Klassekampen.no
Fredag 25. august 2017
Moral
Dårlig samvittighet
Livet

Psykolog Peder Kjøs skriver om det personlige og nære.

Ofte vil vi lette medmenneskers ­samvittighet. Men den kan være en god veileder og en venn.

En person som sier: «Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg sa noe stygt til en person på jobben», vil fort få til svar: «Sånn må du ikke tenke!» En slik respons formidler et budskap om at dårlig samvittighet er noe vi helst ikke skal ha.

Et annet budskap er at dårlig samvittighet er noe som skal vekk fortets mulig, og helst før en har rukket å høre hva saken dreier seg om. Er dårlig samvittighet så vanskelig at den må løftes av folk? Og hvor kommer det sterke behovet hos andre etter «å lette byrden»? Hva med heller å spørre: «Hvorfor skulle du ikke ha skyldfølelse for det?»

Et vesentlig område av vår personlighet er vår samvittighet. Den er del av identiteten vår, uløselig knyttet til hvem vi er, og hva vi ønsker å være. Alle mennesker har en samvittighet, men vi varierer med tanke på hvordan den er utformet. Noen har en streng samvittighet hvor det meste er galt, andre har en slapp samvittighet hvor det meste er lov. Atter andre har en samvittighet som en sveitserost. Enkelte steder er den fast, andre steder har den store hull. Det medfører en person som på noen områder vil være svært samvittighetsfull, mens på andre «pill råtten».

Samvittigheten er mange­fasettert, men består stort sett av hva vi bør gjøre (påbud), hva vi ikke bør gjøre (forbud), hva som er viktig for oss (verdier), hva vi strever etter (idealer), og hva vi mener er anstendig oppførsel (standard). Samvittigheten utgjør et etisk og moralsk univers, et slags indre lovverk, en sjelens rettssal.

Vår samvittighet formes gjennom de skrevne og uskrevne lover og regler som utgjør den kulturen vi er en del av, samt personlige erfaringer fra oppdragelse og oppvekst. Dermed blir samvittigheten ikke bare et kulturprodukt, men også en individuell sak. Noen vil derfor ha mye samvittighet, mens andre lite. Noen vil synes en handling er forkastelig, andre vil synes den er innafor. Grad av «belastet» samvittighet viser direkte tilbake til den unike ved hvert menneske.

Det er viktig for et samfunn, en kultur og for den enkelte, at det finnes felles kjøreregler. Et samfunn uten ytre og indre regler, er ikke levedyktig. Derfor er ikke dårlig samvittighet, og dens følgesvenn, skyld­følelsen, noe som skal bort. Et skyldfritt samfunn er ikke et ideal. At det finnes noe som heter samvittighet, er altså en god ting.

Samvittigheten befatter seg ikke bare med ytre handlinger, men også med tanker, følelser og fantasier. Den berører både mitt forhold til meg selv, og mitt forhold til andre mennesker. Den omhandler både noe jeg har gjort, og det jeg lot være. Det er med andre ord lett å støte borti samvittigheten når det gjelder det meste av levd liv.

Det er vanlig å likestille dårlig samvittighet og skyldfølelse. En person som sier han har mye dårlig samvittighet, sier i praksis at han har mye skyld. Det er liten tvil om at skyldfølelse for de aller fleste mennesker er en vanskelig følelse. Mye skyld kan være helt ødeleggende. Ikke sjelden veves det også inn andre følelser, som skam, sorg og sinne. Noen former for skyld er også tøffere å takle enn andre. Det gjelder spesielt unnlatelsessynder som fikk fatale konsekvenser.

Det er ikke alltid vi er klar over at vi bærer på skyld. Den kan være ubevisst, irrasjonell eller fremtre som noe helt annet. Ikke sjelden dukker den opp som selv­destruktivitet. Logikken blir som følger: Det er min skyld at noe skjedde. Jeg er et dårlig menneske. Jeg fortjener ikke bedre. Skyld­følelse kan derfor nære, noen ganger umerkelig, en selvsaboterende tendens. Noen soner i fengsel, andre soner gjennom å kjøre livet sitt i grøfta.

Det er ikke langt fra dårlig samvittighet til symptomer. Den er tydeligst hos deprimerte, som ofte har sterke selvanklager. Det er ikke måte på hva de er skyld i. Det finnes også moralsk angst, som inntreffer når vi bryter med vår samvittighet. En gift mann som ikke får ereksjon når han skal gjennomføre et samleie med sin elskerinne, men i stedet ender i panikk, har kanskje fått en beskjed fra sin samvittighet?

Siden skyldfølelse er en tung følelse, er det ikke rart vi prøver å bli kvitte den. Det vanligste er å oppsøke den en har forbrutt mot og beklage. Det å kunne be om unnskyldning, og være i stand til å reparere en relasjon, er en avgjørende egenskap. Det bringer oss nærmere hverandre. I andre tilfeller lar ikke det seg gjøre. Det kan være at vedkommende er død, eller avviser kontakt. Da er en overlatt til forskjellige former for mestring. En måte kan være å fortrenge skylden. «Det kan jeg ikke tenke på», var det en som sa. «Da vil jeg falle helt sammen.» En annen måte er å minimalisere ansvaret. Religiøse kan be om tilgivelse fra høyere makter, mens andre ikke har annet valg enn å forsøke å tilgi seg selv.

Et avgjørende punkt er hvordan skylden fremstilles. Noen er ikke særlig interessert i å diskutere eget bidrag, men vil heller «sanke støtte». Utsagn som: «Det var vel ikke min skyld at han gikk?» er ikke en invitasjon til så mye annet enn å bekrefte at sortien er å bebreide den andre part. Her blir omgivelsene parkert og brukt som publikum i en slags moralsk dumping.

En helt annen sak er de tilfellene der tilhørerne selv, uoppfordret, gjør hva de kan for å fjerne skyld. En slik «avlasting» kan tyde på vanskelig­heter med å holde ut andres følelser. Men hvorfor så lav toleranse? Ligger det en forventning i kulturen om at vi skal «tre støttende til»? Er det et behov for å hjelpe? Men hva bidrar vi egentlig til, gjennom en slik praksis? Ofte har personer med dårlig samvittighet et «spørsmål under spørsmålet». Løftes skylden vekk for tidlig, om noe sånt overhodet er mulig, vil de underliggende spørsmålene forbli ubesvart. Da er en i grunn like langt.

Terapi handler ikke om å gjøre folk ansvarsløse eller skyldfrie, selv om det ser ut til å være en utbredt oppfatning. Saken er snarere at mange helsearbeidere har ansvarsløshet langt opp i halsen, og reagerer instinktivt på ethvert forsøk på å snike seg unna. Du kan derfor føle deg rimelig trygg på at det individuelle ansvaret som vi alle har, vil bli grundig drøftet.

Det gir mening at dypt deprimerte, med et forvrengt syn på egen skyld, får en lettere samvittighet. Det er, tross alt, noe som heter et realistisk syn på tingene. Med moralsk angst er det annerledes. Den kan brukes som informasjon om at man er i ferd med å styre livet sitt i feil retning. Det er således en misforståelse at man skal «bli kvitt angsten». I mange tilfeller er det bra at folk får angst.

Vi må ikke i terapi for å drøfte dårlig samvittighet. Den kan drøftes, på en noenlunde fordomsfri måte, praktisk talt overalt. Hvordan virket mitt moralske kompass i den situasjonen? Hva slags ansvar er det rimelig å påta seg for min syke far? Hva kunne jeg på forhånd vite om utfallet av det jeg sa til kollegaen på jobben? Visste jeg at det var sårende, men sa det likevel?

Det kan være lurt å snakke med noen, om samvittigheten gnager. Våre kvaler er sjeldent helt fjernt fra hva andre kan ha erfart, eller er i stand til å identifisere seg med. Dermed gir du deg selv en mulighet til å sortere tankene, finne årsakene til at du gjorde/ikke gjorde som du gjorde, godta disse som gyldige, samt lete etter et egnet botemiddel. Man skal tross alt leve med sin samvittighet.

Er du tilhører til noen med dårlig samvittighet, kan du notere deg om du synes skyldfølelsen virker rimelig. I mange tilfeller er den svært forståelig. En dame som har skyldfølelse fordi hun ser ned på sin kjæreste, har på mange måter en normal reaksjon. Klarer du å avstå fra å løfte skylden vekk, vil personen også få mer tillit til deg. Det er godt å bli sett, også på sine mer trøblete sider.

Når det gjelder egen samvittighet, så er den ikke bare en plage, men også en velsignelse. Den vil hjelpe deg i mange av livets situasjoner. Noen ganger må det korrigeres, andre ganger er den det beste i deg.

chhaako@online.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 10.59

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk