Klassekampen.no
Tirsdag 22. august 2017
Norsk månelanding: Oljedykkere på havbunnen. Foto: Friland Produksjon AS
Arbeiderne i oljebransjen må vernes gjennom norske tilsyn og norsk lov.
Norges astronauter

En gigantisk kran bryter skjærgårdslandskapet utenfor Stavanger. Den er bygget som en flyterigg og ruver i horisonten. Den kan løfte ufattelige 14.200 tonn ute i havet. Om bord er det sengeplass til 736 arbeidere. Skipet skal brukes til å demontere en gammel plattform i Nordsjøen. Vi er vant med rigger. Svære plattformer betyr arbeid og verdiskapning.

Denne kranriggen er annerledes.

Arbeiderne flys inn for å jobbe her. De kommer ikke fra Karmøy eller Sandnes, men fra Indonesia, Malaysia, Filippinene. Ansatte i obskure bemanningsbyråer som skal sveise, løfte, skjærebrenne for norsk oljeindustri. De jobber tolv timer om dagen, tolv uker i strekk. De tjener under førti kroner timen. Flere kaller dem Nordsjøens kanonføde. Det er stor risiko. På kranriggen Saipem 7000 har seks mennesker omkommet siden 2003 – to av dem på norsk sokkel.

De flyttbare boreriggene som borer etter olje er klassifisert som skip, fordi de flyter. På 1990-tallet skar norske myndigheter gjennom og sa at riggene er industri, ikke skipsfart. Oljearbeidere på flyterigg har dermed et tilsyn å ringe til, og en norsk lov å forholde seg til.

Kranriggen som ligger utenfor Stavanger er klassifisert som et skip. Registrert i Panama, som derfor skal føre tilsyn. Petroleumstilsynet slår fast at når arbeiderne går om bord på plattformen som skal rives, gjelder norsk lov. Nå utfordrer oljeselskapet dette, med full støtte fra Norsk Olje og Gass. De mener i fullt alvor at sveisere og riggere som arbeider på en bunnfast plattform gjør «maritimt» arbeid. Petroleumstilsynet støtter seg på det tidligere statsråder har sagt. At Norsk Olje og Gass nå går i front for å skyve norsk lov og tilsyn til side er oppsiktsvekkende. I en tid der vi trenger optimisme rundt oljeindustrien og arbeidet i Nordsjøen, bidrar de til det motsatte.

Plattformer skal ikke bare fjernes, det bygges også nye. Mange av de nye ser vi aldri. Nede på havbunnen gjøres det månelandinger jevnlig. Over halvparten av norsk olje og gass kommer fra havbunnsinstallasjoner. Antallet er svimlende. Det setter enorme krav til presisjon, metaller og tekniske løsninger. Det finnes knapt mer krevende klima enn havbunnen utenfor Norge. Vi er stolte. Norges Neil Armstrong eller Jurij Gagarin bruker dykkerdrakt eller kjører fjernstyrt undervannsfarkost – ROV.

Britiske dykkere har nulltimerkontrakter. De får arbeid fra tur til tur. På flerbruksfartøyene som installerer og vedlikeholder havbunnsinstallasjoner er arbeiderne ansatt i et bemanningskontor i Singapore. Norske myndigheter fører ikke tilsyn. Norsk lov gjelder ikke.

Uretten er i ferd med å synke inn. Journalister forfølger en rekke saker der ting har gått galt eller folk har vært redde for å si ifra. Det er langt fra norsk sokkel til Stortinget. Politikerne har begynt å våkne, men ikke alle. Et forslag om å rette opp i dette ble i vår skutt ned av regjeringspartiene. Vi følger valget med stor spenning. Et regjeringsskifte betyr likevel lite om ikke politikken endrer seg. Vi takker politikerne som har engasjert seg og kjempa vår kamp i Stortingssalen til nå, og venter forventningsfullt på handling etter valget.

ommund.stokka@industrienergi.no

«Norges Armstrong og Gagarin bruker dykkerdrakt»

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 10.36

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk