Onsdag 23. august 2017
SER TIL BYGGEBRANSJEN: Marie Sneve Martinussen i Rødt vil at rødgrønne politikere skal samarbeide med fagbevegelsen og kultursektoren for å sikre kunst- og kulturarbeidernes arbeidsvilkår.
Rødgrønne kulturbudsjetter gikk i for stor grad til storslåtte kulturhus og ikke til kulturarbeidere, mener Rødt:
Utfordrer Aps kulturløft
Partiene til venstre for Ap krever gjennomslag i kultur­politikken om det blir regjerings­skifte. Rødt vil stille krav til kulturinstitusjoner om å sikre kunstneres arbeidsvilkår.

Valg 2017

Rødt og SV ligger godt an på meningsmålingene under tre uker før stortingsvalget. I Oslo er målingene blodrøde, hvor Rødts oppslutning vokser til rekordhøye 7,9 prosent og SV til 9,6 prosent, skrev Klassekampen på mandag.

Mens Arbeiderpartiet går tilbake, er småpartiene på venstresida på offensiven. Det gjelder også i kulturpolitikken, bekrefter Rødts finanspolitiske talsperson Marie Sneve Martinussen.

– Nå som vi ligger an til å kunne få en relativt stor stortingsgruppe, kan vi faktisk få reell innflytelse også på kulturfeltet, mener Martinussen som etterlyser debatt om kulturpolitikk i valgkampen.

Under Øyafestivalen la Jonas Gahr Støre fram Arbeiderpartiets forslag til et fjerde «kulturløft». Det skal bygge videre på de tre foregående kulturløftene fra de rødgrønne regjeringsperiodene.

På den 30 punkter lange lista står det blant annet at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur.

Fakta

Kulturløftet:

• Ap lanserte «Det nye kulturløftet» under årets Øyafestival i Oslo 10. august. Det er det fjerde kulturløftet etter at det første ble lansert av den rødgrønne regjeringen i 2005.

• Med det nye kulturløftet relanserer Ap kravet om at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur.

• Da Enger-utvalget la fram sin kulturmelding i 2013, ble det slått fast at det meste av ressursene fra kulturløftene gikk til institusjoner og ikke til kunstnerne selv.

– Uprioritert smørbrødliste

Men Rødt er foreløpig ikke overbevist av Aps lovnader.

– Vi er enige i at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur, men vi må diskutere hva pengene faktisk skal brukes til. Når Ap legger frem en smørbrødliste med 30 punkter er vi bekymret for at vi ender opp med samme situasjon som under tidligere kulturløft, sier Martinussen, som mener de rødgrønne budsjettene i for stor grad gikk til storslåtte kulturhus.

Hun viser til Enger-utvalgets evaluering av Kulturløftet fra 2013 som viste at infrastruktur og bygninger ble prioritert i kulturløftene, samt til rapporten om kunstnerøkonomi som ble lagt fram samme år. Den viste at kunstnere tjente 15 prosent mindre enn sju år tidligere.

– Under de rødgrønne ble kulturbudsjettene nesten doblet, likevel ble kunstnere fattigere, sier Martinussen.

Ser til byggebransjen

Rødt mener at tre områder må prioriteres i en framtidig kulturpolitikk om Norge får en Ap-ledet regjering etter valget. I tillegg til å tilrettelegge for kultur i distriktene, samt å bevilge mer penger til mindre konsertarrangører istedenfor de store festivalene, må kulturarbeiderne for hovedfokuset, mener Martinussen.

Rødt vil se til erfaringene fra bygg- og anleggsbransjen for å lage en modell som sikrer kunstnernes arbeidsvilkår. I Skien-modellen gikk rødgrønne politikere sammen med fagbevegelsen og laget en liste med krav som byggsektoren som tar oppdrag for kommunen må innfri.

– Vi tenker at en slik modell bør være på statlig nivå og omfatte de kulturinstitusjonene som på en eller annen måte er offentlig finansiert, sier Martinussen.

– Rødgrønne politikere bør gå sammen med fagbevegelsen og kulturelle interesseorganisasjoner for å forhindre sosial dumping og stille noen minstekrav som forplikter de aktuelle kulturinstitusjonene.

Kollektive avtaler

Rødt-politikeren understreker at de konkrete kravene må forhandles om, men foreslår noen mulige krav til institusjonene:

Kollektive avtaler for honorar og tariff.

Flest mulig faste ansettelser eller et minimumskrav om andel faste stillinger.

Ansette kunst- og kulturarbeidere som det offentlige har utdannet.

– Det handler om at det ikke skal være mulig for offentlige institusjoner å dumpe arbeidsvilkårene for kulturarbeidere. Når man setter av penger på statsbudsjettet til en opera, bør dét være en forutsetning, sier Martinussen.

Hun viser til kontroversene rundt Den Norske Opera & Ballett, hvor striden har stått om nye pensjonsvilkår for dansere og solister, samt signaler fra ledelsen om at korttidskontrakter er ønsket framfor faste ansettelser.

SV: Må gjøres bransjevis

SVs kulturpolitiske talsperson Bård Vegar Solhjell vil ikke kommentere Rødts forslag, men framhever SVs tre kulturpolitiske prioriteringer: det lokale kulturlivet, mediepolitikk og digitalisering og kunstnerøkonomien.

– Kunstnere som gruppe har dårligere levekår enn andre yrkesgrupper. Derfor vil vi jobbe for å få på plass etablerte satser for honorar, sier han.

Solhjell mener de ulike kulturbransjene er så forskjellige at forbedringene for arbeidernes vilkår må skje bransjevis.

– Litteraturbransjen er veldig forskjellig fra musikkbransjen og filmbransjen.

I dag holder Oslo SV en markering for å sette kulturpolitikken på dagsordenen i Oslo-valgkampen, med seminarer om mediepolitikk og kunstneres arbeidsvilkår. Solhjell understreker at han synes Aps 30 punkter for et nytt kulturløft er et godt utgangspunkt for rødgrønt kulturpolitisk samarbeid.

– Deres program samsvarer med vårt, bortsett fra at det er mindre konkret, fastslår han.

– Fulgt dårlig med

Kulturpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Annette Trettebergstuen, mener Rødt tar feil i sin påstand om at Ap ikke prioriterer arbeidsvilkår for kunst- og kulturarbeidere.

– Rødt har fulgt dårlig med. Dette har vært høyt prioritert av Ap i opposisjon på Stortinget. I det nye kulturløftet understreker vi også behovet for en reform på dette området. Det rekker ikke med enkeltstående tiltak, sier hun.

Et av tiltakene som også Ap vil vurdere er å innføre et minimumskrav for andel fast ansatte ved statlig finansierte kultur- og kunstinstitusjoner.

– I tildelingsbrevet til disse institusjonene kan vi også stille krav om at virksomheten må ha en viss standard for de ansatte, som å tilby tariffestede lønns- og arbeidsvilkår, sier Trettebergstuen.

– Du tror ikke dette er et område hvor det blir vanskelig å komme til enighet med Rødt?

– Nei, jeg er tvert i mot glad for engasjementet Rødt viser. I store statlige virksomheter som Operaen er det en selvfølge at de som faktisk produserer og utøver kunsten får gode arbeidsvilkår og ordentlig betalt for jobben de utfører, sier hun.

kultur@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
Heller ikke Verdensteatret og Jo Strømgren har fått forlenget sine søknader om basisfinansiering. De to anerkjente kompaniene har mottatt basisfinansiering for frie scenekunstgrupper siden ordningen ble opprettet i 2007. Som hovedregel gis det ikke...
Lørdag 23. september 2017
Opposisjonen på Stortinget er urolige for at et nytt EU-direktiv vil få store konsekvenser for rettighetene i norsk musikk­bransje. I går ble det likevel banket gjennom i Brussel.
Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk