Tirsdag 22. august 2017
ÅPEN TILGANG: Tore Slaatta i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening frykter at åpen publisering av forskning vil skje på bekostning av norsk opphavsrett. Foto: Christopher Olssøn
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens plan for åpen publisering skaper bekymring blant forfattere:
Kan miste bok-inntekter
Yngve Slettholm
I dag legger regjeringen fram retningslinjer for åpen publisering av offentlig forskning. Foreningen for faglitterære forfattere frykter at forskerne går glipp av inntekter og stipender.

akademia

Prinsippet om at all offentlig finansiert forskning skal være gratis tilgjengelig for alle har vært en av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) fanesaker.

I dag legger Kunnskapsdepartementet fram nye retningslinjer for såkalt «open access»-publisering som alle offentlige universiteter og høyskoler må følge. Retningslinjene følger opp anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Brekke-utvalget, som la fram sin innstilling i fjor sommer.

– Forskningsartikler som er skrevet for fellesskapets penger, skal også gjøres tilgjengelig for alle, sier Bjørn Haugstad (H), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen vil blant annet at:

Vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelige.

Alle vitenskapelige artikler basert på offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv.

Institusjoner som finansierer forskningsprosjekter, skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering.

Fakta

Åpen publisering:

• Regjeringen har som målsetting at offentlig finansiert forskning skal gjøres tilgjengelig for alle.

• Prinsippet blir gjerne omtalt som «åpen publisering» (open access).

• I dag legger regjeringen fram nye nasjonale retningslinjer som skal sikre at vitenskapelige artikler av norske forskere blir gjort tilgjengelige for allmennheten.

Vil ikke få stipend

Men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens plan for åpen publisering skaper bekymring både hos Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og hos opphavsrettsorganisasjonen Kopinor.

NFF og Kopinor frykter at forskningsinstitusjonene, i sine avtaler med forlag og tidsskrifter, skal benytte standardiserte lisensavtaler som er utviklet av Creative Commons i USA. Disse avtalene regulerer vilkårene for gjenbruk, kopiering og eventuelt bearbeiding av tekstene. I så fall risikerer forfatterne å frasi seg retten til all form for opphavsrettslig vederlag for gjenbruk av artikler og bøker de har skrevet med utgangspunkt i forskningen sin.

I retningslinjene som legges fram i dag står det ingenting om hvilke lisensordninger som skal gjelde. Dette stridsspørsmålet vil bli avgjort seinere. Kopinor og NFF frykter at regjeringen vil følge Brekke-utvalgets innstilling også på dette punktet som omhandler lisenser.

– Det amerikanske opphavsrettssystemet er lite egnet for norske forhold. Å blindt adoptere Creative Commons-lisenser vil medføre at den norske lisensordningen blir tilsidesatt. Faglitterære forfattere som blir underlagt slike avtaler vil ikke lenger kunne kreve vederlag for gjenbruk av institusjoner og kommersielle aktører, sier Tore Slaatta, generalsekretær i NFF.

Han legger til at regjeringens forslag også vil få konsekvenser for forskere og ansatte ved universiteter og høyskoler som søker om stipend fra NFF til å skrive bøker eller artikler på norsk.

– Bokprosjekter fra høyskoler og universiteter vil ikke kunne forvente å motta stipend fra oss hvis de ikke opprettholder norske avtalelisenser. Stipendene fra NFF er dessuten det eneste insentivet som forskere har for å skrive faglitterære tekster på norsk, påpeker Slaatta, som også er bekymret for den akademiske friheten med retningslinjene som regjeringen legger opp til.

– Jeg tror ikke forfattere og forskere er innforstått med hva de gir fra seg. Forslaget kan komme til å begrense publiseringsfriheten for akademikere, sier han.

Støtte fra Kopinor

Det er vederlagsorganisasjonen Kopinor som krever inn penger for kommersiell gjenbruk av bøker utgitt av faglitterære forfattere. Hvis hele eller deler av teksten for eksempel er publisert på en nettside til en forskningsinstitusjon eller en kommersiell virksomhet, gir avtalelisensen Kopinor rett til å kreve inn et vederlag. Disse pengene blir deretter tilbakeført til NFF, som i neste omgang fordeler de til stipender for nye faglitterære prosjekter.

Ved Creative Commons-lisenser går imidlertid opphavspersonen med på å gi fra seg retten til slikt vederlag.

Administrerende direktør Yngve Slettholm i Kopinor stiller seg bak NFFs bekymring.

– Det er vanskelig å forstå regjeringens ønske om at åpen tilgang til forskningsmateriale skal gjøres synonymt med gratis gjenbruk. Den eneste rettighetene som forfatteren sitter igjen med etter at et verk er utstyrt med en slik lisens, er retten til å bli navngitt som forfatter, sier Yngve Slettholm.

Ifølge Slettholm gir Creative Commons-lisenser ikke bare adgang for hvilken som helst institusjon eller kommersiell virksomhet til å kopiere eller gjenbruke materialet. Lisensene åpner også opp for at boka eller artikkelen kan bearbeides fritt, og dermed endre det faglige innholdet uten opphavspersonens godkjennelse.

– Vi har allerede en velfungerende ordning i Norge som ivaretar opphavsretten og sikrer forfatternes rettigheter. Creative Commons bygger på et helt annet system i USA, hvor de ikke har like gode vederlagsordninger som i Norge.

Han mener det vil være svært uklokt dersom regjeringen har planer om å følge Brekke-utvalgets innstilling også på dette punktet.

– Hele innstillingen var preget av svært mangelfull kunnskap om opphavsrett. Dette ført til at spørsmålet om hva slags lisens man bør benytte for åpen tilgang ikke ble tilstrekkelig utredet. Dersom man ukritisk kaster seg på en internasjonal trend med bruk av Creative Commons-lisenser, så bærer det galt av sted.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet svarer følgende på bekymringen til NFF og Kopinor i en e-post:

«Vi legger ikke til grunn at det er creative commons-lisenser som skal gjelde. Det er ingenting i retningslinjene som endrer på opphavsretten og de sier ingenting om bruk av lisenser. Retningslinjene staker ut kursen på et mer overordnet nivå og omhandler ikke alle detaljer på veien.»

kultur@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
Heller ikke Verdensteatret og Jo Strømgren har fått forlenget sine søknader om basisfinansiering. De to anerkjente kompaniene har mottatt basisfinansiering for frie scenekunstgrupper siden ordningen ble opprettet i 2007. Som hovedregel gis det ikke...
Lørdag 23. september 2017
Opposisjonen på Stortinget er urolige for at et nytt EU-direktiv vil få store konsekvenser for rettighetene i norsk musikk­bransje. I går ble det likevel banket gjennom i Brussel.
Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk