Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Først sørget vi for at også menn fikk rett til foreldrepermisjon. Neste steg bør være å dele tiden likt for mor og far.

Farsrolle i takt med tiden

Med andre ordAnne Lise Ellingsæter24. august 2017

Krav i endring: På slutten av syttitallet fikk fedre for første gang rett til fødselspermisjon. Nå bør far og mor få like rettigheter, skriver forfatteren. Bilde fra 8. mars-toget i Oslo 1975. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

De aller fleste kan enes om at foreldrepengeordningen i Norge er svært god: 49 uker med 100 prosent lønnskompensasjon – alternativt 59 uker med 80 prosent kompensasjon. Men det som har skapt debatt, er om – og eventuelt hvordan – permisjonen skal deles mellom foreldrene. Her står ulike syn mot hverandre: Skal foreldrene bestemme selv? Eller skal staten regulere mødres og fedres rettigheter? Skal mødre ha særlige rettigheter fordi de føder og ammer barnet? Eller skal mødre og fedre ha like rettigheter?

Mens politikerne diskuterer vafler og verdier, undergraves respekten for vitenskap og demokrati.

De viktigste verdiene

KommentarBjørn Vassnes24. august 2017

Utdatert?: Opplysningsverdier som vitenskap og demokrati står ikke høyt i kurs hos dagens unge studenter, skriver Bjørn Vassnes. Illustrasjon: Utsnitt av Rafaels freske «Skolen i Athen» (1510), Wikipedia.

Når opplysningstidens idealer settes under press, minker respekten for kunnskap.

I årets valgkamp er verdier blitt et tema. Man snakker om «norske» og «kristne» verdier, og om hvorvidt disse er truet. Men de kanskje viktigste verdiene – de som har vært en forutsetning for den moderne verden, med en historisk sett enestående velstand og demokratier der alles stemmer teller – er i liten grad et tema. Selv om nettopp disse verdiene er under press. Jeg snakker om det knippe av verdier vi kan kalle opplysningsverdiene. De som opplysningstidens tenkere snakket om, men også noen av de gamle grekerne, og enkelte andre. Verdier som i noen korte, men viktige historiske epoker har satt sitt preg på ikke bare enkelte land i Vesten, men derigjennom også på hele verden.

Det er de frafalte og sekulære muslimenes trosfrihet som er under press.

Respekt for tro?

I god troMina Bai24. august 2017

Under partilederdebatten på NRK sa statsminister Erna Solberg at «det sekulariserte norske samfunnet presser alle som tror». Hun mente at vi må ha «større respekt for det å tro i vårt samfunn». Uttalelsen vakte oppmerksomhet: De religiøse roste henne, mens de ikke-religiøse var i harme på sosiale medier. Selv begynte jeg å sammenligne mitt religiøse samfunn basert på sharialover i Iran med de sekulære samfunn jeg har blitt kjent med hittil i livet.