Lørdag 26. august 2017
MAKT UNDER VINGENE? Rødt mener en ny maktutredning bør fokusere på utviklingen i arbeidslivet. – Hva gjør «kjosifiseringen» med maktforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, spør partisekretær Mari Eifring og viser til kontroversene rundt Norwegian-sjef Bjørn Kjos som har blitt beskyldt for å organisere konsernet slik at ansatte mister innflytelse over egne arbeidsforhold. FOTO: NTB SCANPIX
• 14 år har gått siden den forrige makt- og demokratiutredningen • Rødt vil ha en ny gransking
Makten under lupa på ny
Mari Eifring
Øyvind Østerud
Rødt etterlyser en ny kartlegging av demokratiets tilstand. Partiet frykter konsekvensene av «Kjos-modellen» i arbeids­livet.

Akademia

Hvem sitter med den reelle makten i Norge, og hvordan påvirker endringer i maktstrukturene oss alle?

To ganger har en gruppe norske forskere jobbet med disse spørsmålene i det som ble den første (1972–1981) og den andre (1998–2003) makt- og demokratiutredningen.

Hovedkonklusjonen i den andre og foreløpig siste kartleggingen var at det norske demokratiet var i forvitring.

– Vi fant ut at folkevalgte organer hadde mistet makt og innflytelse til fordel for internasjonale aktører, administrasjon og rettsvesen, fastslårprofessor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) Øyvind Østerud.

Han ledet forskningsutvalget som undersøkte det norske demokratiets tilstand på oppdrag fra Stortinget ved tusenårsskiftet.

Fakta

Makt- og demokratiutredningene:

• Den første maktutredningen (1972–1981) ble ledet av sosiologen Gudmund Hernes, og ble avsluttet med en stortingsmelding under Willoch-regjeringen i 1983.

• Den andre maktutredningen (1998–2003) ble bevilget 49 millioner kroner, var ledet av statsviteren Øyvind Østerud og resulterte i 50 bøker og 77 rapporter.

• Konklusjonen var at folkestyret var i forvitring.

– Økte forskjeller

Nå er det gått 14 år siden konklusjonen lå klar, og det er på høy tid med en ny maktutredning, mener Mari Eifring, partisekretær i Rødt og partiets tredjekandidat i Oslo til stortingsvalget.

– Vi vet at forskjellene i Norge øker. Da er det interessant å ikke bare se på hvordan det slår ut i inntekt og formue, men også om det har skjedd en større skjevfordeling av makt, sier Eifring.

– Den siste maktutredningen dro mange ganske skremmende konklusjoner. Politikerne burde være interessert i å få undersøkt hvordan utviklingen har vært de siste 14 årene, om det har skjedd en forbedring eller forverring, mener Rødt-politikeren.

Tror forvitringen forverres

Øyvind Østerud sier han ikke har noen bombastiske meninger om hvorvidt en ny makt­utredning vil være en god idé. Men skulle det vise seg å være politisk flertall for å nedsette en ny forskningsgruppe, har professoren én klar beskjed:

– Den måtte i så fall være langt mer spesifikk og avgrenset. Jeg ville ikke anbefalt å gå inn for en bred og generell utredning av makt.

– Hvorfor ikke?

– Utredninger som kan konsentrere seg om maktfordelingen innenfor avgrensede områder, som for eksempel Forsvaret, landbruket eller EØS-avtalen, vil være mer frukt­bare. En generell utredning vil drukne helt i tida og energien man bruker på å avgrense mandatet. Og det vil påkalle for mye støy, svarer Østerud, som snakker av erfaring.

– Symboler og røyk

I årene mens han ledet forskningsgruppa som jobbet med maktutredningen fra 1998 til 2003 var nemlig debatten til tider svært opphetet.

Statsviter og sosialantropolog Iver B. Neumann lanserte en egen, alternativ maktutredning. Filosof og statistiker Espen Søbye kom med ramsalt kritikk av Østerud og prosjektets prioriteringer, og forskningsgruppas to kvinnelige medlemmer, Hege Skjeie og Siri Meyer, trakk seg før maktutredningen var fullført.

– Diskusjonen underveis var til tider hårreisende. Det ble altfor mye støy, symboler og røyk. Men da sluttrapporten var klar, synes jeg vi fikk en ålreit debatt om rettslig­gjøring og forvitring av folkestyret, sier Østerud.

Professoren er tydelig på at han tror utviklingen har trukket enda lenger i den retningen som den siste makt­utredningen konkluderte med:

– Mitt hovedinntrykk er at tendensen med en svekket folkemakt bare har blitt forsterket. Enda mer makt ser ut til å ha blitt tatt fra folkevalgte, både nasjonalt og internasjonalt, sier Østerud.

Arbeidslivet under lupen

Rødts partisekretær Mari Eifring mener det viktigste mandatet en eventuell ny maktutredning vil ha, må være å gå i dybden på hvordan vanlige folk opplever makt og avmakt. Særlig interessant ville det vært å se hvordan det står til i det norske arbeidslivet.

– Det skjer dramatiske utviklinger i arbeidslivet. Vi ser at selskaper deler seg opp i stadig nye strukturer med mange ulike enheter, som med «kjosifiseringa» av Norwegian, for eksempel. Franchise, outsourcing og fragmentering av arbeidslivet, hva gjør det med maktforholdene mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, spør Eifring.

Østerud støtter en gransking av maktstrukturene i norsk arbeidsliv.

– Det er kjempeaktuelt med tanke på debattene om sosial dumping, fremmedarbeidere og økt bruk av bemanningsbyråer i dag.

yngvildt@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. august 2017 kl. 00.54
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk