Klassekampen.no
Tirsdag 22. august 2017
Regjeringen klipper hull i sikkerhetsnettet til syke og arbeidsløse.
Smålige kutt

Høyre og Fremskrittspartiet har gjennomført en rekke smålige kutt. Kuttene har gitt små inntekter til statskassa, men rammet folk urimelig hardt. De har blant annet sørget for at au pairer mister tilgang til hjelp og informasjon om rettighetene sine. De har klippet ned tilbudet til barn og unge som sliter psykisk i skolen. De har kastet skolefrukten, og på sykehjemmene har de eldre bitt ribbet for kulturtilbud.

Det som framstår som direkte usselt, er angrepet på eldre arbeidstakere som har mistet jobben. Mens direktører og andre forlater jobbene sine med solide fallskjermavtaler, har man i over 50 år hatt en langt mer beskjeden tariffestet ordning for sluttvederlag for eldre arbeidstakere. Den inngår som en del av hver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet LO og NHO.

Slitere som mister jobben eller blir syke og uføre mot slutten av et langt yrkesliv, skulle sikres en ekstra støtpute. Ordningen var betalt av arbeidsgivere og arbeidstakere i et spleiselag, og kostet ikke staten en rød øre. Regjeringens andel av avtalen var et skattefritak. I statsbudsjettet for 2016 foreslo plutselig Høyre og Frp at ordningen skulle skattlegges, og at den også måtte avkortes mot utbetalinger fra Nav. I tråd med vanlig praksis fra denne regjeringen ble ikke arbeidslivets parter tatt med på råd.

Man kan vanskelig tenke seg en mindre klok ting å gjøre i en krisetid, med oppsigelser og nedbemanninger. For mange eldre arbeidstakere er det krevende å finne ny jobb; man er etablert med hus og hjem og er ikke veldig mobil. Etter mange år i yrkeslivet er heller ikke alltid den formelle kompetansen oppdatert.

For den enkelte var regjeringens skatteskjerpelse for arbeidsløse et slag i ansiktet. Av en sliterkompensasjon på opptil 80.000 forsvinner over to tredjedeler etter Høyre og Frps samlede trygdekutt og skatteøkninger. Dette mener regjeringen at man sparer 60 millioner på.

Men om ikke en ny regjering gjør om på dette, vil LO og NHO sammen se på om ordningen i det hele tatt skal videreføres med de forverrede vilkårene. Muligheten er stor for at man finner ut at det er en dårlig idé å betale inn til en ordning der det aller meste av pengene ikke når fram til de som skal hjelpes. Om ordningen blir avviklet, forsvinner også gevinsten på statsbudsjettet, og det eneste resultatet er at en utsatt gruppe har mistet en håndsrekning.

Rundt om i landets bedrifter foregår det omstillinger hver eneste dag. Arbeidstakerne i Norge er aktive medspillere i disse prosessene. Slik er det ikke alle steder. I Frankrike skjer det stadig at rasende arbeidere rett og slett kidnapper sjefen i protest mot nedbemanninger eller nedleggelser. Norske fagarbeidere frykter imidlertid gammel teknologi mer enn ny teknologi. En grunn til at man velger å delta i prosesser der arbeidskamerater kan bli erstattet med roboter, er at man vet at det finnes et sikkerhetsnett. De som mister jobben blir tatt vare på. Når regjeringen bevisst klipper hull i dette sikkerhetsnettet for syke og arbeidsløse, svekker man den norske modellen. Det gjør det vanskeligere å få til den omstillingen det snakkes så mye om.

For å føye skam til skade har et flertall på Stortinget flere ganger bedt regjeringen se på deler av saken på nytt – uten resultat. Finansminister Siv Jensen har vært sjeldent ivrig i tjenesten, og pukket på at disse kuttene skal gjennomføres. Det sier litt om Solberg-regjeringen at de velger å ta en konflikt med Stortings­flertallet på akkurat denne saken. Det sier heller ikke lite om støttepartiene Venstre og KrF at man velger å la regjeringen få viljen sin.

Få saker har som denne demonstrert kontrasten mellom skattekuttene til de aller rikeste og viljen til å ramme arbeidsløse. De arbeidsløses feriepenger har for eksempel forsvunnet. I starten av valgkampen har mye handlet om de blåblås planer om nye skattekutt dersom de vinner valget. Statsminister Erna Solberg har uttalt at det ikke plager henne og Høyre om noen av Norges aller rikeste ender opp med å betale null kroner i skatt. Da virker det som en hån når Roy Steffensen, finanspolitisk talsmann i Frp, begrunner skatteskjerpelsen for arbeidsløse slitere fra Stortingets talerstol: «Det handler om å avbyråkratisere og gjøre ting enkelt.»

wegard.harsvik@lo.no

Ottar Brox, Knut Kjeldstadli, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord og Wegard Harsvik skriver i Klassekampen tirsdager.

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 10.35

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk