Torsdag 24. august 2017
SER TIL SKOLEN: Jørgen Jakobsson har vært blant de unge, ufaglærte guttene som har slitt med å få jobb. Han tror et mer differensiert utdannings­system kunne hjulpet flere som ham.
Unge, ufaglærte menn er de store jobbtaperene de siste ti årene, viser nye tall fra SSB:
Ung, ufaglært og uten jobb
Undersak

– Jeg var en typisk dropout

Jørgen Jakobsson mener han var en typisk dropout. Han gikk i tenårene på en yrkesfaglig videregående skole i Stavanger, men falt ut da han strøyk på eksamen.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle finne på. Så jeg dro på folkehøgskole og var ett år i militæret. Deretter gikk jeg på attføringspenger og jobbet litt som dørvakt i helgene, sier Jakobsson.

Han forteller at det også den gangen var svært vanskelig å få seg arbeid som ufaglært i vestlandsbyen, og at søknadsbunkene var skyhøye i butikker, restauranter og hos andre arbeidsplasser der ufaglærte kunne få jobb. Derfor måtte man ofte ha personlige kjennskaper for å lande en jobb.

– Etter en stund bestemte jeg meg for å prøve å ta et fagbrev, og fylkeskommunen var grei nok til å la meg ta videregående på nytt. Jeg gikk ett år til på skolen, på service og samferdsel-linja, og tre år i lære. Men selv med fagbrev i kontorfag var det nesten håpløst å få jobb, og jeg husker at jeg søkte 80–90 jobber, forteller han.

Til slutt landet han imidlertid et vikariat på et helse- og sosialkontor. Etter det års­lange vikariatet hadde han fått motivasjon til å studere mer, og tok allmenn påbygging. I en alder av 33 studerer han nå på lektorprogrammet på Universitetet i Stavanger. Her er han også leder av den lokale foreningen av pedagogstudentene.

Han sier det er tøft å være ung og uten jobb.

– Etter å ha levert nok søknader, blir man piss lei av å ikke få noe til. Jeg skal ikke si at man blir deprimert, for det er klinisk sykdom, men man blir i hvert fall veldig lei seg.

Simen Markussen
JOBBDØD: Andelen unge, ufaglærte menn som er i jobb, har falt dramatisk de siste ti årene. Kvinner med høy utdannelse har derimot dukket unna jobbnedturen.

arbeid

De siste ti årene har andelen nordmenn som jobber, sunket med 2,2 prosentpoeng. For enkelte grupper er imidlertid tallene mye dystrere enn for snittet i befolkningen:

Blant menn mellom 25 og 29 år med grunnskoleutdanning har sysselsettings­graden falt fra 79 til 66,2 prosent fra 2006 til 2016. Det er en nedgang på hele 13 prosentpoeng.

For gruppene litt yngre og litt eldre ufaglærte menn, er nedgangen også dramatisk. I aldersgruppen 30 til 39 år har sysselsettingsgraden falt med 7 prosent og i aldersgruppen 15–24 har den falt med 8 prosent i tiårsperioden.

Men ikke alle unge sliter like mye på arbeidsmarkedet. For kvinner med universitets- og høyskoleutdanning og som er mellom 25 og 29 år, har sysselsettingsgraden falt med kun et halvt prosentpoeng de siste ti årene, altså betydelig mindre enn snittet i befolkningen.

For utdannede kvinner mellom 30 og 39 år har andelen falt med 0,1 prosentpoeng, og i aldersgruppen mellom 15 og 24 år har den faktisk steget med 7,6 prosentpoeng.

Fakta

Sysselsetting

• Andelen i arbeid, sysselsettingsgraden, har falt med 2,2 prosentpoeng i Norge de siste ti årene, viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB).

• SSB har på oppdrag fra Klassekampen brutt dataene for utviklingen ned på alder og utdanningsnivå.

• Tallene viser at sysselsettingsutviklingen har vært svakest for unge og for lavt utdannede.

• Blant menn mellom 24 og 29 år har sysselsettingsgraden falt 12,8 prosentpoeng fra 2006 til 2016. Blant kvinner i tilsvarende gruppe har nedgangen vært på 8,3 prosent.

Flere slåss om færre jobber

– For gruppen av unge, ufaglærte menn er endringen dramatisk. De har havnet i en dobbel skvis ved at teknologiske endringer gjør etterspørselen etter slik arbeidskraft mindre, samtidig som innvandring har skapt et tilbudssjokk av folk som vil jobbe. Det er flere som slåss om færre jobber, sier Simen Markussen, seniorforsker ved Frisch-senteret ved Universitetet i Oslo.

Tallene stammer fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sin arbeidskraftundersøkelse. På oppdrag fra Klassekampen har SSB brutt ned tallene i alders- og utdanningsgrupper.

Kjønnsforskjeller

Fra 2006 til 2016 har sysselsettingsandelen blant alle menn falt med 3,5 prosentpoeng og med 1 prosentpoeng blant alle kvinner. Også for kvinner har nedgangen vært størst blant de unge med lav eller ingen utdanning, men nedgangen er noe mindre enn for menn.

Markussen tror det kan skyldes at kjønnsforskjeller i valg av yrke:

– Norge har et ganske kjønnsdelt arbeidsmarked, og mye av arbeidsinnvandringen har kommet i mannsdominerte bransjer. Det kan være noe av forklaringen.

Seniorforskeren tror også at utdanning kan forklare noe av kjønnsforskjellene.

– Jenter tar i mye større grad høyere utdanning enn det gutter gjør. Det er uklart hvordan det spiller inn når man sammenligner grupper med samme utdanning, men det kan være at noen av kvinnene som ellers ville stått uten arbeid, tar mer utdanning og får seg jobb, mens gutter i mindre grad gjør det.

Vanskelig å løse

Markussen sier at tallene viser utviklingstrekk på arbeidsmarkedet som går enda lenger enn ti år tilbake i tid.

– Redusert etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft og økte krav til utdanning, er en trend vi har sett over lang tid. Det skaper en betydelig utfordring med å få dem uten utdanning ut i arbeidslivet, og vi mangler gode svar på hvordan vi kan løse dette, sier han.

Forskeren tar til orde for økte lønnstilskudd eller lignende for arbeidstakere som ikke er produktive nok til å ellers bli ansatt, men sier samtidig at det vil være krevende å få dette til uten å presse lønningene ned og gå utover lønnsdannelsen ellers.

– Er løsningen sosial- og utdanningspolitikk eller må man øke etterspørselen etter arbeidskraft generelt?

– Det er et samspill, og det er ikke sikkert det gir mening å skille mellom disse tingene. Mange av dem som står uten arbeid har lettere psykiske diagnoser, og å betale for få dem ut i arbeidslivet vil sannsynligvis være god medisin for dem. Andre igjen vil nok kunne gå rett ut i jobb om det bare var etterspørsel etter arbeidskraften deres, sier han.

Klassekampen har sammenlignet sysselsettingsraden i årene 2006 og 2016. Toppen i Norge var i 2008, og tar man utgangspunkt i dette året, blir jobbfallet enda større.

stiann@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
LINJESKIFTE: Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk blitt avgjort på bakrommet av Ap og Høyre. Nå varsler Espen Barth Eide (Ap) åpen konflikt på flere områder.
Lørdag 23. september 2017
BAK: Norske lærarar tener relativt sett dårlegare enn kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, viser ein ny OECD-rapport.
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk