Fredag 25. august 2017
IKKE OVERRASKET: Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående skole i Oslo, mener høyresida har brukt Osloskolen som et eksperiment for nyliberal markedstenkning i skolen.
• Oslo er beviset på at høyreskolen utjevner forskjeller, mener Høyre • Feil, sier ny forskning:
Utstillingsvindu slår sprekker
Undersak

Fallit­erklæring

– Det bekrefter det alle har visst, og det internasjonale forskning viser, at konkurranseskole ikke bidrar til å begrense forskjeller i samfunnet, sier Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående skole i Oslo.

Malkenes er en av mange lærerne som har advart mot at konkurransestyring og testing ikke er til det beste for elevene. I 2014 ga han ut boka «Bak fasaden i Osloskolen», hvor han anklaget høyresida for å bruke Osloskolen som et eksperiment for nyliberal markedstenkning i skolen.

Han mener det er viktig at historien om suksessen til Oslo utfordres med fakta.

– Dette er en fallitterklæring for høyreskolen. Når topp-politikerne slår seg på brystet og skryter basert på usannheter, er det tegn på dårlig skolepolitikk, sier han.

Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, mener funnene vil bli viktige.

– Vi har fått et resultatjag som er politisk initiert, for å fremskaffe testresultater som politikerne kan sole seg i glansen av. sier han.

Rødt er nå støtteparti for den Arbeiderparti-ledede bystyrekoalisjonen i Oslo. Moxnes lover at han vil bruke funnene til å presse hardere på Ap for å få avviklet arven etter høyrebyrådet.

– Høyrestyret er ute, men Ap har ennå ikke tatt et ordentlig oppgjør med målstyringsregimet, sier Moxnes.

FYRTÅRN: Høyretopper hevder Oslo-skolen er best i landet på å utjevne sosiale forskjeller. Ny forskning sier de tar feil.

Utdanning

Høyrepolitikere skryter av Oslo-skolen. Da Høyre ble kastet ut i 2015, hadde partiet sittet med byrådsmakt i Oslo i 18 år. Høyre innførte økt bruk av standardisert testing, fritt skolevalg, målstyring og ansvarliggjøring av ansatte på alle ledd i skolen. Resultatet er, hvis man skal tro Høyre, at Oslo-skolen utjevner forskjeller.

«Det som har kjennetegnet Oslo-skolen i flere år er at Oslo-skolen har vært god på å utjevne sosiale forskjeller,» sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) 18. august.

Tidligere har han hevdet at Oslo-skolen «har kommet lenger i å utjevne sosiale forskjeller enn noe annet fylke». Tidligere utdannings­minister Kristin Clemet sa i 2015 at Oslo-skolen er blant «verdens aller beste skoler» fordi de lykkes med å fremme sosial mobilitet.

Nå gir ny forskning gir et annet bilde av Oslo-skolen.

Fakta

Oslo-skolen:

• Høyre satt med byrådsmakten i Oslo fra 1997 til 2015. Et av deres viktigste satsnings­områder i perioden var skole.

• Høyre innførte en rekke tiltak for å gi politikere og skole­ledere bedre oversikt og sikre at elever ikke datt av skole­løpet. Blant virkemidlene var målstyring og økt bruk av standardisert testing.

• Høyre hevder Oslo-skolen er best i landet på å utjevne sosiale forskjeller.

• Ny forskning bestrider at Oslo-skolen utjevner forskjeller. Forskningen ble først omtalt i nettidsskriftet Apollon.

Stemmer ikke

– Det er lite statistikk som tyder på at Oslo-skolen utjevner sosial ulikhet i større grad enn resten av landet, sier Marianne Nordli Hansen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo.

I arbeidet med en antologi om ulikhet i Oslo har hun gått igjennom statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utdanningsdirektoratet om tilstanden i Oslo-skolen. Forskningsmagasinet Apollon var første mediet som skrev om funnene.

Argumentene som brukes for at Oslo-skolen er god på sosial utjevning, er gjerne at flere fra lav sosioøkonomisk bakgrunn fullfører videregående, og at elever skårer høyt på nasjonale prøver, uavhengig av sosial bakgrunn.

Ikke bedre

Hansen finner at:

Gjennomføringsgraden på videregående er ikke høyere i Oslo, hvis man tar høyde for at Oslo har en langt lavere andel elever i yrkesfag enn resten av landet.

Ulikheter i karakterer etter foreldres utdanningsnivå er ikke mindre i Oslo enn resten av landet.

Oslo-skolen blir mer segregert, med mindre blanding av elever med ulik sosial bakgrunn på samme skole. Segregeringen i Oslo øker raskere enn i Trondheim og Bergen.

Hansen er kritisk til bruken av nasjonale prøver for å måle sosial mobilitet. For mens elevene i Oslo ligger på topp i landet på nasjonale prøver, er det ingen forskjell på dem og landssnittet for eksamenskarakterer når de går ut av ungdomsskolen.

Kritikere av Oslo-skolen hevder at de gode resultatene på nasjonale prøver kommer av at målstyringsregimet i Oslo oppmuntrer lærerne til å drille elevene til prøvene.

Hansen vil ikke gå inn i den debatten, men mener det er vanskelig å finne en forklaring på hvorfor elever skårer lavere med hensyn til karakter enn på nasjonale prøver.

– Det er to mulige forklaringer. Enten klarer ikke skolen å opprettholde forspranget fra eleven tar nasjonale prøver i åttende trinn til de tar eksamen i tiende trinn, eller så er det noe problematisk med nasjonale prøver.

Professoren mener det er viktig at bildet av Oslo-skolen blir nyansert.

– Fortellingen om at Oslo-skolen har lyktes veldig godt med sosial utjevning, brukes som argument for omstridte endringer i skolen. Da er det viktig at folk får tilgang til informasjon så de kan vurdere skolesystemet på riktig grunnlag, sier hun.

Har belegg

Kunnskapsminister Isaksen mener han har sitt på det rene når han hevder Oslo-skolen er på topp i sosial utjevning.

– Jeg er politiker og ikke forsker, så har ikke gått inn i alle detaljer i for eksempel frafallstall, men jeg mener at jeg har belegg for det jeg har sagt, sier Isaksen.

Han viser til at andelen elever med foreldre som kun har grunnskoleutdanning, som gjennomfører videregående skole er 7,1 prosent høyere i Oslo enn i resten av landet. Han peker også på de nasjonale prøvene.

– De gjør det veldig bra på nasjonale prøver, men ikke på eksamen? Er ikke dette et bevis på drilling til prøvene?

– Nei. Nasjonale prøver tester ferdigheter i for eksempel leseforståelse. Det er vanskelig å drille inn. Prøvene måler andre ting enn eksamen, men hvis jeg var politiker i Oslo, ville jeg sett på hvorfor man har disse variasjonene.

jos@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.
Onsdag 8. november 2017
TAR FEIL: Sylvi Listhaug og Utlendingsdirektoratet tar feil om at det er trygt å returnere «oktoberbarna» til Afghanistan, fastslår Afghanistan-ekspert Arne Strand. Listhaug skal orientere om sikkerheten i Stortinget i dag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk