Klassekampen.no
Torsdag 24. august 2017
Utdatert?: Opplysningsverdier som vitenskap og demokrati står ikke høyt i kurs hos dagens unge studenter, skriver Bjørn Vassnes. Illustrasjon: Utsnitt av Rafaels freske «Skolen i Athen» (1510), Wikipedia.
Mens politikerne diskuterer vafler og verdier, undergraves respekten for vitenskap og demokrati.
De viktigste verdiene
Undersak

Ikke så ufarlig?

Medisin

Etter at marihuanabruk har vært forbudt i de fleste land, har det de siste årene vært en endring både i synet på stoffet og i forbudslinjen. Mens det foreløpig kun er Uruguay som har sluppet stoffet helt fritt, har en rekke delstater i USA og en del land i praksis legalisert bruken. Også i Norge har fagfolk, interesseorganisasjoner og politisk partier tatt til orde for hel eller delvis legalisering.

Liberaliseringstrenden

En grunn til dette er at det ikke foreligger studier som peker på klare farer ved bruken, bortsett fra for visse grupper: Man antar at bruk av marihuana kan øke risikoen for psykose for dem som er utsatt for slikt, og at det kan virke forverrende på schizofreni. Også gravide frarådes å bruke marihuana, fordi man frykter skadelige effekter på fosteret, spesielt på hjerneutviklingen.

På den positive kontoen for stoffet mener mange at det kan brukes medisinsk, blant annet i behandlingen av MS (multippel sklerose), men også som smertelindring. Det er derfor tillatt til medisinsk bruk i mange land og delstater.

Men en studie gjort av forskere ved Georgia State University i Atlanta bringer inn et nytt moment som kan føre til at liberaliseringstrenden snur. Ved å analysere data fra nasjonale statistikker har forskerne funnet at marihuanabruk gir en 3,42 ganger større risiko for å dø av høyt blodtrykk, samt at denne risikoen øker for hvert år man bruker stoffet.

De sjekket først National Health and Nutrition Examination Survey fra årene 2005–2006, for å finne ut hvem som da brukte marihuana. Så fulgte de dette opp ved å sjekke de tallene på og årsakene til dødsfall som National Centre for Health Statistics hadde fra 2011. Det var da den nevnte sammenhengen kom fram.

Skadelig for hjerte og kar?

Dette betyr, ifølge hovedforfatteren av studien, Barbara A. Yankey, at marihuanabruk kan være mer skadelig enn sigarettrøyking for visse typer hjerte- og karsykdommer. Yankey mener dette ikke er overraskende, fordi vi vet at marihuana har en rekke effekter på hjerte/kar-systemet, og at det ikke er uvanlig med tilfeller av angina og hjerteattakk etter marihuanabruk. Men denne studien, fra European Journal of Preventive Cardiology, er den første systematiske studien av dette.

viten@klassekampen.no

Når opplysnings­tidens idealer settes under press, minker respekten for kunnskap.

Kommentar

I årets valgkamp er verdier blitt et tema. Man snakker om «norske» og «kristne» verdier, og om hvorvidt disse er truet. Men de kanskje viktigste verdiene – de som har vært en forutsetning for den moderne verden, med en historisk sett enestående velstand og demokratier der alles stemmer teller – er i liten grad et tema. Selv om nettopp disse verdiene er under press. Jeg snakker om det knippe av verdier vi kan kalle opplysningsverdiene. De som opplysningstidens tenkere snakket om, men også noen av de gamle grekerne, og enkelte andre. Verdier som i noen korte, men viktige historiske epoker har satt sitt preg på ikke bare enkelte land i Vesten, men derigjennom også på hele verden.

Man kan bruke mye tid på å diskutere akkurat hva disse opplysningsverdiene består i, som teologene diskuterer Bibelen og Koranen. Men poenget her er ikke hva den ene eller andre filosofen har skrevet eller sagt, heller hvilke praksiser som har utviklet seg.

Da tenker jeg først og fremst på vitenskap og demokrati. Ser vi nøyere på disse to, finner vi at de målbærer de samme verdiene: Verdien av at man i frihet og fellesskap drøfter seg fram til løsninger. At man ikke bare godtar autoriteter, selv ikke religiøse sådanne, men alltid utfordrer dem og prøver å nærme seg sannheten. At man skiller sak fra person, og tilstreber objektivitet så godt det lar seg gjøre, mens man alltid er bevisst på hvor vanskelig dette er. Verdien av å kontinuerlig søke ny kunnskap, fordi det er ved hjelp av denne, og ikke gamle «sannheter», man kan skape en bedre verden. Poenget her er ikke noen komplett beskrivelse, fordi de nevnte praksisene – demokrati og vitenskap – er gode nok eksempler.

Men er ikke dette noe alle er enige i? Man skulle tro det, siden alle nyter godt av det disse verdiene har ført til: I en periode nå har store deler av verdens befolkning levd i en velstand som tidligere ikke engang konger kunne oppnå – og langt tryggere, både hva angår sykdommer og vold. Kanskje for trygt, siden mange nå tar dette livet for gitt, uten å tenke gjennom hva som har båret det fram.

I hvert fall er det flere tegn på at opplysningsidealene ikke synes å være så viktige lenger, heller ikke blant dem som skal føre disse verdiene videre: dagens unge, og spesielt studentene. Ett eksempel er en undersøkelse gjort sist vinter av Populus, referert i The Economist (15. februar). Her ble ungdommer mellom 18 og 20 år i 18 land spurt blant annet om hvor langt ytringsfriheten burde gå. Over halvparten av ungdommene, til og med i land som Tyskland og Storbritannia, mente da at ytringsfriheten ikke burde gjelde ytringer som kunne oppfattes som krenkende, selv om de var ikke-voldelige.

I USA har vi sett flere eksempler, også på eliteuniversiteter som Yale og Berkeley, på at man vil avvise forelesere som studentene mener har problematiske holdninger. Om dette var forelesere som oppfordret til hat og vold, kunne man forstått det, men det er ikke det dette gjelder.

Dette problemet er blitt så akutt i USA at mange mener det truer den akademiske kulturen i landet, og dermed også forskningen og kunnskapsnivået. Det skrives bøker om dette, nå nylig av den kjente statsviteren Tom Nichols. I «The Death of Expertise» er temaet hvordan respekten for kunnskap nå undergraves i USA, og da er nettopp utviklingen på universitetene et tema.

Nichols ser det som skjer nå, som en slags reprise på studentopprøret på 60-tallet, med den forskjell at da hadde faktisk studentene noen reelle saker å slåss for. Nå er det mer snakk om en generasjon som fra barnsbein av er blitt bortskjemt av foreldre som aldri ga dem motstand, og derfor tror de kan stå til doms overfor sine lærere.

Men det har også noe med hvordan lærestedene er blitt kommersialiserte, og i sin jakt etter penger har latt kunnskapskravene forfalle. Deres oppgave er ikke lenger å utdanne, men å tjene penger ved å sende flest mulig studenter gjennom systemet. Da våger de ikke å utfordre studentene, som nå regnes som kunder – for kunden har jo alltid rett.

Men som Nichols beskriver, har også internett endret holdningen til kunnskap og måten studenter og andre nå «jobber» på. Når tilgangen til informasjon har blitt lettere, har samtidig kravet til kunnskap (informasjon man har tatt til seg og gjort til sin egen, i motsetning til den som ligger «et tastetrykk unna») blitt mindre. Selv om det nesten hver uke kommer nye studier som viser hvordan bruken av nettmedier virker negativt inn på læring, konsentrasjon og evnen til dybdekunnskap (som en sammenliknende studie av finske og svenske skoler jeg nylig omtalte i denne spalta), er problemet at de som styrer med skole og akademia, ikke lenger selv bryr seg om ny kunnskap. De bare «vet» at ny teknologi er bra.

Internett har også endret mediebildet, noe som gjør idealene om rasjonalitet og objektivitet vanskeligere å følge opp. I en verden som styres av antall klikk, kan mediene like lite som universitetene følge gamle idealer – de må innrette seg etter sine kunder. Og særlig fordi kundene nå har så mange andre å gå til, gratis på nettet. Dette har også påvirket debattklimaet negativt.

Noe Nichols nok burde ha nevnt, er akademias egen rolle i degraderingen av opplysningsidealene, også utenom pengejakten. Er det noe sted man burde mobilisere for opplysningsidealene, er det jo her. Men i stedet har vi sett, fra 60-tallet og utover, hvordan tankeretninger som sto i motsetning til opplysningsverdiene fikk dominere, i humanistiske og til dels i samfunnsvitenskapelige fag. Tankeretninger som så på den vitenskapelige tradisjonen som bare en av mange mulige kulturer, og som derfor ikke sto i noen særstilling.

Vi ser dette fremdeles, når mange tar til orde for å skifte ut gamle, hvite, mannlige filosofer fra pensum, men ikke tenker på at uten disse gamle «gubbene» hadde de ikke kunnet stå der og komme med slike krav.

I en tid da opplysningsverdiene står på spill, burde vi få vite hvordan de som vil ha våre stemmer, har tenkt å forsvare disse. Eller er vafler og kirkekaffe viktigere enn demokrati og vitenskap?

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 10.49

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk