Tirsdag 22. august 2017
ÅPEN TILGANG: Tore Slaatta i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening frykter at åpen publisering av forskning vil skje på bekostning av norsk opphavsrett. Foto: Christopher Olssøn
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens plan for åpen publisering skaper bekymring blant forfattere:
Kan miste bok-inntekter
Yngve Slettholm
I dag legger regjeringen fram retningslinjer for åpen publisering av offentlig forskning. Foreningen for faglitterære forfattere frykter at forskerne går glipp av inntekter og stipender.

akademia

Prinsippet om at all offentlig finansiert forskning skal være gratis tilgjengelig for alle har vært en av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) fanesaker.

I dag legger Kunnskapsdepartementet fram nye retningslinjer for såkalt «open access»-publisering som alle offentlige universiteter og høyskoler må følge. Retningslinjene følger opp anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Brekke-utvalget, som la fram sin innstilling i fjor sommer.

– Forskningsartikler som er skrevet for fellesskapets penger, skal også gjøres tilgjengelig for alle, sier Bjørn Haugstad (H), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen vil blant annet at:

Vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelige.

Alle vitenskapelige artikler basert på offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv.

Institusjoner som finansierer forskningsprosjekter, skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering.

Fakta

Åpen publisering:

• Regjeringen har som målsetting at offentlig finansiert forskning skal gjøres tilgjengelig for alle.

• Prinsippet blir gjerne omtalt som «åpen publisering» (open access).

• I dag legger regjeringen fram nye nasjonale retningslinjer som skal sikre at vitenskapelige artikler av norske forskere blir gjort tilgjengelige for allmennheten.

Vil ikke få stipend

Men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens plan for åpen publisering skaper bekymring både hos Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og hos opphavsrettsorganisasjonen Kopinor.

NFF og Kopinor frykter at forskningsinstitusjonene, i sine avtaler med forlag og tidsskrifter, skal benytte standardiserte lisensavtaler som er utviklet av Creative Commons i USA. Disse avtalene regulerer vilkårene for gjenbruk, kopiering og eventuelt bearbeiding av tekstene. I så fall risikerer forfatterne å frasi seg retten til all form for opphavsrettslig vederlag for gjenbruk av artikler og bøker de har skrevet med utgangspunkt i forskningen sin.

I retningslinjene som legges fram i dag står det ingenting om hvilke lisensordninger som skal gjelde. Dette stridsspørsmålet vil bli avgjort seinere. Kopinor og NFF frykter at regjeringen vil følge Brekke-utvalgets innstilling også på dette punktet som omhandler lisenser.

– Det amerikanske opphavsrettssystemet er lite egnet for norske forhold. Å blindt adoptere Creative Commons-lisenser vil medføre at den norske lisensordningen blir tilsidesatt. Faglitterære forfattere som blir underlagt slike avtaler vil ikke lenger kunne kreve vederlag for gjenbruk av institusjoner og kommersielle aktører, sier Tore Slaatta, generalsekretær i NFF.

Han legger til at regjeringens forslag også vil få konsekvenser for forskere og ansatte ved universiteter og høyskoler som søker om stipend fra NFF til å skrive bøker eller artikler på norsk.

– Bokprosjekter fra høyskoler og universiteter vil ikke kunne forvente å motta stipend fra oss hvis de ikke opprettholder norske avtalelisenser. Stipendene fra NFF er dessuten det eneste insentivet som forskere har for å skrive faglitterære tekster på norsk, påpeker Slaatta, som også er bekymret for den akademiske friheten med retningslinjene som regjeringen legger opp til.

– Jeg tror ikke forfattere og forskere er innforstått med hva de gir fra seg. Forslaget kan komme til å begrense publiseringsfriheten for akademikere, sier han.

Støtte fra Kopinor

Det er vederlagsorganisasjonen Kopinor som krever inn penger for kommersiell gjenbruk av bøker utgitt av faglitterære forfattere. Hvis hele eller deler av teksten for eksempel er publisert på en nettside til en forskningsinstitusjon eller en kommersiell virksomhet, gir avtalelisensen Kopinor rett til å kreve inn et vederlag. Disse pengene blir deretter tilbakeført til NFF, som i neste omgang fordeler de til stipender for nye faglitterære prosjekter.

Ved Creative Commons-lisenser går imidlertid opphavspersonen med på å gi fra seg retten til slikt vederlag.

Administrerende direktør Yngve Slettholm i Kopinor stiller seg bak NFFs bekymring.

– Det er vanskelig å forstå regjeringens ønske om at åpen tilgang til forskningsmateriale skal gjøres synonymt med gratis gjenbruk. Den eneste rettighetene som forfatteren sitter igjen med etter at et verk er utstyrt med en slik lisens, er retten til å bli navngitt som forfatter, sier Yngve Slettholm.

Ifølge Slettholm gir Creative Commons-lisenser ikke bare adgang for hvilken som helst institusjon eller kommersiell virksomhet til å kopiere eller gjenbruke materialet. Lisensene åpner også opp for at boka eller artikkelen kan bearbeides fritt, og dermed endre det faglige innholdet uten opphavspersonens godkjennelse.

– Vi har allerede en velfungerende ordning i Norge som ivaretar opphavsretten og sikrer forfatternes rettigheter. Creative Commons bygger på et helt annet system i USA, hvor de ikke har like gode vederlagsordninger som i Norge.

Han mener det vil være svært uklokt dersom regjeringen har planer om å følge Brekke-utvalgets innstilling også på dette punktet.

– Hele innstillingen var preget av svært mangelfull kunnskap om opphavsrett. Dette ført til at spørsmålet om hva slags lisens man bør benytte for åpen tilgang ikke ble tilstrekkelig utredet. Dersom man ukritisk kaster seg på en internasjonal trend med bruk av Creative Commons-lisenser, så bærer det galt av sted.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet svarer følgende på bekymringen til NFF og Kopinor i en e-post:

«Vi legger ikke til grunn at det er creative commons-lisenser som skal gjelde. Det er ingenting i retningslinjene som endrer på opphavsretten og de sier ingenting om bruk av lisenser. Retningslinjene staker ut kursen på et mer overordnet nivå og omhandler ikke alle detaljer på veien.»

kultur@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk