Torsdag 24. august 2017
ØVER: Russiske jagerfly av typen SU-24 på øvelse i Russland i 2015. Nå skal flyene på vingene over Hviterussland, i det som ifølge Nato blir den største russiske militærøvelsen siden Sovjet-tida. Foto: SERGEY VENYAVSKY, AFP/NTB scanpix
• Store militærøvelser i Nordøst-Europa • Sverige og Russland mobiliserer samtidig
Nye krigsteatre i Europa
MOBILISERING: Sverige setter om tre uker i gang den største militærøvelsen siden 1993. Samtidig begynner Russlands største øvelse siden Sovjet-tida.

OPPRUSTNING

Sikkerhetspolitikken i Europa går nå raskt mot høst. I midten av september starter både vestlige og russiske styrker storstilte militærøvelser, med store mengder soldater, fly, tanks og tunge våpen.

11. september starter den svenske Försvarsmakten øvelsen Aurora 17, den største svenske militærøvelsen siden 1993. Mer enn 19.000 svenske soldater skal øve sammen med 1500 soldater fra USA, Finland, Frankrike, Norge, Danmark, Litauen og Latvia. Øvelsen foregår i hovedsak i Mälardalen vest for Stockholm, og skal simulere «forsvar mot et angrep på Sverige» fra øst.

Bare tre dager seinere sparker Russland i gang det som kan være landet største militærøvelse siden den kalde krigens slutt. Øvelsen heter «Zapad», russisk for «Vest».

Øvelsen skal for det meste finne sted i Hviterussland, en nær alliert av Russland, og simulerer ifølge russiske myndigheter et forsvar mot angrep fra vest.

– Det kan bli hett i Østersjøen i disse dagene, sier Karsten Friis, leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på Nupi.

Forskeren sier at «det er viktig at Nato og Russland har kanaler for krisekommunikasjon, for å forhindre misforståelser og uønsket eskalering».

Fakta

Svenske og russiske militærøvelser:

• Svenske og russiske myndigheter planlegger begge storstilte militærøvelser i september.

• Den svenske øvelsen starter 11. september, og skal vare i to uker. Øvelsen inkluderer styrker fra en rekke Nato-land og Finland. USA deltar i øvelsen, som inkluderer til sammen over 2000 soldater, og finner sted i Göteborg, rundt Stockholm og på Gotland.

• Tre dager senere, 14. september, setter Russland i gang den seks dager lange øvelsen Zapad. Den skal ifølge russiske myndigheter involvere 12.700 soldater. Nato hevder antallet blir langt høyere.

Strid om antallet soldater

Ifølge russiske myndigheter skal øvelsen Zapad inkludere 12.700 soldater. Det er et tall Nato-toppene ikke tror på. Allerede 13. juli i år sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til NTB at «av erfaring har vi all grunn til å tro at antall soldater som deltar, kan bli betydelig høyere enn antallet som offisielt oppgis».

En rekke vestlige kilder opererer med langt høyere anslag på hvor mange soldater som egentlig skal delta i den russiske øvelsen.

Avisa The New York Times meldte på mandag at amerikanske myndigheter mener at så mange som 100.000 soldater kan bli involvert i øvelsen.

Skal varsle hverandre

Nato har en rekke ganger anklaget Russland for ikke å overholde forpliktelsene i det såkalte Wien-dokumentet. Det er en avtale mellom medlemslandene i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Avtalen pålegger landene å varsle hverandre om øvelser der mer enn 9000 soldater deltar, og landene har rett til å delta med observatører i alle øvelser med mer enn 13.000 soldater.

Russiske myndigheter benyttet seg av denne avtalen i 2015, da Russland sendte fire offiserer til en britisk marineøvelse utenfor kysten av Skottland.

Nå hevder Nato at Russland ikke overholder forpliktelsene sine, på tross av at Hviterussland på tirsdag inviterte observatører fra en rekke Nato-land, deriblant Norge.

Ifølge forsvarsalliansen får Nato-observatørene se bare deler av øvelsen, og får heller ikke innsyn i planene, noe Wien-avtalen gir rett til.

Sender fallskjermsoldater

Det russiske forsvars­departementet er ikke enig i Natos kritikk. Departementer sier i en uttalelse at «observasjonen av velsen er planlagt i streng overensstemmelse med nasjonal lov og internasjonale avtaler», ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax.

Zapad ble sist avhold i 2013, også da til kritikk fra vestlige styresmakter. Øvelsen er oppkalt etter lignende øvelser i Sovjet-tida, på 1970- og 60-tallet.

Under den kalde krigen øvde både Nato og Sovjetunionen på bruk av taktiske atomvåpen i Europa. En rekke medier rapporterte at russiske styrker simulerte bruk av en taktisk atombombe under øvelsen i 2013, men påstanden er ikke bekreftet.

Årets øvelse er en voldsom logistikk-utfordring. Ifølge The New York Times har det russiske forsvaret rekvirert over 4000 jernbanevogner for å frakte tungt materiell inn i Hviterussland.

Troppebevegelsene vil bli nye fulgt av Natos medlemsland. USA har meldt at 600 amerikanske fallskjermsoldater vil bli stasjonert i de baltiske medlemslandene under den russiske øvelsen.

Amerikanske stridsvogner

Amerikanske soldater blir det også i Sverige, i de to ukene øvelsen Aurora pågår.

Pressesekretær Jesper Tengroth i Försvarsmakten opplyser til Klassekampen at det er snakk om stridsvogner, marinesoldater, marinefartøy, angrepshelikopter, jagerfly og luftverngrupper.

De amerikanske stridsvognene skal gjøre landgang i Göteborg, mens resten av det amerikanske bidraget skal delta i øvelsen lenger øst.

Også Norge skal delta med soldater fra Heimevernet og logistikk-støtte.

Ifølge Försvarsmakten skal øvelsen ha tyngdepunkt i Mälardalen, altså landområdene vest for Stockholm. I tillegg skal øvelsen finne sted på Gotland, den svenske øya i Østersjøen, og i skjærgården sør for Stockholm.

Øvelsen har vakt kritikk i Sverige, der flere er bekymret for den tradisjonelle svenske alliansefriheten. Det svenske Vänsterpartiet, SVs søsterparti i Sverige, deltar i kampanjen for å stanse militærøvelsen.

Det er spesielt den amerikanske deltakelsen som har vakt kritikk.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
SKARPT: USAs president og Nord-Koreas leder sparer ikke på kruttet i omtale av hverandre. Få tror likevel det er reell fare for atomkrig.
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk