Torsdag 24. august 2017
SER TIL SKOLEN: Jørgen Jakobsson har vært blant de unge, ufaglærte guttene som har slitt med å få jobb. Han tror et mer differensiert utdannings­system kunne hjulpet flere som ham.
Unge, ufaglærte menn er de store jobbtaperene de siste ti årene, viser nye tall fra SSB:
Ung, ufaglært og uten jobb
Undersak

– Jeg var en typisk dropout

Jørgen Jakobsson mener han var en typisk dropout. Han gikk i tenårene på en yrkesfaglig videregående skole i Stavanger, men falt ut da han strøyk på eksamen.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle finne på. Så jeg dro på folkehøgskole og var ett år i militæret. Deretter gikk jeg på attføringspenger og jobbet litt som dørvakt i helgene, sier Jakobsson.

Han forteller at det også den gangen var svært vanskelig å få seg arbeid som ufaglært i vestlandsbyen, og at søknadsbunkene var skyhøye i butikker, restauranter og hos andre arbeidsplasser der ufaglærte kunne få jobb. Derfor måtte man ofte ha personlige kjennskaper for å lande en jobb.

– Etter en stund bestemte jeg meg for å prøve å ta et fagbrev, og fylkeskommunen var grei nok til å la meg ta videregående på nytt. Jeg gikk ett år til på skolen, på service og samferdsel-linja, og tre år i lære. Men selv med fagbrev i kontorfag var det nesten håpløst å få jobb, og jeg husker at jeg søkte 80–90 jobber, forteller han.

Til slutt landet han imidlertid et vikariat på et helse- og sosialkontor. Etter det års­lange vikariatet hadde han fått motivasjon til å studere mer, og tok allmenn påbygging. I en alder av 33 studerer han nå på lektorprogrammet på Universitetet i Stavanger. Her er han også leder av den lokale foreningen av pedagogstudentene.

Han sier det er tøft å være ung og uten jobb.

– Etter å ha levert nok søknader, blir man piss lei av å ikke få noe til. Jeg skal ikke si at man blir deprimert, for det er klinisk sykdom, men man blir i hvert fall veldig lei seg.

Simen Markussen
JOBBDØD: Andelen unge, ufaglærte menn som er i jobb, har falt dramatisk de siste ti årene. Kvinner med høy utdannelse har derimot dukket unna jobbnedturen.

arbeid

De siste ti årene har andelen nordmenn som jobber, sunket med 2,2 prosentpoeng. For enkelte grupper er imidlertid tallene mye dystrere enn for snittet i befolkningen:

Blant menn mellom 25 og 29 år med grunnskoleutdanning har sysselsettings­graden falt fra 79 til 66,2 prosent fra 2006 til 2016. Det er en nedgang på hele 13 prosentpoeng.

For gruppene litt yngre og litt eldre ufaglærte menn, er nedgangen også dramatisk. I aldersgruppen 30 til 39 år har sysselsettingsgraden falt med 7 prosent og i aldersgruppen 15–24 har den falt med 8 prosent i tiårsperioden.

Men ikke alle unge sliter like mye på arbeidsmarkedet. For kvinner med universitets- og høyskoleutdanning og som er mellom 25 og 29 år, har sysselsettingsgraden falt med kun et halvt prosentpoeng de siste ti årene, altså betydelig mindre enn snittet i befolkningen.

For utdannede kvinner mellom 30 og 39 år har andelen falt med 0,1 prosentpoeng, og i aldersgruppen mellom 15 og 24 år har den faktisk steget med 7,6 prosentpoeng.

Fakta

Sysselsetting

• Andelen i arbeid, sysselsettingsgraden, har falt med 2,2 prosentpoeng i Norge de siste ti årene, viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB).

• SSB har på oppdrag fra Klassekampen brutt dataene for utviklingen ned på alder og utdanningsnivå.

• Tallene viser at sysselsettingsutviklingen har vært svakest for unge og for lavt utdannede.

• Blant menn mellom 24 og 29 år har sysselsettingsgraden falt 12,8 prosentpoeng fra 2006 til 2016. Blant kvinner i tilsvarende gruppe har nedgangen vært på 8,3 prosent.

Flere slåss om færre jobber

– For gruppen av unge, ufaglærte menn er endringen dramatisk. De har havnet i en dobbel skvis ved at teknologiske endringer gjør etterspørselen etter slik arbeidskraft mindre, samtidig som innvandring har skapt et tilbudssjokk av folk som vil jobbe. Det er flere som slåss om færre jobber, sier Simen Markussen, seniorforsker ved Frisch-senteret ved Universitetet i Oslo.

Tallene stammer fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sin arbeidskraftundersøkelse. På oppdrag fra Klassekampen har SSB brutt ned tallene i alders- og utdanningsgrupper.

Kjønnsforskjeller

Fra 2006 til 2016 har sysselsettingsandelen blant alle menn falt med 3,5 prosentpoeng og med 1 prosentpoeng blant alle kvinner. Også for kvinner har nedgangen vært størst blant de unge med lav eller ingen utdanning, men nedgangen er noe mindre enn for menn.

Markussen tror det kan skyldes at kjønnsforskjeller i valg av yrke:

– Norge har et ganske kjønnsdelt arbeidsmarked, og mye av arbeidsinnvandringen har kommet i mannsdominerte bransjer. Det kan være noe av forklaringen.

Seniorforskeren tror også at utdanning kan forklare noe av kjønnsforskjellene.

– Jenter tar i mye større grad høyere utdanning enn det gutter gjør. Det er uklart hvordan det spiller inn når man sammenligner grupper med samme utdanning, men det kan være at noen av kvinnene som ellers ville stått uten arbeid, tar mer utdanning og får seg jobb, mens gutter i mindre grad gjør det.

Vanskelig å løse

Markussen sier at tallene viser utviklingstrekk på arbeidsmarkedet som går enda lenger enn ti år tilbake i tid.

– Redusert etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft og økte krav til utdanning, er en trend vi har sett over lang tid. Det skaper en betydelig utfordring med å få dem uten utdanning ut i arbeidslivet, og vi mangler gode svar på hvordan vi kan løse dette, sier han.

Forskeren tar til orde for økte lønnstilskudd eller lignende for arbeidstakere som ikke er produktive nok til å ellers bli ansatt, men sier samtidig at det vil være krevende å få dette til uten å presse lønningene ned og gå utover lønnsdannelsen ellers.

– Er løsningen sosial- og utdanningspolitikk eller må man øke etterspørselen etter arbeidskraft generelt?

– Det er et samspill, og det er ikke sikkert det gir mening å skille mellom disse tingene. Mange av dem som står uten arbeid har lettere psykiske diagnoser, og å betale for få dem ut i arbeidslivet vil sannsynligvis være god medisin for dem. Andre igjen vil nok kunne gå rett ut i jobb om det bare var etterspørsel etter arbeidskraften deres, sier han.

Klassekampen har sammenlignet sysselsettingsraden i årene 2006 og 2016. Toppen i Norge var i 2008, og tar man utgangspunkt i dette året, blir jobbfallet enda større.

stiann@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.
Lørdag 6. januar 2018
GODT, NYTT ÅR: Om dette blei valresultatet, ville Ap gjere det dårlegare enn det katastrofale 2001-valet. Nestleiar Hadia Tajik peikar på «krevende uker». På Jeløya er det derimot kjempestemning.
Fredag 5. januar 2018
PRESSER PÅ: Etter press fra Esa vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap. Barne­hager og treningsanlegg kan være utsatt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk