Fredag 25. august 2017
Sitter på gjerdet: Redaktør Pål Johan Karlsen i nettidsskriftet psykologisk.no har ennå ikke bestemt seg om han skal gå med på det nye kravet om å benytte Creative commons-lisenser.
Universiteter og høyskoler krever at fagtidsskrifter inngår omstridt avtalelisens for å få økonomisk støtte:
Støtten kan ryke
Undersak

– Norge ligger i tet

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vært med på å lage de nye retningslinjene for tidsskrifter som søker støtte til publisering av vitenskapelige tekster.

Seniorrådgiver Vidar Røeggen i UHR mener bekymringene for Creative commons-lisenser (CC) og tidsskrift-databasen Doaj er overdrevne. Han viser blant annet til at en rekke store internasjonale tidsskrift i andre land har tatt i bruk Creative commons-lisenser. Røeggen forteller at to av de største norske tidsskriftsutgiverne, Universitetsforlaget og Cappelen Damm, allerede benytter CC-lisenser for sine Open access-utgivelser.

– Det finnes flere ulike nivåer på lisensavtaler innen Creative commons. Noen er restriktive, andre tillater mer bearbeiding og gjenbruk av forskeres tekster. Hvilket nivå av disse CC-lisensene vi anbefaler er fortsatt til vurdering, sier han.

– Men når noen hevder at denne typen lisenser åpner for klipping og liming av artikler uten å spørre forfatteren, så inntar de rollen som djevelens advokat, sier han.

Kritikken mot tidsskrift-databasen Doaj er i beste fall foreldet, ifølge rådgiveren. De siste årene har Doaj lagt ned et stort arbeid med å luke ut et par tusen useriøse tidsskrifter fra sitt medlemsregister. Røeggen mener kritikerne av databasen snur ting på hodet.

– Doaj er nå den beste hvitelisten for Open access-tidsskrifter som finnes. Mange av de norske tidsskriftene holder ikke samme nivå som gjennomsnittet i Doaj-databasen, men må løftes opp flere hakk for å kunne bli indeksert her, sier Røeggen.

Selv om Kunnskapsdepartementet i sine nye retningslinjer for Open access ikke tar stilling til spørsmålet om avtalelisenser, mener Røeggen at marsjordren ble gitt i den store Humaniora-meldingen som regjeringen kom med tidligere i år.

– Overgangen til åpen publisering har vært varslet i sju-åtte år, og tidsskriftene har hatt god tid til å forberede seg på en ny virkelighet.

Et førtitalls tids­skrifter innen humaniora og samfunnsvitenskap vil miste pengestøtte fra Forskningsrådet hvis de ikke benytter omstridte lisenser for sine forfattere.

Tidsskrift

Tidligere denne uka la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fram nye nasjonale retningslinjer for såkalt åpen publisering av all offentlig finansiert forskning, også omtalt som Open access.

Det retningslinjene imidlertid ikke sier noe om, er hvilke typer avtaler for gjenbruk av forskningsmateriale og vitenskapelige artikler som skal benyttes.

Som Klassekampen omtalte onsdag, er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) bekymret for at universitets- og høyskolemiljøet vil velge avtalelisenser som undergraver norsk opphavsrett og den akademiske friheten.

For redaktør Pål Johan Karlsen i nettidsskriftet psykologisk.no er problemstillingen blitt høyst reell, selv om ikke regjeringen har tatt stilling til saken.

1. september går fristen ut for å søke om penger fra Forskningsrådets støtteordning for tidsskrifter innen humaniora og samfunnsforskning. Men i år er kriteriene for å søke blitt endret: Tidsskriftet må benytte såkalt Creative commons-lisens eller tilsvarende åpne avtalelisenser for å kvalifisere til støtte.

Creative commons er et amerikanskutviklet lisenssystem med mål om å gjøre opphavsbeskyttet åndsverk mer tilgjengelig for deling og videreutvikling.

Fakta

Open Access:

• Prinsipp om at all offentlig finansiert forskning skal være søkbar og gratis tilgjengelig på internett.

• I EU foregår et arbeid for at all forskning skal publiseres åpent innen 2020.

• Tirsdag la Kunnskapsdepartementet fram nye nasjonale retningslinjer for åpen publisering.

• Kopinor og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) frykter at open access vil svekke opphavsretten og vederlagsordningene for gjenbruk.

– Creative commons står for en radikal type avtale­lisens som kan medføre at vi gir fra oss mer rettigheter enn det jeg er komfortabel med her og nå, sier Pål Johan Karlsen, redaktør for psykologisk.no og det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian psychologist.

Frykter misbruk

Karlsen forteller at fagartiklene som publiseres i nettidsskriftet allerede er åpent og gratis tilgjengelig, men at betingelsene for gjenbruk er i tråd med det som er norsk praksis innen opphavsrett. Noen av lisensavtalene som Creative commons benytter, åpner for at andre kan bearbeide artikler og sette dem inn i en annen sammenheng enn det opphavspersonen kan stå inne for, frykter Karlsen.

– Satt på spissen kan slike lisenser åpne for at et forskningsarbeid om en eller annen religion blir misbrukt av høyreekstreme nettsteder og forvrengt for å passe med deres politiske agenda. Når man senere googler den aktuelle forskeren, så kan denne fordreide framstillingen bli det første som dukker opp på skjermen, sier Karlsen.

Tidligere år har psykologisk.no fått om lag 100.000 kroner fra Forskningsrådet støtteordning for tidsskrifter innen humaniora og samfunnsvitenskap. Fra og med i år blir denne støtteordningen administrert av Ceres, nasjonalt senter for felles systemer og tjenester innen forskning og studier, som også tilrettelegger for åpen publisering.

Må registreres i database

I forbindelse med overgangen til åpen publisering der tidsskriftene får økonomisk kompensasjon for å legge ut alt gratis, har Universitets- og høgskolerådet (UHR) dannet et konsortium for å finne fram til en felles innkjøpsordning.

I tillegg til kravet om å benytte Creative commons-lisenser, står det i retningslinjene at tidsskriftene må være registrert i den åpne databasen Directory of Open Access Journals (Doaj).

Denne «hvitelisten» for akademiske tidsskrifter ble først utviklet ved Lund universitet i Sverige, og forutsetter også bruk av åpne Creative commons-lisenser.

– Slik jeg opplever det, forsøker Ceres og andre aktører å presse forskerne og tidsskriftene inn i Doaj, slik at de i realiteten får monopol på åpen publisering av all norsk forskning. Vi har fått høre at en slik løsning er et krav fra politikerne, men jeg tror det egentlig er et pengespørsmål. Uansett innskrenker dette den akademiske friheten ved at man ikke lenger har rett til velge selv hvor man vil publisere forskningen sin, sier Karlsen,

Han er også uenig i at Doaj-databasen stiller tilstrekkelig høye kvalitetskrav til tidsskriftene, eller om de benytter anerkjente kriterier for fagfellevurdering av vitenskapelige artikler.

– Fagmiljøene har bedre forutsetninger for å vurdere kvaliteten på tidsskriftene enn det Doaj har, og lista over tidsskrifter i Doaj er langt fra komplett innen eksempelvis psykologi. En av konsekvensene ved å bli tvunget inn i denne databasen kan være at internasjonale toppnavn innen forskning vil kvie seg for å flytte til Norge fordi forskningen deres vil bli pålagt publisert i et tidsskrift som er registrert i denne databasen, advarer han.

At forskerne og forfatterne heller ikke er tatt med på forhandlinger om hvilken type avtalelisenser som skal benyttes for åpen publisering, gjør avgjørelsen enda vanskeligere for redaktøren.

– Som redaktør av et tidsskrift kan jeg ikke presse på opphavsrettslige vilkår som forfatterne ikke har vært med på å framforhandle. Jeg har derfor ikke bestemt meg enn for om jeg søke om støtte i år eller la være. I så fall mister vi en viktig inntektskilde. Kanskje må vi legge lista litt høyere og ta inn litt færre artikler til neste år, sier han.

Kan være lovstridig

Redaktør Karlsen får støtte av jussprofessor Olav Torvund, som underviser i blant annet opphavsrett ved Institutt for privatrett i Oslo.

– Verken tidsskriftene eller andre aktører kan pålegge noen å gi fra seg sine rettigheter. Som representant for forfatterne har Norsk faglitterær forfatter. og oversetterforening et legitimt krav på å forhandle om en ny standardavtale for gjenbruk av tekster, mener Torvund.

Han legger til at det allerede finnes et tilstrekkelig godt vern for åpen publisering i norsk opphavsrett. Når vederlagsorganisasjonen Kopinor krever inn penger for gjenbruk på vegne av norske forfatter, så er det norske avtalelisenser som ligger til grunn.

– Dette er også et spørsmål om ideelle rettigheter og krenking av disse. Bruk av enkelte Creative commons-lisenser gir vide fullmakter til å endre teksten og sette i en annen kontekst utenfor opphavspersonens kontroll, noe som vil være i strid med grunnleggende bestemmelser i norsk opphavsrettslovgivning.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
Heller ikke Verdensteatret og Jo Strømgren har fått forlenget sine søknader om basisfinansiering. De to anerkjente kompaniene har mottatt basisfinansiering for frie scenekunstgrupper siden ordningen ble opprettet i 2007. Som hovedregel gis det ikke...
Lørdag 23. september 2017
Opposisjonen på Stortinget er urolige for at et nytt EU-direktiv vil få store konsekvenser for rettighetene i norsk musikk­bransje. I går ble det likevel banket gjennom i Brussel.
Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk