Onsdag 23. august 2017
RADARPAR: Med Donald Trumps støtte vil USAs forsvarsminister James Mattis og Natos Jens Stoltenberg trappe opp den 16 år lange Afghanistan-krigen. FOTO: EMMANUEL DUNAND, AFP/NTB scanpix
• Trump vil trappe opp Afghanistan-krig • Snur etter press fra egne generaler
De får krigene de vil ha
Undersak

Trump skuffer gamle venner igjen

En lang rekke av dem som i valgkampen støttet Donald Trumps opprør mot Washington-etablissementet, raser nå mot Trumps Afghanistan-opptrapping.

«Jeg stemte på Donald Trump fordi han promoterte en tilbakeholden utenrikspolitikk. Jeg stemte ikke for at nasjonal sikkerhetsrådgiver H.R. McMaster skulle kapre Trumps agenda og fortsette fortidas feilslåtte politikk», skriver konservative Brian Darling hos høyrenettstedet Breitbart.

Den høyreorienterte internettpersonligheten Mike Cernovich spør retorisk «hvorfor hadde vi et valg i det hele tatt?».

Den Trump-støttende, konservative politiske kommentatoren Laura Ingraham raser også mot opptrappingen.

«Hvem skal betale for den? Hva er målene for suksess? Vi vant ikke med 100.000 soldater. Hvordan skal vi vinne med 4000 flere?», skriver Ingraham på Twitter.

Trump hevder at USA «ikke skal drive med nasjonsbygging», men «drepe terrorister». Men en lang rekke analytikere mener Trumps plan er mer eller mindre den samme som Barack Obama fant ut at ikke fungerte.

Darling, tidligere ansatt hos Kentucky-senator og krigsmotstander Rand Paul, skriver at det «finnes ingen mål i den endeløse Afghanistan-krigen. Presidenten ber amerikanere risikere sine og sine barns liv, og for hva? Hva sloss vi for i Afghanistan? Dette er den samme feilslåtte politikken som Trump dreiv valgkamp mot».

En lang rekke Afghanistan-eksperter, også militære, mener at den eneste løsningen på krigen er en politisk prosess som også inkluderer Taliban.

– En dag vil det kanskje være mulig å komme til en politisk enighet som gjør det mulig å inkludere deler av Taliban i Afghanistan, sa Trump i sin tale natt til tirsdag.

Taliban har imidlertid sagt at de ikke vil delta i fredsmekling før USA og Nato gir dem en tidsramme for å trekke sine styrker av landet.

OFRE: Over 26.000 sivile har mistet livet i krigen. FOTO: AP/NTB scanpix
SNUR: Donald Trumps snuoperasjon i Afghanistan viser hvordan USAs militære ledere har festet grepet om Det hvite hus.

Afghanistan

Rasende reaksjoner fra gamle støttespillere og velgere. Oppgitt hoderisting og kritikk fra analytikere og krigstrøtte amerikanere. Og lovprisning fra generaler, amerikanske hauker og Nato-sjef Jens Stoltenberg.

Det er reaksjonene etter at Donald Trump natt til tirsdag igjen brøt egne valgkampløfter og annonserte at han vil trappe opp den 16 år lange krigen i Afghanistan.

Deler av talen var et rent ekko av president Barack Obamas tale i 2009, da fredsprisvinneren sendte 30.000 nye amerikanske soldater til Afghanistan. Etter at Obama i årene etterpå likevel innså at krigen ikke lot seg vinne, og trakk de fleste av de til sammen 100.000 soldatene hjem, har Taliban festet grepet i landet.

Nå lover Taliban at Afghanistan skal «bli enda en gravplass for denne supermakten i det 21. århundret».

Fakta

Krigen i Afghanistan:

• USA invaderte Afghanistan etter terrorangrepet fra al-Qa’ida 11. september 2001.

• USA veltet Taliban-regimet, innsatte en ny afghansk regjering og startet trening av afghanske sikkerhetsstyrker.

• Taliban fortsatte sin krigføring og påførte Nato-alliansen store tap.

• På det meste var 150.000 utenlandske soldater i landet.

• I 2014 overlot Nato ansvaret for sikkerheten til afghanske styrker.

• Taliban har siden styrket seg kraftig i Afghanistan.

Militære fester grepet

Uten å definere hva målet med eskaleringen egentlig er, lovet Trump «en klart definert seier» og kamp for at terrorgruppene Den islamske staten (IS) og al-Qa’ida ikke skal få sterkere feste i landet.

Trump sa ikke hvor mange soldater han vil sende eller hvor lenge de vil være der, men det skal i første omgang dreie seg om rundt 4000 nye soldater. USA har allerede rundt 10.000 soldater og tjenestemenn i Afghanistan.

I valgkampen la Trump seg på en anti-intervensjonslinje og kalte krigen i Afghanistan en «total katastrofe» og «fullstendig bortkastet».

– Mitt opprinnelige instinkt var å trekke seg ut, og historisk liker jeg å følge mine instinkter. Men hele livet mitt har jeg hørt at valg er veldig annerledes når du sitter bak skrivebordet i det ovale kontor, sa Trump.

Snuoperasjonen skaper entusiasme blant en mange som har fryktet at USA under Trump ville trappe ned sine militære operasjoner.

– Jeg ønsker president Trumps nye, betingede tilnærming til Afghanistan og regionen velkommen, sa Jens Stoltenberg i går.

Under Trump har USAs militære og etterretningsorganisasjoner, som CIA, fått enda friere tøyler. Opptrappingen i Afghanistan følger eskalert krigføring i Jemen, Syria, Irak, Somalia og Libya.

Trump har også stelt i stand en atomduell med Nord-Korea, der enkelte analytikere mener at sjansen er størst for at det er uberegnelige Trump, og ikke Kim Jong-un, som angriper først.

Og som del av Afghanistan-planen fortsetter Trump nå USAs langvarige sabelrasling overfor Pakistan.

Viste Trump kvinne-bilder

Trumps 180-gradersvending skjer dager etter at anti-intervensjonist Steve Bannon måtte gå av som presidentrådgiver og er enda et tegn på at den delen av administrasjonen som vil ha et militært intervensjonistisk USA, har hendene på rattet i Det hvite hus.

Ifølge Washington Post skal Trumps vending være et resultat av langvarig press fra den militære greinen av regjeringen, frontet av forsvarsminister James Mattis og nasjonal sikkerhetsrådgiver H.R. McMaster.

For å overbevise skal McMaster blant annet ha vist Trump bilder av kvinner i miniskjørt fra før Taliban-styret.

I media har Mattis og McMaster ofte fått rollen som de fornuftige, moderate stemmene i Trumps «galehus».

Pengesterk seier

Den republikanske kongressmannen Justin Amash mener Trump «har bøyd seg for det militær-industrielle komplekset, og satset fullt på evigvarende krig».

Selskaper som Lockheed Martin, Boeing og BAE Systems har tjent enorme summer på en krig som ifølge Cost of Wars Project ved Brown universitetet har kostet rundt 2000 milliarder dollar.

Vendingen sørger for at Trump vinner støtte fra deler av det republikanske etablissementet som har vært kritisk til hans presidentskap. Hauker som Marco Rubio og John McCain kaller vedtaket «et stort skritt i riktig retning».

eirikgs@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
SKARPT: USAs president og Nord-Koreas leder sparer ikke på kruttet i omtale av hverandre. Få tror likevel det er reell fare for atomkrig.
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk