Mandag 21. august 2017
Allmektig: Den grunnlovgivende forsamlingen i Venezuela har gitt seg selv lovgivende myndighet. Det foregår en maktkamp mellom den og nasjonalforsamlingen. FOTO: Ariana Cubillos, AP/NTB Scanpix
Kampen mellom regjeringen og nasjonalforsamlingen i Venezuela fortsetter:
– Overkjører demokratiet
DRO: Fredag flyktet den avsatte riksadvokaten Luisa Ortega og hennes mann, parlamentarikeren German Ferrer, til Colombia. FOTO: Wil Riera, AP/NTB Scanpix
POLARISERT: Men det har vært store protester mot Maduro, møtte tilhengere opp da den grunnlovende forsamlingen ble tatt i ed. FOTO: AP/NTB Scanpix
TRAPPES OPP: – Det foregår en maktkamp i Venezuela. Ingen av partene har demokrati som hovedprinsipp, sier Venezuela-kjenner Eirik Vold.

Venezuela

Venezuelas nasjonalforsamlingen bekreftet lørdag sitt mandat som landets eneste lovgivende forsamling. Forsamlingen, der opposisjonen har flertall, gikk dermed i direkte konfrontasjon med landets nyetablerte grunnlovsgivende forsamling, som president Nicolás Maduro fikk gjennom i et omstridt valg i juli.

Nasjonalforsamlingens vedtak var et svar på at den grunnlovsgivende forsamlingen fredag ga seg selv lovgivende makt på en rekke viktige områder, blant annet i sikkerhets- og suverenitetsspørsmål. Den kan også vedta å ta opp nye internasjonale lån, noe den opposisjonsledede nasjonalforsamlingen har motarbeidet tidligere.

Fakta

Krisa i Venezuela:

• 30. juli: President Nicolas Maduro holder et omstridt valg av en grunnlovgivende forsamling. Den regnes for å være lojal mot president Nicolás Maduro

• Den vil i praksis kunne sette til side nasjonalforsamlingen, som opposisjonen har kontrollert siden valget i 2015.

• Fredag gav den grunnlovgivende forsamlingen seg selv lovgivende myndighet.

• Nasjonalforsamlingen svarte med å understreke at de er landets lovgivende forsamling.

Vid makt

Den gamle grunnloven åpner for at valg av en ny grunnlovsgivende forsamling kan utlyses. Den tidligere presidenten Hugo Chávez holdt imidlertid i sin tid folkeavstemning før og etter grunnlovsarbeidet i 1999, og Venezuela-kjenner Eirik Vold mener at styresmaktene nå tøyer de demokratiske spillereglene vel langt.

– Dette er blitt en uskrevet norm. Siden det aldri ble holdt en folkeavstemning før den grunnlovsgivende forsamling ble valgt i et omstridt valg, mangler forsamlingen legitimitet, sier Vold til Klassekampen.

Polarisert

Vold sier at bildet i Venezuela ikke er svart-hvitt. Da opposisjonen fikk flertall i parlamentet i 2015, var det første de gjorde å jobbe for å avsette Nicolás Maduro.

– Deretter jobbet de for å fengsle opponenter og presidenten i Bolivia. Realiteten i Venezuela er at ingen av partene har demokrati som hovedprinsipp. De kjemper en brutal maktkamp, og er begge villige til å overkjøre demokratiske prinsipper, hevder Vold.

Han understreker at for å etablere et demokrati, må det «være en enighet rundt demokratiske spilleregler».

– Det er ikke og har aldri vært en enighet om dette i Venezuela. Chavez gjorde i starten mye som førte til en demokratisering av landet. I dag er Maduros mål politisk overlevelse, sier han.

Undergraver demokratiet

Benedicte Bull, professor ved Senter for miljø og utvikling, mener også at den nye forsamlingen mangler legitimitet, selv om grunnloven gir rom for en slik forsamling.

– Et av Maduros mål med denne forsamlingen har vært å ta makten fra landets folkevalgte nasjonalforsamling. Han oppløser ikke parlamentet direkte, men tar i stedet fra dem mange av deres funksjoner, blant annet å godkjenne nye statslån, sier Bull.

Den nye grunnlovgivende forsamlingen får enorm makt, fordi dens oppgaver ikke er klart definert i den gamle grunnloven.

– Derimot er grunnloven klar på at ingen kan blande seg inn i kommisjonens arbeid, verken innad i landet eller internasjonalt. Det er skummelt at maktfordelingsprinsippet, som er helt grunnleggende i et demokrati, overkjøres i Venezuela, sier hun.

– En eneveldig forsamling, som ingen annen instans har muligheter til å kontrollere, har tatt over. Det undergraver demokratiet i landet, påpeker Bull.

Korrupsjonsanklager

Maduro har også slått ned på opposisjonen mot ham innad i sitt eget parti. Fredag flyktet den avsatte riksadvokaten Luisa Ortega og hennes mann, parlamentarikeren German Ferrer, til Colombia. To dager før hadde politiet ransaket Ortegas hjem. Fredag utstedte også høyesterett arrestasjonsordre på Ferrer, etter anklager om korrupsjon.

Ortega kunngjorde fredag at hun har bevis for at Maduro og hans innerste krets var innblandet i den gigantiske korrupsjonsskandalen rundt det brasilianske entreprenør-firmaet Odebrecht, en skandale som rystet hele Latin-Amerika.

Odebrecht innrømmet å ha betalt milliarder i bestikkelser for å vinne kontrakter i tolv land, deriblant Venezuela.

Bull sier det er vanskelig å forutse hva som nå vil skje i Venezuela.

– Korrupsjonsanklager kan svekke Maduros sjanser til å bli chavistenes presidentkandidat i valget, som i utgangspunktet skal holdes neste år. Svært mye er usikkert nå, sier Bull.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 20. januar 2018
VEDTAK: En ny ukrainsk lov åpner for å gjenvinne kontrollen over det opprørskontrollerte Donbass med militær makt.
Fredag 19. januar 2018
FRONTER: USA akter å bli i Syria på ubestemt tid som en «motvekt» til regimet til Bashar al-Assad.
Torsdag 18. januar 2018
HØYT SPILL: Innvandreraktivister krever at Demokrater setter hardt mot hardt i forhandlingsstrid med Donald Trump og Republikanerne.
Onsdag 17. januar 2018
FRIENDLY FIRE: Demokrater anklager varsler, transkvinne og venstreutfordrer Chelsea Manning for å være Vladimir Putins nikkedokke.
Tirsdag 16. januar 2018
DRAMATISK: Hvis FN må kutte i tilbudet til millioner palestinske flyktninger, kan resultatet bli katastrofalt, sier FNs Christopher Gunnes.
Mandag 15. januar 2018
KORRUPT: Midtøsten-analytiker Nicholas Noe mener USA og EU finansierer et elitesystem som skaper problemene tunisiere protesterer mot.
Lørdag 13. januar 2018
KOALISJON: Uvissheten og tids­perspektivet for nyvalg i Tyskland tvinger fram en ny storkoalisjon i EU-krisenes tegn.
Fredag 12. januar 2018
PENTAGON-PLAN: Donald Trump og Pentagon utvikler ny atompolitikk. På planen står nye atomvåpen som skal bli enklere å bruke.
Torsdag 11. januar 2018
URO: Én person er drept og minst 200 arrestert i Tunisia. – Regjeringen må møte folk på halvveien før ting kommer ut av kontroll, sier fag­foreningstopp til Klassekampen.
Onsdag 10. januar 2018
MØTES: Familiegjenforening er blant sakene på dagsordenen i den nye kontakten mellom Nord- og Sør-Korea.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk