Klassekampen.no
Fredag 25. august 2017
Det heter ikke klimaproblemer. Det heter klima- og miljøproblemer.
Klimakrisens natur

I likhet med resten av landets interesseorganisasjoner og politikere var jeg på Arendalsuka forrige uke. Som representant for en miljøorganisasjon kjemper man en hard kamp for å bli hørt blant rike oljelobbyister, kommunikasjonsbyråer og valgkampstressa politikere. Som medlem i miljølobbyen har jeg ingen rike onkler, bare trua hubroer å komme med, og hubroene gir meg dessverre ikke like mange medieoppslag som et kobbel med høytlønte kommunikasjonsrådgivere gjør.

Klima har blitt hot business. Vi tar konsekvensene av klimaendringene inn over oss, og bedriftene slåss om å vise mest samfunnsansvar. Utvalget av klimaarrangementer var derfor stort i Arendal. På et av de mange arrangementene, der ulike politikere fra de samme partiene slo hverandre i hodene med varianter av de samme argumentene (og vi ikke egentlig ble noe klokere), sa Høyres Ingunn Foss noe spesielt. Hun sa at oljenæringa og fiskerinæringa har levd godt side om side i alle år. Dette var tilsvar på et innlegg fra en ung miljøagent fra Lofoten, som ville ha fisk framfor olje som sin framtidige jobb.

Dette politikersvaret illustrerer en kunnskapsmangel som kan koste oss dyrt i framtida. Klimaendringer og naturmangfoldet henger uløselig sammen. Norsk oljenæring fører til globale klimaendringer. Og disse klimaendringene påvirker unektelig fiskeriet. Temperaturen i havet øker, og fiskebestandene endrer seg. Makrellen sprer seg, og kaskade-effekter kan føre til store endringer i havets økosystemer. Klimaendringene truer arter både på land og i vann. Arter vi er helt avhengige av for å overleve. Havforskningsinstituttet gikk i forrige uke ut og frarådet oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja på grunn av de store konsekvensene et oljeutslipp vil få for de sårbare økosystemene i fiskefatet vårt. Vi må la være å bore etter olje på grunn av klimaendringenes effekt på naturen rundt oss.

Vi må stanse klimaendringene hvis vi vil leve på en planet der vi har en viss idé om hvordan været vil se ut om 100 og 200 år. Hvis vi vil leve på en planet der vi kan dyrke mat, puste og bo som vi gjør i dag. Vi kan ikke utrydde artene på veien dit. Derfor må arbeidet med klimaspørsmål og bevaring av naturmangfold henge sammen.

Det er naturen med alle sine arter som er grunnlaget for vår eksistens. Hvis vi ikke tar vare på naturen rundt oss, sager vi av greina vi sitter på, heller ut babyen sammen med badevannet, fôrer løva med vår egen hånd – du skjønner tegninga. Det er naturen som gir oss reint vann, mat, medisiner og byggematerialer. Nesten 200 arter i Norge er rødlista og altså i fare for å bli utrydda, på grunn av klimaendringer. Blåstrupe, fjellrype, håbrann, fjellpraktbille, læstadiusvalmue og praktdraugmose er noen av artene som i dag er trua av klimaendringer.

I framtida vil det bli flere. Vi kan se for oss hvor trist det blir å gå på jakt i fjellet hvis fjellrypa blir borte. Hvordan en framtid uten praktdraugmosen blir, er det kanskje vanskeligere å se for seg, men alle arter, også de vi ikke kjenner, har en rolle i økosystemet sitt. Og når denne unike genkombinasjonen som evolusjonen tilfeldigvis klarte å spy ut, spesialtilpassa sin plass gjennom millioner av år, blir borte – da er det ikke sikkert det finnes noen andre som kan ta over akkurat den rollen i økosystemet. Og da leverer naturen mindre vann, mindre mat, mindre flomdemping, mindre skredforebygging og mindre medisiner – akkurat de tingene vi trenger i møte med klimaendringene.

I dag utryddes arter opp mot 1000 ganger raskere enn det som er normalt. Vi har nådd planetens tålegrense for artsutryddelse. Selv om vi stanser klimaendringene og når det som akkurat nå føles som et utopisk 1,5-gradersmål, kommer vi ingen vei hvis vi ikke stanser artsutryddelsen. Derfor må klimaløsningene også være miljøløsninger. Det nytter ikke å bygge sykkelvei gjennom ei karbonlagrende, flomdempende, artsrik myr. Eller å bygge vindmøller i fjellrypas siste levesteder.

Derfor må noen dra hodene til Erna og Jonas opp av oljebrønnene og tvinge dem til å snakke om klima – og blande naturmangfoldet inn i den samme debatten. Det heter ikke klimaproblemer. Det heter klima- og miljøproblemer, og 11. september kan du være med å realitetsorientere politikerne. Godt valg!

anna.blix@sabima.no

Øystein Heggdal, Marit Simonsen, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 10.54

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk