Fredag 25. august 2017
IKKE OVERRASKET: Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående skole i Oslo, mener høyresida har brukt Osloskolen som et eksperiment for nyliberal markedstenkning i skolen.
• Oslo er beviset på at høyreskolen utjevner forskjeller, mener Høyre • Feil, sier ny forskning:
Utstillingsvindu slår sprekker
Undersak

Fallit­erklæring

– Det bekrefter det alle har visst, og det internasjonale forskning viser, at konkurranseskole ikke bidrar til å begrense forskjeller i samfunnet, sier Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående skole i Oslo.

Malkenes er en av mange lærerne som har advart mot at konkurransestyring og testing ikke er til det beste for elevene. I 2014 ga han ut boka «Bak fasaden i Osloskolen», hvor han anklaget høyresida for å bruke Osloskolen som et eksperiment for nyliberal markedstenkning i skolen.

Han mener det er viktig at historien om suksessen til Oslo utfordres med fakta.

– Dette er en fallitterklæring for høyreskolen. Når topp-politikerne slår seg på brystet og skryter basert på usannheter, er det tegn på dårlig skolepolitikk, sier han.

Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, mener funnene vil bli viktige.

– Vi har fått et resultatjag som er politisk initiert, for å fremskaffe testresultater som politikerne kan sole seg i glansen av. sier han.

Rødt er nå støtteparti for den Arbeiderparti-ledede bystyrekoalisjonen i Oslo. Moxnes lover at han vil bruke funnene til å presse hardere på Ap for å få avviklet arven etter høyrebyrådet.

– Høyrestyret er ute, men Ap har ennå ikke tatt et ordentlig oppgjør med målstyringsregimet, sier Moxnes.

FYRTÅRN: Høyretopper hevder Oslo-skolen er best i landet på å utjevne sosiale forskjeller. Ny forskning sier de tar feil.

Utdanning

Høyrepolitikere skryter av Oslo-skolen. Da Høyre ble kastet ut i 2015, hadde partiet sittet med byrådsmakt i Oslo i 18 år. Høyre innførte økt bruk av standardisert testing, fritt skolevalg, målstyring og ansvarliggjøring av ansatte på alle ledd i skolen. Resultatet er, hvis man skal tro Høyre, at Oslo-skolen utjevner forskjeller.

«Det som har kjennetegnet Oslo-skolen i flere år er at Oslo-skolen har vært god på å utjevne sosiale forskjeller,» sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) 18. august.

Tidligere har han hevdet at Oslo-skolen «har kommet lenger i å utjevne sosiale forskjeller enn noe annet fylke». Tidligere utdannings­minister Kristin Clemet sa i 2015 at Oslo-skolen er blant «verdens aller beste skoler» fordi de lykkes med å fremme sosial mobilitet.

Nå gir ny forskning gir et annet bilde av Oslo-skolen.

Fakta

Oslo-skolen:

• Høyre satt med byrådsmakten i Oslo fra 1997 til 2015. Et av deres viktigste satsnings­områder i perioden var skole.

• Høyre innførte en rekke tiltak for å gi politikere og skole­ledere bedre oversikt og sikre at elever ikke datt av skole­løpet. Blant virkemidlene var målstyring og økt bruk av standardisert testing.

• Høyre hevder Oslo-skolen er best i landet på å utjevne sosiale forskjeller.

• Ny forskning bestrider at Oslo-skolen utjevner forskjeller. Forskningen ble først omtalt i nettidsskriftet Apollon.

Stemmer ikke

– Det er lite statistikk som tyder på at Oslo-skolen utjevner sosial ulikhet i større grad enn resten av landet, sier Marianne Nordli Hansen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo.

I arbeidet med en antologi om ulikhet i Oslo har hun gått igjennom statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utdanningsdirektoratet om tilstanden i Oslo-skolen. Forskningsmagasinet Apollon var første mediet som skrev om funnene.

Argumentene som brukes for at Oslo-skolen er god på sosial utjevning, er gjerne at flere fra lav sosioøkonomisk bakgrunn fullfører videregående, og at elever skårer høyt på nasjonale prøver, uavhengig av sosial bakgrunn.

Ikke bedre

Hansen finner at:

Gjennomføringsgraden på videregående er ikke høyere i Oslo, hvis man tar høyde for at Oslo har en langt lavere andel elever i yrkesfag enn resten av landet.

Ulikheter i karakterer etter foreldres utdanningsnivå er ikke mindre i Oslo enn resten av landet.

Oslo-skolen blir mer segregert, med mindre blanding av elever med ulik sosial bakgrunn på samme skole. Segregeringen i Oslo øker raskere enn i Trondheim og Bergen.

Hansen er kritisk til bruken av nasjonale prøver for å måle sosial mobilitet. For mens elevene i Oslo ligger på topp i landet på nasjonale prøver, er det ingen forskjell på dem og landssnittet for eksamenskarakterer når de går ut av ungdomsskolen.

Kritikere av Oslo-skolen hevder at de gode resultatene på nasjonale prøver kommer av at målstyringsregimet i Oslo oppmuntrer lærerne til å drille elevene til prøvene.

Hansen vil ikke gå inn i den debatten, men mener det er vanskelig å finne en forklaring på hvorfor elever skårer lavere med hensyn til karakter enn på nasjonale prøver.

– Det er to mulige forklaringer. Enten klarer ikke skolen å opprettholde forspranget fra eleven tar nasjonale prøver i åttende trinn til de tar eksamen i tiende trinn, eller så er det noe problematisk med nasjonale prøver.

Professoren mener det er viktig at bildet av Oslo-skolen blir nyansert.

– Fortellingen om at Oslo-skolen har lyktes veldig godt med sosial utjevning, brukes som argument for omstridte endringer i skolen. Da er det viktig at folk får tilgang til informasjon så de kan vurdere skolesystemet på riktig grunnlag, sier hun.

Har belegg

Kunnskapsminister Isaksen mener han har sitt på det rene når han hevder Oslo-skolen er på topp i sosial utjevning.

– Jeg er politiker og ikke forsker, så har ikke gått inn i alle detaljer i for eksempel frafallstall, men jeg mener at jeg har belegg for det jeg har sagt, sier Isaksen.

Han viser til at andelen elever med foreldre som kun har grunnskoleutdanning, som gjennomfører videregående skole er 7,1 prosent høyere i Oslo enn i resten av landet. Han peker også på de nasjonale prøvene.

– De gjør det veldig bra på nasjonale prøver, men ikke på eksamen? Er ikke dette et bevis på drilling til prøvene?

– Nei. Nasjonale prøver tester ferdigheter i for eksempel leseforståelse. Det er vanskelig å drille inn. Prøvene måler andre ting enn eksamen, men hvis jeg var politiker i Oslo, ville jeg sett på hvorfor man har disse variasjonene.

jos@klassekampen.no

Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Mandag 16. juli 2018
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.
Lørdag 14. juli 2018
SKADEN SKJEDD: Tørken raserer kornavlingene på Østlandet og Norge får sitt dårligste kornår siden 1974. Det er allerede for seint å berge kornhøsten.
Fredag 13. juli 2018
SLITER: Mange personer som går på sosialhjelp eller lever på stønader, har ikke råd til å gå til tannlegen, reise på ferie eller delta i fritidsaktiviteter.
Torsdag 12. juli 2018
FULLT: Bergen, Flåm og Geiranger kneler under vekta av masseturismen. Lokalbefolkninga reagerer og vil ha færre turistar.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.
Tirsdag 10. juli 2018
TRYGD: Regjeringen vil hindre at trygde­ytelser eksporteres ut av landet. Men internasjonale avtaler gjør at forslagene får få konsekvenser. – Prinsipielt viktig, sier Erlend Wiborg (Frp).
Mandag 9. juli 2018
GASS: I Kirkenes er det på nytt håp om gassvirksomhet etter framstøt fra det russiske selskapet Novatek. Ordfører Rune Rafaelsen tror Russland vil bestemme om prosjektet får lov til å starte.
Lørdag 7. juli 2018
HARDHENDT: KrF-leder Knut Arild Hareide får en opptur på tampen av sin mektigste stortingsperiode, men får mest skryt av velgerne for å ha presset ut Sylvi Listhaug (Frp).
Fredag 6. juli 2018
JUKS: En person uten kvalifikasjoner ga seg ut for å være tolk på Oslo universitets­sykehus. Tolke­foreningen tror det kan være flere falske tolker.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk