Tirsdag 15. august 2017
Ikke aktuelt: Bedriftsleder og eier av Stillasgruppen AS Brian Sjøen mener formuesskatt hindrer investeringer i næringslivet, og at ordningen med utsatt formuesskatt ikke får ham til å endre syn på den kontroversielle skatten. Foto: Javier Auris
Nesten ingen bruker ordning om utsatt formuesskatt for bedrifter som går med underskudd:
Få søker utsatt skatt
Undersak

Skatter heller av utbytte

Brian Sjøen er eier og daglig leder i Stilasgruppen AS, og talte imot formuesskatten i forbindelse med NHOs undersøkelse om bedriftseieres syn på skatten forrige uke.

– Jeg kjenner til ordningen, men jeg har ikke søkt. Skatten skal betales på et tidspunkt uansett, og for mitt vedkommende hadde dette ikke vært nyttig, sier han om utsatt formueskatt.

Stilasgruppen har hovedkontor på Karmøy, og firmaet har 120 ansatte. Sjøen er medlem av Arbeiderpartiet, men er sterkt motstander av formuesskatt på aksjer, såkalt arbeidende kapital.

– Nå må jeg ta ut utbytte av bedriften for å betale formuesskatt. Hvis ikke skatten hadde vært der, ville kapitalen blitt stående i bedriften. Det vil bli investert i utstyr som skaper nye arbeidsplasser, sier han.

Sjøen sier at utbytteskatten for hans del gjerne kunne ha økt dersom formuesskatten ble borte.

– Økt utbytteskatt er ikke noe problem for meg. Jeg kunne gjerne betalt mer skatt på det jeg tar ut privat dersom formuesskatten fjernes, sier han.

Sjøen ser at ikke alle som betaler formuesskatt bidrar til å skape arbeidsplasser, men mener systemet bør innrettes etter dem som gjør det og ikke mindretallet som bare vil grafse til seg mest mulig.

UNØDVENDIG: Kun 58 av over en halv million nordmenn med formuesskatt søkte den nye ordningen med utsatt skatt for bedriftseiere som sliter. Regjeringen innrømmer at det var færre enn antatt.

skatt

«Skatten skaper også likviditetsutfordringer når eiere må ta ut utbytte for å betale skatt selv om virksomheten går med underskudd.»

Ordene om formuesskatten er hentet fra et nylig leserinnlegg i Dagbladet, signert finansminister Siv Jensen (Frp). Argumentet om at skatten er spesielt skadelig fordi den rammer underskuddsbedrifter, er også hyppig brukt av mange av hennes meningsfeller.

For å bøte på dette påståtte problemet har regjeringen innført en ordning der man kan søke om utsatt formuesskatt dersom den har oppstått på bakgrunn av en bedrift som går med underskudd.

Fasiten for skatteåret 2016 er at kun 58 personer har søkt om en slik utsettelse. Og 52 av disse vil uansett ikke få ønsket sitt innfridd, ettersom de ikke tok seg bryet med å fylle ut det nødvendige vedlegget.

– Gitt at dette er et så stort problem som enkelte har hevdet, er det overraskende at så få har søkt og at mange ikke har dokumentert hvilken formuesskatt de søker fritak for, sier Guttorm Schjeldrup, professor ved Norges Handelshøyskole.

Fakta

Formuesskatten:

• Som en del av tiltakspakken mot arbeidsledighet, har regjeringen innført en ordning som gjør det mulig å søke om å få utsatt betaling av formuesskatt dersom den har oppstått på bakgrunn av eierskap i en bedrift som går med underskudd.

• Kun 58 personer har søkt om utsettelse for 2016, og av disse igjen har kun seks personer fylt ut de nødvendige opplysningene. Disse personene har en samlet formue på 257.526.115 kroner, ifølge Skattedirektoratet.

Regjeringen fornøyd

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, mener at tallene viser at formuesskattekutt er lite treffsikkert for å styrke næringslivet.

– Dette er nok et eksempel på at retorikken til Høyre og Frp rimer dårlig med virkeligheten. Ordningen ble satt i gang spesielt med tanke på bedrifter i en vanskelig situasjon på Vestlandet. At så få bruker ordningen, understreker at det er andre verktøy som må til for å sikre arbeidsplasser, sier han.

Til tross for at omtrent ingen får benyttet ordningen, er Finansdepartementet fornøyd med egen innsats.

«Jeg ser med lettelse på at bruken ser ut til å bli lav og at ikke så mange som vi fryktet hadde finansieringsproblemer», skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) til Klassekampen.

Departementet kan ikke si hvor mye ressurser de har brukt på å endre skattereglene på denne måten, men Skattedirektoratet opplyser at de har brukt cirka 400 timer i IT-utvikling på endringene, i tillegg til administrative og juridiske ressurser.

«Den faktiske bruken av ordningen for inntektsåret 2016 er lav, men det er noen skattytere som har brukt den. Utsettelsesmuligheten var ment som en ekstra hjelp til eiere med finansieringsproblemer. Det var ikke et mål at bruken av ordningen skulle bli høyest mulig, det viser blant annet vilkåret om at skattyter minst må kunne utsette 30.000 kroner i formuesskatt per inntektsår for å få utsettelse. Foreløpig er det for tidlig å vite hva som blir faktisk bruk av ordningen for inntektsåret 2017 og hva en eventuell lav bruk skyldes», skriver Næsje.

I tråd med forskning

Professor Schjeldrup sier det lave omfanget er i tråd med forskning som er gjort ved NHH:

– Masteroppgaver skrevet ved NHH tyder også på at de bedriftene som utløser formuesskatt for sine eiere, er solide bedrifter. At så få har søkt, samsvarer med dette.

Annette Alstadsæter, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mener imidlertid at det er for tidlig å trekke en endelig konklusjon om hvorvidt formuesskatten tynger mange bedriftseiere som sliter eller ikke.

– Det at så få har søkt om utsettelse av formuesskatt på aksjer, kan tyde på at formuesskatten skaper mindre problemer for bedriftseiere enn man kan få inntrykk av fra den offentlige debatten. Stort sett er det eksempler som blir holdt fram, og vi vet lite om hvordan det totale bildet ser ut. Men det at få har brukt ordningen, er ikke i seg selv nok til å trekke en endelig konklusjon, sier hun.

Det er ofte vanskelig å få fram informasjon til skattytere om nye ordninger, sier Alstadsæther.

– Dersom det nå blir mer oppmerksomhet om saken, kan bruken av ordningen øke i framtida, legger hun til.

Hun mener heller ikke at det lave søkertallet betyr at endringen var bortkastet.

– Jeg syns ordningen med utsatt formuesskatt på aksjer i underskuddsselskaper er en fornuftig ordning. Formuesskatten skal betales på eiernivå basert på verdien av selskapets eiendeler uavhengig av om selskapet tjener penger eller ikke. Det er da en god ordning at eierne kan søke om utsatt formuesskatt dersom selskapet går med underskudd, sier hun og legger til at dette vil neppe være aktuelt for de aller rikeste.

– Men for en typisk familiebedrift med mye utstyr kan det være aktuelt i en periode med reelle utfordringer. Selv om ikke så mange foreløpig bruker denne muligheten, treffer den i utgangspunktet de aksjonærene som formuesskatten kan skape et reelt likviditetsproblem for.

stiann@klassekampen.no

Mandag 20. november 2017
OMKAMP: Regjeringspartia, KrF og Venstre oppretta gigantfylket Viken på Aust­landet. No vurderer KrF å snu om ­millionregionen rundt Oslo.
Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk