensen til Libanon, opplyste lederen for den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen, Sayed Hassan Nasrallah, torsdag. IS har tapt 270 kvadratkilometer i løpet av en uke.

På den andre sida av grensen har den libanesiske hæren inntatt mer enn to tredeler av det IS-kontrollerte området nord for den sunnimuslimske grensebyen Arsal. IS og al-Qa’ida-allierte Jabhat an-Nusra angrep Arsal sammen i august 2014 for å få fotfeste i Libanon.

Den libanesiske offensiven som startet forrige lørdag har vært rettet mot Qaa, Ras Baalbek og Fakiha.

IS forsøker å forhandle seg ut av situasjonen, slik Hayat Tahrir ash-Sham, arvtakeren til Nusrafronten gjorde. Det står om ni libanesiske soldater som IS tok til fange under angrepet på Arsal.

– Den fremste betingelsen for enhver avtale med Daesh (IS, red.anm.) er å avdekke skjebnen til de libanesiske soldatene, sa Nasrallah i sin fjernsynstale og la til at betingelsene er offisielle libanesiske vilkår, ikke noe under bordet.

Fakta

Offensiv mot IS:

• Libanons hær gikk 19. august til offensiv mot Den islamske staten (IS) nord for grensebyen Arsal.

• Samtidig angrep Syrias hær og Hizbollah den siste IS-enklaven i Qalamoun-fjellene på den andre sida av grensen.

• Begge offensivene har hatt rask framgang. På syrisk side har IS bare 40 av 270 km² igjen, på libanesisk side mindre enn 40 av 120 km².

• IS tok ni libanesiske soldater til fange under angrepet på Arsam i august 2014. Deres skjebne er ikke kjent.

• Al-Qa’ida løslot soldater da de forhandlet seg ut av Libanon tidligere i år med fritt leide til Idlib-provinsen nordvest i Syria.

Fra to kanter

Presiseringen er en del av det politiske spillet internt i Libanon og i forholdet mellom USA og Vesten, med Israel i porteføljen.

Offisielt er ikke offensivene på hver side av grensen koordinerte mellom den libanesiske hæren og Hizbollah, i allianse med den syriske hæren, i Qalamoun-fjellene. Området har vært forsyningsrute for opprørsstyrkene inn til Damaskus helt siden konflikten i Syria begynte i 2011. Assad-hæren og Hizbollah startet sin offensiv for å gjenerobre fjellbyen Qara i midten av november 2013. Qara, vel 1300 meter over havet, grenser mot sunniområdene rundt Arsal.

Den libanesiske hæren og Hizbollah kjempet sammen om å drive IS og Nusra ut av Arsal i august 2014. I dag er Hizbollah angivelig ikke med i offensiven nord for Arsal. Dette blir ansett fra flere hold som politisk kamuflasje av hjemlige og utenrikspolitiske årsaker.

Samkjøring

«[…] det er ingen tvil om at den syriske hæren og Hizbollah satte i gang sine operasjoner mot IS i tandem,» skriver avisa al-Akhbar (Nyhetene) som er tett på Hizbollah.

Avisas redaktør Ibrahim al-Amine kritiserer hæren for å nekte for at den samarbeider med Hizbollah, og indirekte med den syriske hæren, selv om amerikansk og britisk militæretterretning vet om koordineringen, hevder han.

Kanalen al-Hurra, som sender fra USA som en arabisk utgave av Voice of America og Radio Free Europe, hevder at 70 amerikanske Special Forces bistår den libanesiske hæren.

– Hærens offiserer, mediefolk og andre, vet at koordineringen har eksistert i lang tid, og at det er åpen kommunikasjon mellom hærens operasjonssentral og Hizbollahs og Syrias operasjonelle kommando, sier Amine til egyptiske al-Ahram Weekly.

Årsaken til fornektelsen er at Hizbollah er terrorlistet i USA og i Vesten, blir ansett som underbruk av Iran og rykket inn i Syria-konflikten på president Bashar al-Assads side for alvor etter at regimet kom under hardt press fra opprørsstyrker støttet av USA og Vesten, Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar og andre golfstater.

Dermed økte faren for at Libanon, som huset over én million registrerte syriske flyktninger per 30. juni, ville bli dratt inn i konflikten som mål for IS og al-Qa’ida.

Generalpresident Aoun

Libanons politiske ordning har lenge knaket i sammenføyningene, men fikk omsider samlet seg om Michel Aoun som president. Den kristen-maronittiske generalen var blant Syrias hardeste motstandere under den libanesiske borgerkrigen (1975–90), men gikk sammen med Hizbollah i 8. mars-alliansen med sin Frie patrioters bevegelse i 2006.

Det innebar brudd med 14. mars-alliansen som blir ledet av Framtidsbevegelsen, det sunnimuslimske partiet til statsminister Saad al-Hariri.

Aoun skal ha deltatt i planleggingen av offensiven Operasjon Fajr al-Jurud (Fjern daggry) mot Qaa og Ras Baalbek der mange IS med familier har overgitt seg, ifølge general Joseph Aoun.

Hærens talsmann Ali Kano anslår at det er vel 600 IS-krigere igjen i Libanon. Ifølge Beirut-kanalen al-Mayadeen, som sprang ut av «den arabiske våren», vil det bli vanskeligere å forhandle med IS enn det var med Nusrafronten.

Militær seier er mer trolig, mener Nasrallah.

Redaktør Ibrahim al-Amine mener at måten hæren forsøker å dekke over koordinering av offensivene er en grov feil som kan få alvorlige konsekvenser for det politiske og militære lederskapet i Libanon.

Det er behov for å stå sammen om å fri Libanon for IS og al-Qa’ida og ikke blottlegge fronter som Israel, med USA i ryggen, kan ville komme til å utnytte. Hizbollah og hæren sto sammen under tidligere forsvarssjef Michel Suleiman, president fra mai 2008 til mai 2014, i kjølvannet av Israels invasjon i Libanon i 2006 og de kortvarige interne kampene i 2008.

Hizbollah er fortsatt den sterkeste militære kraften i Libanon, og med Irans sterkere militære feste i Syria, kan fronten åpne seg for at Israel angriper mål langs hele stripen fra Quneitra på de annekterte Golanhøydene i sør til Baniyas ved Middelhavet, hvor iranerne angivelig har en anlagt Scud-rakettfabrikk, ifølge israelsk etterretning.

Det vil innebære angrep på Sør-Libanon og oppover Bekaadalen.

peterm@klassekampen.no

Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.
Mandag 9. juli 2018
INDRE STRID: Tory-parlamentarikere kaller brexit-ministere «forrædere» etter en plan kritikere ser som «total kapitulasjon» overfor EU.
Lørdag 7. juli 2018
OPPTRAPPING: Handelskrigen mellom stor­maktene USA og Kina trappes opp. – Norsk handel kan bli skadelidende, sier ekspert.
Fredag 6. juli 2018
VEIVALG: I dag møtes den britiske regjeringen for å forhandle om veien videre i brexit-forhandlingene med EU.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk