Onsdag 16. august 2017
TENK PÅ DEG SELV: Jens Stendahl Rokne (17) (fra venstre), Alva Schetne Øritsland (16) og Anna Renolen (17) går på Charlottenlund og Thora Storm, to videregående skoler i Trondheim. De ber ungdommen gi litt mer blaffen.
Stadig færre ungdommer er sikre på å få jobb i framtida, viser Ungdataundersøkelsen:
Forberedt på ledighet
Undersak

Jentene sliter

I tillegg til å se på hvordan ungdom ser på framtida, stiller Ungdata også spørsmål om trivsel på skolen, selvopplevd psykisk helse og stress. Flere av funnene i årets rapport tyder på at mange ungdommer, særlig jenter, har en krevende hverdag.

Undersøkelsen tar for første gang for seg ungdoms opplevelse av skolestress.

Hele 70 prosent av jentene i videregående skole oppgir at de ofte eller veldig ofte er stresset av skolearbeid.

Guttene har et mer avslappet forhold til skolen, men 33 prosent av guttene på videregående skole oppgir at de ofte opplever skolestress.

De høye tallene for skolestress blant jenter kommer samtidig som man ser en ytterligere økning i antallet jenter som sliter psykisk. 28 prosent av jentene i videregående svarer på en måte som gjør at forskerne klassifiserer dem til å ha «et høyt nivå av depressive symptomer». 20 prosent av jentene i ungdomsskolen får samme klassifisering.

Gutter sliter mindre psykisk. Blant gutter i ungdomsskolen har 6 prosent depressive symptomer, mens i videregående skole er tallet 11 prosent.

UTRYGGE: Mindre enn fire av ti ungdommer er trygge på at de ikke vil bli arbeidsledige i framtida.

Arbeidsliv

Arbeidsledighet blant ungdom er pekt ut som en av Norges største utfordringer av politikerne. De er ikke alene om å bekymre seg. Nå begynner også ungdommen å bli stresset for mulighetene i arbeidslivet.

– I løpet av livet vil vi sannsynligvis være arbeidsledige en periode, sier Anna Renolen (17) til nikk fra vennene Jens Stendahl Rokne (17) og Alva Schetne Øritsland (16).

De skal alle begynne i andre klasse på videregående på to forskjellige skoler i Trondheim og synes framtida virker litt skummel og uoversiktlig.

I dag presenteres Ungdataundersøkelsen, hvor 100.000 elever på ungdomsskolen og videregående skole har svart på spørsmål om blant annet skole, helse og framtida. Et av de tydeligste funnene i årets rapport er at stadig færre ungdommer er trygge på at de vil slippe å gå arbeidsledige etter endt utdanning.

Fakta

Ungdata:

• Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det og hva de driver med på fritida. Velferdsforskningsinstituttet Nova er ansvarlig for undersøkelsen.

• Fra 2010 og fram til sommeren 2017 har 439.200 ungdommer deltatt i undersøkelsen.

• I årets undersøkelse var det 64.000 respondenter fra ungdomstrinnet og 43.000 fra videregående skole.

Tviler på jobb

I 2013 svarte 44,8 prosent av ungdomsskoleelevene at de ikke regnet med å bli arbeidsledige i løpet av yrkeslivet. I 2016 har andelen som er sikre på at de vil slippe å gå arbeidsledige, sunket med 7,5 prosentpoeng til 37,2 prosent. Jenter er litt mindre usikre på framtida enn gutter. 38 prosent tror de aldri vil bli arbeidsledige, mot 36 prosent blant guttene.

– Vi ser en tydelig tendens over flere år. Det er vanskelig å si hva som er årsaken, men det virker som ungdom følger med og har fått med seg at det kan bli krevende tider i arbeidslivet i framtida, sier Anders Bakken, forsker ved velferdsforskningsinstituttet Nova og ansvarlig for rapporten.

På grunn av dårlige data fra videregående skoler i tidligere års undersøkelser, finnes det ennå ikke tilsvarende tall for elever i videregående skole.

– Undersøkelsen viser at selv ungdomsskoleelever har fått med seg at regjeringen har skapt et mer utrygt arbeidsliv for unge, sier Kristin Sæther, medlem i LO-ledelsen.

Hun peker på at ungdomsledigheten har vært høy i flere år og at mer enn 70.000 unge under 30 år verken er i jobb eller i utdanning.

– Har det blitt vanskeligere å komme seg i jobb?

– Ja. Det henger sammen med en negativ utvikling i retning mer løsarbeid og innleie og at det har blitt høyere terskel for å få prøvd seg i arbeidslivet, sier Sæther.

Grunn til bekymring

Tallenes tale tyder på at det er tøffere for ungdom å få prøvd seg i arbeidslivet enn før. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 75 prosent av landets 17-åringer inntekt enten fra deltids- eller sommerjobb ved årtusenskiftet. I dag er tallet så vidt over 50 prosent. Spesielt lav er jobbandelen blant innvandrerungdom. Bare én av fem ungdommer med innvandrerforeldre har inntekt ved siden av skolen.

Sæther frykter konsekvenser hvis man ikke klare å sikre ungdom en jobb i framtida.

– Arbeidsledighet får alvorlige følger for ungdoms frihet og mulighet til å bli selvstendige voksne. Det bidrar til utenforskap og er ødeleggende for psykisk helse. Vi må forhindre at ungdom faller utenfor. Vi i fagbevegelsen trenger hjelp fra politikerne, sier Sæther.

På vei ned

Statssekretær Morten Nygård Bakke i Arbeidsdepartementet er enig i at ungdomsarbeidsledighet er utfordrende, men mener utviklingen går i riktig retning.

– Arbeidsledigheten blant unge er på vei nedover, sysselsettingen øker, og det er bra. Unge i dag har ikke grunn til å være mer bekymret enn unge i tidligere tider. Unge har gjennomgående 2,5 til 3 ganger høyere ledighet enn snittet. Dette forholdstallet har endret seg lite det siste tiåret. Framover må vi sørge for å trygge våre bedrifter slik at de kan vokse og dermed ansette flere. Det siste bedriftene ber om nå er Aps skatte- og avgiftsregning på 15 milliarder kroner, sier Bakke.

Møter mange krav

De tre ungdommene Klassekampen treffer før skolestart i Trondheim skulle ønske alle parter kunne justere kravene sine litt ned. Til tider føler de at de drukner i lekser og må prioritere hvilke de ikke skal gjøre for å holde hodet over vannet.

– La ungdom være ungdom i stedet for hele tida å tenke på framtida, er deres beskjed til de voksne.

– Si «det går bra, ta det med ro», framfor å snakke om hva vi kan gjøre for å stadig å bli bedre, sier Alva Schetne Øritsland.

Til andre ungdommer er rådet å gi litt mer blaffen.

– En treer på en prøve er ikke verdens undergang, sier Anna Renolen.

– Ikke tenk på at du hele veien skal prestere på skolen, sosialt og blant venner. Tenk litt mer på deg selv, avslutter Jens Stendahl Rokne.

jos@klassekampen.no

fridag@klassekampen.no

Ingressen i artikkelen er oppdatert.

Artikkelen er oppdatert: 16. august 2017 kl. 10.36
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.
Tirsdag 12. september 2017
UENIGHET: Det blir oppvask i Arbeiderpartiet etter det dårligste valget på 16 år. Flere kilder forteller om sand i partiets valgkampmaskineri.
Mandag 11. september 2017
SV legger sperregrensespøkelset bak seg. Partiet nærmer seg seks prosent og går fra sju til elleve mandater.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk