Mandag 21. august 2017
Allmektig: Den grunnlovgivende forsamlingen i Venezuela har gitt seg selv lovgivende myndighet. Det foregår en maktkamp mellom den og nasjonalforsamlingen. FOTO: Ariana Cubillos, AP/NTB Scanpix
Kampen mellom regjeringen og nasjonalforsamlingen i Venezuela fortsetter:
– Overkjører demokratiet
DRO: Fredag flyktet den avsatte riksadvokaten Luisa Ortega og hennes mann, parlamentarikeren German Ferrer, til Colombia. FOTO: Wil Riera, AP/NTB Scanpix
POLARISERT: Men det har vært store protester mot Maduro, møtte tilhengere opp da den grunnlovende forsamlingen ble tatt i ed. FOTO: AP/NTB Scanpix
TRAPPES OPP: – Det foregår en maktkamp i Venezuela. Ingen av partene har demokrati som hovedprinsipp, sier Venezuela-kjenner Eirik Vold.

Venezuela

Venezuelas nasjonalforsamlingen bekreftet lørdag sitt mandat som landets eneste lovgivende forsamling. Forsamlingen, der opposisjonen har flertall, gikk dermed i direkte konfrontasjon med landets nyetablerte grunnlovsgivende forsamling, som president Nicolás Maduro fikk gjennom i et omstridt valg i juli.

Nasjonalforsamlingens vedtak var et svar på at den grunnlovsgivende forsamlingen fredag ga seg selv lovgivende makt på en rekke viktige områder, blant annet i sikkerhets- og suverenitetsspørsmål. Den kan også vedta å ta opp nye internasjonale lån, noe den opposisjonsledede nasjonalforsamlingen har motarbeidet tidligere.

Fakta

Krisa i Venezuela:

• 30. juli: President Nicolas Maduro holder et omstridt valg av en grunnlovgivende forsamling. Den regnes for å være lojal mot president Nicolás Maduro

• Den vil i praksis kunne sette til side nasjonalforsamlingen, som opposisjonen har kontrollert siden valget i 2015.

• Fredag gav den grunnlovgivende forsamlingen seg selv lovgivende myndighet.

• Nasjonalforsamlingen svarte med å understreke at de er landets lovgivende forsamling.

Vid makt

Den gamle grunnloven åpner for at valg av en ny grunnlovsgivende forsamling kan utlyses. Den tidligere presidenten Hugo Chávez holdt imidlertid i sin tid folkeavstemning før og etter grunnlovsarbeidet i 1999, og Venezuela-kjenner Eirik Vold mener at styresmaktene nå tøyer de demokratiske spillereglene vel langt.

– Dette er blitt en uskrevet norm. Siden det aldri ble holdt en folkeavstemning før den grunnlovsgivende forsamling ble valgt i et omstridt valg, mangler forsamlingen legitimitet, sier Vold til Klassekampen.

Polarisert

Vold sier at bildet i Venezuela ikke er svart-hvitt. Da opposisjonen fikk flertall i parlamentet i 2015, var det første de gjorde å jobbe for å avsette Nicolás Maduro.

– Deretter jobbet de for å fengsle opponenter og presidenten i Bolivia. Realiteten i Venezuela er at ingen av partene har demokrati som hovedprinsipp. De kjemper en brutal maktkamp, og er begge villige til å overkjøre demokratiske prinsipper, hevder Vold.

Han understreker at for å etablere et demokrati, må det «være en enighet rundt demokratiske spilleregler».

– Det er ikke og har aldri vært en enighet om dette i Venezuela. Chavez gjorde i starten mye som førte til en demokratisering av landet. I dag er Maduros mål politisk overlevelse, sier han.

Undergraver demokratiet

Benedicte Bull, professor ved Senter for miljø og utvikling, mener også at den nye forsamlingen mangler legitimitet, selv om grunnloven gir rom for en slik forsamling.

– Et av Maduros mål med denne forsamlingen har vært å ta makten fra landets folkevalgte nasjonalforsamling. Han oppløser ikke parlamentet direkte, men tar i stedet fra dem mange av deres funksjoner, blant annet å godkjenne nye statslån, sier Bull.

Den nye grunnlovgivende forsamlingen får enorm makt, fordi dens oppgaver ikke er klart definert i den gamle grunnloven.

– Derimot er grunnloven klar på at ingen kan blande seg inn i kommisjonens arbeid, verken innad i landet eller internasjonalt. Det er skummelt at maktfordelingsprinsippet, som er helt grunnleggende i et demokrati, overkjøres i Venezuela, sier hun.

– En eneveldig forsamling, som ingen annen instans har muligheter til å kontrollere, har tatt over. Det undergraver demokratiet i landet, påpeker Bull.

Korrupsjonsanklager

Maduro har også slått ned på opposisjonen mot ham innad i sitt eget parti. Fredag flyktet den avsatte riksadvokaten Luisa Ortega og hennes mann, parlamentarikeren German Ferrer, til Colombia. To dager før hadde politiet ransaket Ortegas hjem. Fredag utstedte også høyesterett arrestasjonsordre på Ferrer, etter anklager om korrupsjon.

Ortega kunngjorde fredag at hun har bevis for at Maduro og hans innerste krets var innblandet i den gigantiske korrupsjonsskandalen rundt det brasilianske entreprenør-firmaet Odebrecht, en skandale som rystet hele Latin-Amerika.

Odebrecht innrømmet å ha betalt milliarder i bestikkelser for å vinne kontrakter i tolv land, deriblant Venezuela.

Bull sier det er vanskelig å forutse hva som nå vil skje i Venezuela.

– Korrupsjonsanklager kan svekke Maduros sjanser til å bli chavistenes presidentkandidat i valget, som i utgangspunktet skal holdes neste år. Svært mye er usikkert nå, sier Bull.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 19. mai 2018
SNUDDE: Populismeforsker Cas Mudde er EU-skeptikeren som i dag mener EU-integrasjonen er pent nødt til å øke.
Fredag 18. mai 2018
PRESS: Mens Trump overkjørte sine allierte og skrotet atomavtalen med Iran i forrige uke, ser det ut til at haukene i hans administrasjon saboterer forhandlingene med Nord-Korea før de har begynt.
Onsdag 16. mai 2018
SKYLD: Israels drap på palestinske demonstranter er Hamas’ skyld, mener USA, som blokkerte et forslag om en FN-gransking av massakren.
Tirsdag 15. mai 2018
MØRK DAG: Mens Israel feiret åpningen av USAs ambassade i Jerusalem, skal minst 40 palestinerne ha blitt drept i protester på Gazastripen. – Deres kuler skremmer oss ikke, sier flyktningen Om Ashraf (70).
Mandag 14. mai 2018
BRUSSEL-PLAN: EU frykter Jeremy Corbyns sosialisme så mye at de lage en brexit-avtale som hindrer venstrepolitikken han kjemper for.
Lørdag 12. mai 2018
NY KRAFT: Konservative i Iran og krigshaukene i USA jubler over Donald Trumps atomavtalebrudd. Nå ligger Iran-avtalens framtid i europeiske regjeringskontor og styrerom.
Fredag 11. mai 2018
KRIGSFARE: Konflikten mellom Israel og Iran i Syria har eskalert kraftig etter at USA trakk seg fra atomavtalen. Flere frykter at USA nå vil angripe Iran.
Onsdag 9. mai 2018
FRUSTRASJON: – Politikerne må forstå at løftebrudd og feilslått økonomisk politikk hindrer den demokratiske utviklingen i Tunisia, sier tidligere fag­foreningstopp.
Tirsdag 8. mai 2018
VISJONÆR: Emmanuel Macron skulle få Angela Merkel med på storstilt EU-reform. Men ifølge økonom og Macron-tilhenger Patrick Artus har presidenten allerede gitt opp.
Mandag 7. mai 2018
JUBILANT: Titusener av demonstranter markerte ett år med president Emmanuel Macron ved å angripe hans økonomiske politikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk