Fredag 25. august 2017
Sitter på gjerdet: Redaktør Pål Johan Karlsen i nettidsskriftet psykologisk.no har ennå ikke bestemt seg om han skal gå med på det nye kravet om å benytte Creative commons-lisenser.
Universiteter og høyskoler krever at fagtidsskrifter inngår omstridt avtalelisens for å få økonomisk støtte:
Støtten kan ryke
Undersak

– Norge ligger i tet

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vært med på å lage de nye retningslinjene for tidsskrifter som søker støtte til publisering av vitenskapelige tekster.

Seniorrådgiver Vidar Røeggen i UHR mener bekymringene for Creative commons-lisenser (CC) og tidsskrift-databasen Doaj er overdrevne. Han viser blant annet til at en rekke store internasjonale tidsskrift i andre land har tatt i bruk Creative commons-lisenser. Røeggen forteller at to av de største norske tidsskriftsutgiverne, Universitetsforlaget og Cappelen Damm, allerede benytter CC-lisenser for sine Open access-utgivelser.

– Det finnes flere ulike nivåer på lisensavtaler innen Creative commons. Noen er restriktive, andre tillater mer bearbeiding og gjenbruk av forskeres tekster. Hvilket nivå av disse CC-lisensene vi anbefaler er fortsatt til vurdering, sier han.

– Men når noen hevder at denne typen lisenser åpner for klipping og liming av artikler uten å spørre forfatteren, så inntar de rollen som djevelens advokat, sier han.

Kritikken mot tidsskrift-databasen Doaj er i beste fall foreldet, ifølge rådgiveren. De siste årene har Doaj lagt ned et stort arbeid med å luke ut et par tusen useriøse tidsskrifter fra sitt medlemsregister. Røeggen mener kritikerne av databasen snur ting på hodet.

– Doaj er nå den beste hvitelisten for Open access-tidsskrifter som finnes. Mange av de norske tidsskriftene holder ikke samme nivå som gjennomsnittet i Doaj-databasen, men må løftes opp flere hakk for å kunne bli indeksert her, sier Røeggen.

Selv om Kunnskapsdepartementet i sine nye retningslinjer for Open access ikke tar stilling til spørsmålet om avtalelisenser, mener Røeggen at marsjordren ble gitt i den store Humaniora-meldingen som regjeringen kom med tidligere i år.

– Overgangen til åpen publisering har vært varslet i sju-åtte år, og tidsskriftene har hatt god tid til å forberede seg på en ny virkelighet.

Et førtitalls tids­skrifter innen humaniora og samfunnsvitenskap vil miste pengestøtte fra Forskningsrådet hvis de ikke benytter omstridte lisenser for sine forfattere.

Tidsskrift

Tidligere denne uka la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fram nye nasjonale retningslinjer for såkalt åpen publisering av all offentlig finansiert forskning, også omtalt som Open access.

Det retningslinjene imidlertid ikke sier noe om, er hvilke typer avtaler for gjenbruk av forskningsmateriale og vitenskapelige artikler som skal benyttes.

Som Klassekampen omtalte onsdag, er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) bekymret for at universitets- og høyskolemiljøet vil velge avtalelisenser som undergraver norsk opphavsrett og den akademiske friheten.

For redaktør Pål Johan Karlsen i nettidsskriftet psykologisk.no er problemstillingen blitt høyst reell, selv om ikke regjeringen har tatt stilling til saken.

1. september går fristen ut for å søke om penger fra Forskningsrådets støtteordning for tidsskrifter innen humaniora og samfunnsforskning. Men i år er kriteriene for å søke blitt endret: Tidsskriftet må benytte såkalt Creative commons-lisens eller tilsvarende åpne avtalelisenser for å kvalifisere til støtte.

Creative commons er et amerikanskutviklet lisenssystem med mål om å gjøre opphavsbeskyttet åndsverk mer tilgjengelig for deling og videreutvikling.

Fakta

Open Access:

• Prinsipp om at all offentlig finansiert forskning skal være søkbar og gratis tilgjengelig på internett.

• I EU foregår et arbeid for at all forskning skal publiseres åpent innen 2020.

• Tirsdag la Kunnskapsdepartementet fram nye nasjonale retningslinjer for åpen publisering.

• Kopinor og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) frykter at open access vil svekke opphavsretten og vederlagsordningene for gjenbruk.

– Creative commons står for en radikal type avtale­lisens som kan medføre at vi gir fra oss mer rettigheter enn det jeg er komfortabel med her og nå, sier Pål Johan Karlsen, redaktør for psykologisk.no og det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian psychologist.

Frykter misbruk

Karlsen forteller at fagartiklene som publiseres i nettidsskriftet allerede er åpent og gratis tilgjengelig, men at betingelsene for gjenbruk er i tråd med det som er norsk praksis innen opphavsrett. Noen av lisensavtalene som Creative commons benytter, åpner for at andre kan bearbeide artikler og sette dem inn i en annen sammenheng enn det opphavspersonen kan stå inne for, frykter Karlsen.

– Satt på spissen kan slike lisenser åpne for at et forskningsarbeid om en eller annen religion blir misbrukt av høyreekstreme nettsteder og forvrengt for å passe med deres politiske agenda. Når man senere googler den aktuelle forskeren, så kan denne fordreide framstillingen bli det første som dukker opp på skjermen, sier Karlsen.

Tidligere år har psykologisk.no fått om lag 100.000 kroner fra Forskningsrådet støtteordning for tidsskrifter innen humaniora og samfunnsvitenskap. Fra og med i år blir denne støtteordningen administrert av Ceres, nasjonalt senter for felles systemer og tjenester innen forskning og studier, som også tilrettelegger for åpen publisering.

Må registreres i database

I forbindelse med overgangen til åpen publisering der tidsskriftene får økonomisk kompensasjon for å legge ut alt gratis, har Universitets- og høgskolerådet (UHR) dannet et konsortium for å finne fram til en felles innkjøpsordning.

I tillegg til kravet om å benytte Creative commons-lisenser, står det i retningslinjene at tidsskriftene må være registrert i den åpne databasen Directory of Open Access Journals (Doaj).

Denne «hvitelisten» for akademiske tidsskrifter ble først utviklet ved Lund universitet i Sverige, og forutsetter også bruk av åpne Creative commons-lisenser.

– Slik jeg opplever det, forsøker Ceres og andre aktører å presse forskerne og tidsskriftene inn i Doaj, slik at de i realiteten får monopol på åpen publisering av all norsk forskning. Vi har fått høre at en slik løsning er et krav fra politikerne, men jeg tror det egentlig er et pengespørsmål. Uansett innskrenker dette den akademiske friheten ved at man ikke lenger har rett til velge selv hvor man vil publisere forskningen sin, sier Karlsen,

Han er også uenig i at Doaj-databasen stiller tilstrekkelig høye kvalitetskrav til tidsskriftene, eller om de benytter anerkjente kriterier for fagfellevurdering av vitenskapelige artikler.

– Fagmiljøene har bedre forutsetninger for å vurdere kvaliteten på tidsskriftene enn det Doaj har, og lista over tidsskrifter i Doaj er langt fra komplett innen eksempelvis psykologi. En av konsekvensene ved å bli tvunget inn i denne databasen kan være at internasjonale toppnavn innen forskning vil kvie seg for å flytte til Norge fordi forskningen deres vil bli pålagt publisert i et tidsskrift som er registrert i denne databasen, advarer han.

At forskerne og forfatterne heller ikke er tatt med på forhandlinger om hvilken type avtalelisenser som skal benyttes for åpen publisering, gjør avgjørelsen enda vanskeligere for redaktøren.

– Som redaktør av et tidsskrift kan jeg ikke presse på opphavsrettslige vilkår som forfatterne ikke har vært med på å framforhandle. Jeg har derfor ikke bestemt meg enn for om jeg søke om støtte i år eller la være. I så fall mister vi en viktig inntektskilde. Kanskje må vi legge lista litt høyere og ta inn litt færre artikler til neste år, sier han.

Kan være lovstridig

Redaktør Karlsen får støtte av jussprofessor Olav Torvund, som underviser i blant annet opphavsrett ved Institutt for privatrett i Oslo.

– Verken tidsskriftene eller andre aktører kan pålegge noen å gi fra seg sine rettigheter. Som representant for forfatterne har Norsk faglitterær forfatter. og oversetterforening et legitimt krav på å forhandle om en ny standardavtale for gjenbruk av tekster, mener Torvund.

Han legger til at det allerede finnes et tilstrekkelig godt vern for åpen publisering i norsk opphavsrett. Når vederlagsorganisasjonen Kopinor krever inn penger for gjenbruk på vegne av norske forfatter, så er det norske avtalelisenser som ligger til grunn.

– Dette er også et spørsmål om ideelle rettigheter og krenking av disse. Bruk av enkelte Creative commons-lisenser gir vide fullmakter til å endre teksten og sette i en annen kontekst utenfor opphavspersonens kontroll, noe som vil være i strid med grunnleggende bestemmelser i norsk opphavsrettslovgivning.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk