Torsdag 24. august 2017
ØVER: Russiske jagerfly av typen SU-24 på øvelse i Russland i 2015. Nå skal flyene på vingene over Hviterussland, i det som ifølge Nato blir den største russiske militærøvelsen siden Sovjet-tida. Foto: SERGEY VENYAVSKY, AFP/NTB scanpix
• Store militærøvelser i Nordøst-Europa • Sverige og Russland mobiliserer samtidig
Nye krigsteatre i Europa
MOBILISERING: Sverige setter om tre uker i gang den største militærøvelsen siden 1993. Samtidig begynner Russlands største øvelse siden Sovjet-tida.

OPPRUSTNING

Sikkerhetspolitikken i Europa går nå raskt mot høst. I midten av september starter både vestlige og russiske styrker storstilte militærøvelser, med store mengder soldater, fly, tanks og tunge våpen.

11. september starter den svenske Försvarsmakten øvelsen Aurora 17, den største svenske militærøvelsen siden 1993. Mer enn 19.000 svenske soldater skal øve sammen med 1500 soldater fra USA, Finland, Frankrike, Norge, Danmark, Litauen og Latvia. Øvelsen foregår i hovedsak i Mälardalen vest for Stockholm, og skal simulere «forsvar mot et angrep på Sverige» fra øst.

Bare tre dager seinere sparker Russland i gang det som kan være landet største militærøvelse siden den kalde krigens slutt. Øvelsen heter «Zapad», russisk for «Vest».

Øvelsen skal for det meste finne sted i Hviterussland, en nær alliert av Russland, og simulerer ifølge russiske myndigheter et forsvar mot angrep fra vest.

– Det kan bli hett i Østersjøen i disse dagene, sier Karsten Friis, leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på Nupi.

Forskeren sier at «det er viktig at Nato og Russland har kanaler for krisekommunikasjon, for å forhindre misforståelser og uønsket eskalering».

Fakta

Svenske og russiske militærøvelser:

• Svenske og russiske myndigheter planlegger begge storstilte militærøvelser i september.

• Den svenske øvelsen starter 11. september, og skal vare i to uker. Øvelsen inkluderer styrker fra en rekke Nato-land og Finland. USA deltar i øvelsen, som inkluderer til sammen over 2000 soldater, og finner sted i Göteborg, rundt Stockholm og på Gotland.

• Tre dager senere, 14. september, setter Russland i gang den seks dager lange øvelsen Zapad. Den skal ifølge russiske myndigheter involvere 12.700 soldater. Nato hevder antallet blir langt høyere.

Strid om antallet soldater

Ifølge russiske myndigheter skal øvelsen Zapad inkludere 12.700 soldater. Det er et tall Nato-toppene ikke tror på. Allerede 13. juli i år sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til NTB at «av erfaring har vi all grunn til å tro at antall soldater som deltar, kan bli betydelig høyere enn antallet som offisielt oppgis».

En rekke vestlige kilder opererer med langt høyere anslag på hvor mange soldater som egentlig skal delta i den russiske øvelsen.

Avisa The New York Times meldte på mandag at amerikanske myndigheter mener at så mange som 100.000 soldater kan bli involvert i øvelsen.

Skal varsle hverandre

Nato har en rekke ganger anklaget Russland for ikke å overholde forpliktelsene i det såkalte Wien-dokumentet. Det er en avtale mellom medlemslandene i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Avtalen pålegger landene å varsle hverandre om øvelser der mer enn 9000 soldater deltar, og landene har rett til å delta med observatører i alle øvelser med mer enn 13.000 soldater.

Russiske myndigheter benyttet seg av denne avtalen i 2015, da Russland sendte fire offiserer til en britisk marineøvelse utenfor kysten av Skottland.

Nå hevder Nato at Russland ikke overholder forpliktelsene sine, på tross av at Hviterussland på tirsdag inviterte observatører fra en rekke Nato-land, deriblant Norge.

Ifølge forsvarsalliansen får Nato-observatørene se bare deler av øvelsen, og får heller ikke innsyn i planene, noe Wien-avtalen gir rett til.

Sender fallskjermsoldater

Det russiske forsvars­departementet er ikke enig i Natos kritikk. Departementer sier i en uttalelse at «observasjonen av velsen er planlagt i streng overensstemmelse med nasjonal lov og internasjonale avtaler», ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax.

Zapad ble sist avhold i 2013, også da til kritikk fra vestlige styresmakter. Øvelsen er oppkalt etter lignende øvelser i Sovjet-tida, på 1970- og 60-tallet.

Under den kalde krigen øvde både Nato og Sovjetunionen på bruk av taktiske atomvåpen i Europa. En rekke medier rapporterte at russiske styrker simulerte bruk av en taktisk atombombe under øvelsen i 2013, men påstanden er ikke bekreftet.

Årets øvelse er en voldsom logistikk-utfordring. Ifølge The New York Times har det russiske forsvaret rekvirert over 4000 jernbanevogner for å frakte tungt materiell inn i Hviterussland.

Troppebevegelsene vil bli nye fulgt av Natos medlemsland. USA har meldt at 600 amerikanske fallskjermsoldater vil bli stasjonert i de baltiske medlemslandene under den russiske øvelsen.

Amerikanske stridsvogner

Amerikanske soldater blir det også i Sverige, i de to ukene øvelsen Aurora pågår.

Pressesekretær Jesper Tengroth i Försvarsmakten opplyser til Klassekampen at det er snakk om stridsvogner, marinesoldater, marinefartøy, angrepshelikopter, jagerfly og luftverngrupper.

De amerikanske stridsvognene skal gjøre landgang i Göteborg, mens resten av det amerikanske bidraget skal delta i øvelsen lenger øst.

Også Norge skal delta med soldater fra Heimevernet og logistikk-støtte.

Ifølge Försvarsmakten skal øvelsen ha tyngdepunkt i Mälardalen, altså landområdene vest for Stockholm. I tillegg skal øvelsen finne sted på Gotland, den svenske øya i Østersjøen, og i skjærgården sør for Stockholm.

Øvelsen har vakt kritikk i Sverige, der flere er bekymret for den tradisjonelle svenske alliansefriheten. Det svenske Vänsterpartiet, SVs søsterparti i Sverige, deltar i kampanjen for å stanse militærøvelsen.

Det er spesielt den amerikanske deltakelsen som har vakt kritikk.

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.
Mandag 9. juli 2018
INDRE STRID: Tory-parlamentarikere kaller brexit-ministere «forrædere» etter en plan kritikere ser som «total kapitulasjon» overfor EU.
Lørdag 7. juli 2018
OPPTRAPPING: Handelskrigen mellom stor­maktene USA og Kina trappes opp. – Norsk handel kan bli skadelidende, sier ekspert.
Fredag 6. juli 2018
VEIVALG: I dag møtes den britiske regjeringen for å forhandle om veien videre i brexit-forhandlingene med EU.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk