Klassekampen.no
Fredag 25. august 2017
ROMERNE: Det er trekk ved Romerrikets siste dager som minner om vår tid, mener historikere: migrasjon, en overklasse som ikke betalte skatt og militær svekkelse. Her «Dekadente Roma» malt i 1847 Thomas Couture.
Historie
Fortidas skygger
ENORMT: Romerriket i år 395. Få år seinere begynte fallet.
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Det finnes fire historiske epoker som minner skremmende mye om vår tid. Romerrikets fall er én av dem.

Etter 18 måneders beleiring var innbyggerne i Roma så avkreftet at de ga opp. Vaktene skjøv opp by­porten, og 24. august år 410 kunne den gotiske hærføreren Alarik den første overta byen. Seieren var historisk. Ikke siden kelterne 800 år tidligere hadde en fremmed hær våget å angripe – og nå plyndret en horde barbarer Romerrikets hovedstad.

Det var begynnelsen på slutten for Roma. Samme år måtte romerne trekke seg ut av England, og noen få år seinere kunne hunerkongen Attila marsjere gjennom riket – fra dagens Russland til dagens Frankrike – før han ble nedkjempet (og det skjedde bare fordi romerne betalte for en masse gotiske leiesoldater).

Det mektige riket smuldret opp – og det minner om dagens Europa, mener Uffe Østergaard, som er professor emeritus i historie ved Copenhagen Business School.

– Romerriket hadde dominert middelhavsområdet og Europa i 400–500 år, det samme har Europa gjort med verden i dag, sier han.

– Romerne holdt ut i et par hundre år – hvis vi kan klare det samme, skal vi være fornøyd.

Østergaard har allerede begynt å snakke om «den europeiske parentesen»: fra Christofer Columbus oppdaget Amerika i 1492 til i dag. I 500 år dominerte Europa verden økonomisk, politisk og idémessig. Nå er vi på vei i samme retning som romerne.

Fakta:

• Når vi ser på verden i dag, fornemmer vi at historikere i framtida vil skrive lange bøker om nettopp disse årene. Vi står ved et vendepunkt. Men det har vi gjort før også.

• Karl Marx mente som kjent at historien gjentar seg, «først som tragedie, så som farse». Skal vi unngå å gjenta fortidas feil, må vi kjenne historien.

• Derfor har vi lokalisert fire historiske perioder som minner om nåtida. Ved siden av Romerriket gjelder det:

• 1910-tallet: «Det er mange paralleller til i dag», sier historiker Ove Korsgaard. «På den ene sida internasjonalisering, frihandel og framtidstro – og på den andre sida spirende nasjonalisme.» Som i dag endret teknologi og globalisering lokalt liv, og striden mellom by og land var sterk.

• 1930-tallet: «Man skal ikke trekke det berømte nazikortet i tide og utide, men hvis man overhodet skal kunne lære av fortida, er en sammenligning mellom nåtida og 1930-åra nærliggende», sier filosof og forfatter Peter Tudvad. Blant parallellene finner vi økonomisk krise, fremmedfrykt, hat mot systemet og elitene. Og selv paven har sammenlignet Donald Trump og Adolf Hitler.

• Reformasjonen: «Begge tider var preget av en underliggende ‘nå er det nok’-reaksjon», sier lektor i historie Henrik Jensen. «Det var en oppsamlet utilfredshet med romerkirkas system, og det satte i gang en populistisk bevegelse som minner om den utilfredshet mange i dag retter mot måten EU fungerer på.» I tillegg var tida preget av populisme, religions­konflikter og opprør mot overstatlig makt.

Nå kommer verden til oss

I 400-tallet var Romerriket om­kranset av grenser i form av elver, ørkener og murer, blant annet Hadrians berømte mur mellom England og Skottland. Men barbarer fra nord – altså våre forfedre – strømmet likevel inn. Gotere, alanere, vandaler og svabere ville ha en bit av Roma, slik millioner av migranter i dag vil ha en bit av Europa.

– Først erobret romerne verden, og så kom verden til dem, sier historiker og forfatter Steffen Heiberg.

– Det har flere paralleller til i dag: Først erobret Europa verden, og nå kommer verden til oss.

– Forestill deg en germansk leiesoldat som har gjort tjeneste i Roma og nå kommer hjem til sin lille landsby. Han har sett Colosseum og en by med én million innbyggere. Forskjellen har vært enorm. Når han forteller hva han har sett, tenker alle: «Den rikdommen vil vi ha en del av», sier Heiberg.

Romerriket hadde blitt for svakt til å kontrollere hæren og grensene. Det hadde vært relativt fredelig i mange år – man snakker om den romerske freden, Pax Romana, der innbyggerne kunne reise og handle relativt fritt – og det lullet borgerne i søvn. De ville ikke lenger gjøre militær­tjeneste, så de leide heller inn barbarer, men de hadde sin lojalitet hos hærføreren, ikke keiseren.

Situasjonen minner om Europa siden 1990-tallet: Mange år med fred har fått intellektuelle til å snakke om «historiens slutt». Fysisk fare og geopolitikk hadde mistet betydning.

– Det skjedde en humanisering i begge samfunn, sier Uffe Østergaard.

– I tillegg kom innvandring, overdreven fredsommelighet og sviktende skatteinntekter.

Også Roma ble rammet av at eliten nektet å betale skatt. På 300- og 400-tallet hadde overklassen i byene blitt ansvarlige for skatteinnkrevingen, og hvis de ikke klarte det, måtte de betale selv. Derfor flyktet mange ut av byene og bygget luksuriøse gods i skatteparadiser. Roma manglet penger, og hæren kunne ikke bevokte grensene.

Selvmord, ikke mord

Det vestromerske riket brøt endelig sammen i år 476, etter at Konstantin den Store flyttet hovedsetet til Konstantinopel. Roma skrumpet fra en million innbyggere i år 100 til 50.000 innbyggere 400 år seinere. Uffe Østergaard frykter at det moderne Europa går samme vei.

– Sivilisasjoner kan sammenlignes med mennesker og planter, sier han.

– De fødes, vokser, blir store, eldes og dør. Det skjer for alle, bare man venter lenge nok.

Teorien stammer fra den britiske historikeren Arnold J. Toynbee, som i tolvbindsverket verket «A Study of History» analyserte 28 sivilisasjoner – fra fødsel til død. Konklusjonen hans var illevarslende: «Sivilisasjoner dør av selvmord, ikke av mord.»

MEN, men, men

Europa er ikke et imperium. Det romerske riket hang tettere sammen og hadde en lengre historie enn EU. Romas problemer skyldtes blant annet at de hadde enorme militær­utgifter til en hær som ikke lenger tjente penger på store erobrings­kriger – det problemet har ikke EU.

Og EU er bundet av avtaler og allianser – Nato, Det internasjonale pengefondet, FN – som romerne selvsagt ikke hadde. Og kanskje viktigst av alt: I dag har vi demokrati og allmenn stemmerett.

Dessuten er det stor uenighet om hvorfor Romerriket falt, det er faktisk én av de store debattene mellom historikere. Noen gir korrupsjon skylda, andre peker på kristendommen. Den kanadiske økonomen Harold Innis mener undergangen skyldtes mangel på papyrus – det problemet har heller ikke EU, tross alt.

modernetider@klassekampen.no

©Information

Oversatt av Lars Nygaard

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 10.59

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk