Klassekampen.no
Fredag 25. august 2017
Andre virkeligheter: I litteraturen.
Hva er sant? I litteraturen som i politikken?
To typer oppgjør

Jeg hadde bestemt meg for ikke å bruke mer tid på den såkalte «virkelighetslitteraturen». Så falt det seg likevel sånn at jeg begynte å lese Helga Hjorths svar til storesøster Vigdis. Og se så, om ikke lillesøster har kommet opp med en fin roman. Undrenes tid er ikke over, tenkte jeg. Men «virkelighetslitteratur» er da ikke noe nytt fenomen?

Det var da jeg kom til å huske en historie fra Gunhild Kværness’ ypperlige bok «Leve dialekten» (2014). Vi skal til Alf Prøysens vise «På Hamar med slakt». Prøysen forteller hvordan gardsfolket tar seg til rette mens storbonden er på bytur. Dattera på gården lurer seg til en hyrdestund med stallkaren, mens kjerringa sjøl benytter anledninga til å gjennomsøke skuffene i husbondens kommode.

Verst går det likevel utover han de skulle lure. På Hamar gir storbonden seg nemlig til å drikke og spille kort, og ender opp med å spille bort hele gården!

Sangen skapte rabalder på Hedmarken. Folk mente å kjenne seg igjen i teksten – og det var kanskje ikke så rart, så lenge Prøysen gir sine figurer karakteristiske trekk som «et spissnåsa grev», og «vindtørr og blå»? Oppå det hele var det sant at frua i huset gikk rundt med en drøm om å ta en gjennomgang av forbudte papirer – ja, hun var til og med tilbøyelig til litt nasking.

Nei, «virkelighetslitteratur» er så visst ingen ny sjanger.

Men på 1970-tallet var organisert turisme til Albania en helt ny sjanger. Dette skriver Rune Ottosen om i «Turist i Utopia» (2017). Hva var det som fikk norske revolusjonære til å hylle et regime der tortur av politiske fanger var daglig syssel? Der alt som smakte av opposisjon ble brutalt knebla og henvist til arbeidsleir og fengsel? I et intervju med Ottosen anslår Pål Steigan antallet Albania-turister i ml-regi til 3000.

Ingen av dem så noe til terroren som utspilte seg i deres umiddelbare nærhet, akkurat som i tilfellet Kampuchea. Tvert imot. Steigan hylla regimet opp i skyene, mens Finn Sjue signerte en mildt sagt subjektiv bok den sannhetssøkende journalisten i dag ikke kan være veldig stolt av.

Og det kunne ikke ha vært enkelt – å skulle forklare hvordan det i løpet av noen måneder hadde foregått en kontrarevolusjon i Albania … uten at noen verdens ting hadde skjedd.

Alt handla om bruddet mellom Kina og Albania, der AKP heia på Kina.

Også kulturlivet bidro med sitt. Ml-bevegelsens hoffpoet Bjørn Nilsen skreiv dikt etter sitt opphold i sosialismens fyrtårn: «Frodig og veldyrket ser vi endelig landet/I skyggelagte glimt gjennom skydekket under oss/Flater av regngrønne og brune kvadrater/Skogdekte åser og lave fjell:/Folkets Albania/Det vesle, men viktige røde frimerket/På den store europeiske forretningskonvolutten.»

Boka inneholder en skjønnhetsfeil om det indre livet i Duplotrykk, men «Turist i Utopia» burde være obligatorisk lesning for alle som har satt sin fot innafor ml-bevegelsen. Hvorfor skjønte vi aldri forskjellen på diktatur og demokrati?

Ukas lydspor: Steven Wilson – «To the Bone».

«Folk mente å kjenne seg igjen i teksten – og det var kanskje ikke så rart»

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 10.56

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk