Fredag 25. august 2017
AFGHANISTAN-RAPPORTEN: I fjor sommer overleverte Bjørn Tore Godal en rapport om Norges innsats i Afghanistan til utenriks­minister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
• Advarer mot militær opptrapping i Afghanistan • Klar norsk skepsis til å sende flere soldater
Sier nei til opptrapping
FÆRRE: Hoveddelen av de norske styrkene ble trukket ut av Afghanistan i 2014, og i dag er det omtrent 50 spesialsoldater og stabsoffiserer igjen. Her fra Faryab-provinsen i 2008. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix
SKEPTISK: Bjørn Tore Godal mener Norge bør si nei til Natos ønske om å sende nye soldater til Afghanistan. Det er en skepsis norske myndigheter også deler.

AFGHANISTAN

– Jeg er skeptisk til store norske bidrag som et ledd i et væpnet oppgjør med Taliban, sier Bjørn Tore Godal.

Fram til i fjor sommer ledet den tidligere forsvars- og utenriksministeren fra Arbeiderpartiet det regjeringsoppnevnte Afghanistan-utvalget.

Godal presiserer at utvalgets arbeid nå er avsluttet, og at han uttaler seg som privatperson. Og privatpersonen Godal er klar på at Norge ikke bør bli med på Natos plan om å trappe opp den militære tilstedeværelsen i Afghanistan.

– Jeg tror man overvurderer mulighetene for å komme fram til en militær løsning. Etter mitt skjønn lar det seg ikke gjøre å løse Afghanistans problemer uten å gå inn i en bred politisk dialog med Taliban og andre opprørskrefter i landet, sier han.

Fakta

Afghanistan-utvalget:

• Fram til i fjor sommer ledet Bjørn Tore Godal et regjeringsoppnevnt utvalg som skulle evaluere Norges sivile og militære innsats i Afghanistan fra 2001 til 2014.

• Rapporten konkluderte med at situasjonen i Afghanistan er «nedslående» etter mange år med internasjonal militær og sivil innsats.

• Utvalget lister opp «forholdet til USA og Nato», «internasjonal terrorbekjempelse» og «statsbygging og utvikling» som Norges tre hovedmål i Afghanistan. Av disse ble bare målet om forholdet til USA og Nato nådd.

• I dag har Norge en styrke på omtrent 50 spesialsoldater som trener opp afghanske sikkerhetsstyrker og bistår med antiterrorarbeid i Kabul.

Ingen konkret henvendelse

Denne uka la USAs president Donald Trump fram en plan om å videreføre krigføringen mot Taliban i Afghanistan. Dette er en politisk U-sving fra mannen som tidligere har tatt til orde for å trekke de amerikanske styrkene ut av landet.

– En rask tilbaketrekking vil føre til et maktvakuum som terrorister vil utnytte. Da vil innsatsen og ofrene som er gjort gjennom mange år være forgjeves, sa Trump i en tale natt til tirsdag.

Nå jobber Nato med å få de ulike medlemslandene til å øke sine militære bidrag, og i et intervju med NRK bekrefter generalsekretær Jens Stoltenberg Nato også er i en dialog med Norge om nye soldater til Afghanistan.

– Det vi gjør er å videreutvikle vårt nærvær i Afghanistan. Trene spesialsoldater, hjelpe afghanere å bygge et eget flyvåpen slik at de kan støtte egne kampoperasjoner på bakken, og hjelpe dem å utdanne offiserer slik at de får bedre ledelse. Dette gjør afghanerne i stand til å skape fred og stabilitet i eget land, sier han til NRK.

Forsvarsdepartementet sier til Klassekampen at de så langt ikke har mottatt en formell henvendelse om å øke det militære bidraget til Afghanistan.

– Det har ikke kommet en henvendelse fra Nato, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.

Skeptisk til å trappe opp

Hoveddelen av de norske styrkene ble trukket ut av Afghanistan i 2014, og i dag er det bare en gruppe på omtrent 50 spesialsoldater og stabsoffiserer igjen i landet. Tidligere i sommer ble styrken planlagt videreført fram til 2018.

Klassekampen er kjent med at norske myndigheter er skeptiske til å trappe opp i Afghanistan. En sentral kilde med kjennskap til prosessen slår fast at Norge ikke ønsker å sende flere soldater enn de som allerede er i landet.

Bjørn Tore Godal sier at han ikke er kjent med de norske posisjonene, men slår fast at dette er «en forståelig analyse».

– Det er klart at det betyr noe hva Natos råd og generalsekretær mener, men til syvende og sist er det landene selv som må avgjøre hva man ønsker å sende. Ingen kan diktere et norsk bidrag, om vi mener det ikke passer, sier han.

– Men vil ikke ofte hensynet om å «være en god alliert», som Afghanistan-utvalget også skriver om, trumfe andre hensyn eller motforestillinger norske myndigheter måtte ha?

– Jeg tror ikke det er situasjonen denne gangen. Vi er nå på et nivå der vi uansett ikke har spesielt mange militære kapasiteter vi kan bidra med. Det er marginalt hva vi kan sende i nåværende situasjon, svarer Godal.

Vil ha forhandlinger

I Afghanistan-utvalgets rapport vises det til at Norge og den rødgrønne regjeringen tok initiativ til hemmelige forhandlinger med Taliban. I 2007 oppsøkte utsendte fra Utenriksdepartementet den delen av Talibans ledelse som holdt til på den pakistanske siden av grensa.

Godal mener forhandlinger med Taliban fremdeles er den eneste mulige løsningen i Afghanistan. Han tror likevel at mulighetene for å lykkes er dårligere i dag enn på et tidligere tidspunkt.

– Som utvalget pekte på, forsømte man en sjanse ved å ikke gå inn i forhandlinger med Taliban på et tidspunkt da sjansene for en politisk løsning var større. Samtidig vet vi at Norge gjorde ærlige forsøk på dette fra 2005 og framover, uten at det endte med en løsning.

– Kan man få bedre kort på hånden i forhandlinger med Taliban ved å sende flere soldater til Afghanistan?

– Det er dette som har vært problemet hele veien: Partene har hele tida forsøkt å styrke sin posisjon før forhandlinger ved å være militært proaktive. Da kommer man aldri i mål. Jeg tror man må ta et annet utgangspunkt: Partene er krigstrøtte, også i Taliban, og de ønsker seg politiske løsninger. Dette kom det klare tegn på gjennom den kontakten Norge fikk med Taliban, sier Godal.

Han mener det fremdeles er et rom for en politisk løsning, men slår fast at en slik løsning kan bli vanskelig å akseptere for mange i Afghanistan.

– Afghanske myndigheter være åpne for at forhandlinger vil gi kompromisser som ikke alle parter blir fornøyde med. Et eksempel på dette er Nordalliansen, som trolig er langt mer skeptisk til forhandlinger med Taliban enn det presidenten i Kabul er. Dette er et politisk løp som må kjøres internt i Afghanistan.

Et drøyt år etter at Godal leverte Afghanistan-rapporten, slår han fast at situasjonen i landet ser svært mørk ut.

– Dessverre har ikke vår analyse blitt svekket siden utvalget la fram innstillingen. Den negative utviklingen har fortsatt, og Afghanistans videre skjebne er usikker. Det er en trist situasjon med fortsatt terror og mye lidelser på begge sider. Samtidig ser vi at Taliban og andre har kontroll over stadig større områder.

siment@klassekampen.no

magnusl@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
SKARPT: USAs president og Nord-Koreas leder sparer ikke på kruttet i omtale av hverandre. Få tror likevel det er reell fare for atomkrig.
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk