Mandag 14. august 2017
STORT UTVALG: Karl Ove Knausgårds essaysamling «Sjelens Amerika» og den erotiske bokserien «Calendar Girl» er blant titlene danske bibliotekgjengere kan lytte til helt gratis i bibliotek-appen Ereolen.
Hundretusenvis av danske og svenske bibliotekgjengere strømmer digitale lydbøker gratis via bibliotekene:
Strid om strømmebøker
Undersak

Storytel: Lyktes ikke med e-bøker

Da Storytel ble lansert i Norge i 2014, var tanken at det skulle være en kommersiell strømmetjeneste for både e-bøker og digitale lydbøker. Men daglig leder i Storytel i Norge, Håkon Havik, forteller til Klassekampen at bokappen prioriterer lytting foran lesing. Det er et resultat av bibliotekenes satsing på e-bøker, mener han.

– Dessverre har vi ikke lyktes med e-bøker. Der har nok digitalt utlån fra bibliotekene tatt en stor andel av markedet, sier han.

Hva gjelder de digitale lydbøkene, går det imidlertid bra for både Storytel og konkurrenten Fabel, ifølge flere tidligere medieoppslag.

Havik mener imidlertid at Storytel i Sverige og Danmark møter utfordringer i lydbokmarkedet grunnet bibliotekenes gratis utlånstjenester i begge land.

– Mitt inntrykk fra Sverige er at Storytel har lyktes mer på tross av enn på grunn av at svenske biblioteker låner ut e-bøker og digitale lydbøker gratis. Og inntrykket fra mine danske kollegaer er at bibliotekenes rolle gjør lydbokmarkedet vanskeligere.

Til forskjell fra nordmenn kan dansker og svensker lytte til tusenvis av e-lydbøker gratis via biblioteket. Men praksisen provoserer forlag og kommersielle strømmetjenester.

Bøker

Boomen av digitale lydbøker har for lengst nådd danske bibliotek, med 337.000 unike brukere og 1,5 millioner strømminger i fjor. Nesten alle katalogens titler, nær 6000, er for tida på utlån.

– Etterspørselen etter digitale lydbøker har vokst hvert eneste år siden vi startet opp i 2011, mens e-bokmarkedet er mer mettet. Det gjelder ikke kun Danmark, det er et globalt fenomen, sier Mikkel Christensen ved Københavns bibliotek.

Han er prosjektleder i Ereolen, danske biblioteks felles digitale utlånsportal, som lar brukerne laste ned og strømme e-bøker og digitale lydbøker gratis.

Mens digitale lydbøker bare utgjør en firedel av Ereolens katalog, står de for mer enn halvparten av titlene som lånes ut via appen.

I fjor gikk 28 av de totalt 42 millioner danske kronene som tjenesten utbetalte til forlag, til å kjøpe digitale lydbøker.

Også svenske bibliotek bruker store summer på innkjøp av innspilt litteratur, mens norske bibliotek foreløpig står uten en tilsvarende ordning, noe Klassekampen tidligere har omtalt.

Fakta

Digitale lydbøker:

• Kan kjøpes som nedlastbare filer eller strømmes via abonnementstjenester.

• Salget av digitale lydbøker økte fra 25,7 til 48,8 millioner kroner i Norge fra 2015 til 2016.

• Bibliotek i Danmark og Sverige tilbyr tjenester hvor man via mobilen kan laste ned eller strømme digitale lydbøker. Begrensningene er større på ferske titler.

• I Norge er det to konkurrerende kommersielle strømmetjenester: Storytel og Fabel.

Digitale utlåns­modeller:

• Det finnes tre modeller for utlån av e-bøker og digitale lydbøker i danske bibliotek:

Klikkmodell: Biblioteket betaler forlaget for hver gang en tittel lånes ut. Den digitale lydboka er gjerne dyrest når den er ny.

Lisensmodell: Folk stiller seg i en digital kø for å få låne en tittel. Biblioteket kjøper lisensen til en digital lydbok som kan lånes ut maks fire ganger.

Abonnementsmodell: Kalt «Netflix-modellen». Etter­spørselen for hele katalogen til et forlag estimeres, og bibliotek og forlag blir enige om en pris. Ubegrenset bruk og ingen ventetid.

«For enkelt, for lekkert»

Men danske biblioteks gratistjeneste, og den politiske støtten den har fått, skaper hissig debatt i Danmarks bokmiljø.

Via Ereolens app kan man enkelt velge mellom tusenvis av digitale lydbøker og e-bøker, gamle som nye. Altfor enkelt og altfor lekkert, mener flere store forlag.

Konflikten har resultert i turbulens og flere brudd mellom Ereolen og de største forlagene. I fjor trakk størrelser som Gyldendal, Politikens Forlag og People’s Press seg ut av tjenesten. Over natta forsvant 26 prosent av titlene.

– At forlag rykker inn og ut av katalogen er jo fullstendig uutholdelig for et bibliotek, vedgår Christensen i Ereolen.

Men for forlagene er det uutholdelig at «det velter gratis e-bøker og lydbøker ut til borgerne fra bibliotekets lekre app», som Lars Ringhof i Copenhagen Literary Agency argumenterte i et harmdirrende avisinnlegg i Berlingske i fjor. Han beskyldte Ereolen for å «levere litteratur i kilometermål i en åpenlyst urettferdig konkurranse med det private marked, før dette markedet for alvor er kommet i gang».

Kulturminister Mette Bock har nå gitt partene en frist: Om de ikke kommer til enighet før året er omme, blir resultatet lovgivning istedenfor en frivillig avtale.

Urettferdig konkurranse

I dag domineres det kommersielle lydbokmarkedet i Danmark av den kjente abonnementstjenesten Storytel. Storytel ble etablert i Sverige og har seinere utvidet til Norge, Danmark, Nederland og Polen.

I vår annonserte selskapet at det også er på vei inn i Russland, Spania, India og De forente arabiske emirater. I Danmark kjøpte Storytel nettopp forlaget People’s Press for 27 millioner danske kroner og strømmekonkurrenten Mofibo for 125 millioner danske kroner.

– Det gjorde de vel vitende om at Ereolen er her, og at vi vokser. Det viser jo at de har tro på det kommersielle markedet, mener Christensen.

Men Morten Strunge, grunnlegger av Mofibo og kommersiell direktør i Storytel i Danmark, er uenig:

– Vi ser en stor utfordring i at bibliotekene går inn og konkurrerer på urettferdige vilkår overfor et etablert og sterkt voksende kommersielt marked, sier han.

Han mener Ereolen må begrenses slik at kundene fortsatt kan se fordelene med å betale for litteratur.

Parallell vekst i Sverige

I Sverige har bibliotekets låntakere hatt mulighet til å låne digitale lydbøker gratis helt siden ti år tilbake.

Samtidig har Storytel, som startet opp i 2005, hatt voldsom suksess og har nå over 400.000 betalende abonnenter i landet. I fjor nådde selskapet en milepæl da det kjøpte det kjente forlagshuset Nordstedts, noe Dagens Nyheter omtalte som «en av de største forandringene i det svenske bokmarkedet noensinne».

Og mens det svenske bokmarkedet sank med 2 prosent i fjor, økte omsetningen av de digitale abonnementstjenestene med 61 prosent, ifølge rapporten «Boken 2017». Den slår fast at «digitale abonnementstjenester har hatt en markedsutvikling som savner motstykke i bokbransjen», noe Storytels øverste sjef og grunnlegger Jonas Tellander understøtter:

«Det virker som om alle lydbok-tjenester vokser, samtidig som vi ikke kan se at vi har tapt mot våre konkurrenter», uttalte han i rapporten.

Helena Gustafsson, administrerende direktør i Story­side, Storytels eget lydbokforlag, stiller seg likevel kritisk til det offentlige utlånstilbudet når Klassekampen tar kontakt:

– Ut fra hva vi kan se, påvirker tilgjengeligheten av digitale lydbøker på bibliotek salget av digitale lydbøker negativt. Vi har derfor en karantenetid på minst seks måneder i Sverige for nye lydbøker som vi leverer til bibliotekene, sier hun.

Uteblir fra norske bibliotek

Digitale lydbøker er også svært populært i Norge. De sto for den sterkeste veksten i den norske bokbransjen i fjor, ifølge Forleggerforeningens statistikk.

Men i motsetning til våre naboland får ikke norske bibliotek kjøpe digitale lydbøker av forlagene og leie dem ut.

Lydbokmarkedet i Norge domineres av to kommersielle tjenester: Storytel (Cappelen Damm eier 50 prosent) og Fabel (laget av Lydbokforlaget, som eies 50/50 av Gyldendal og Aschehoug).

Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket, har tidligere uttalt til Klassekampen at det er ønskelig å finne en løsning for norske bibliotek, men at dialogen med forlagene er ikke-eksisterende. Han har imidlertid ikke tro på å kopiere modellene fra Danmark eller Sverige.

– Vi har en annen litteraturpolitikk her, med kollektive avtaler. En løsning à la Ereolen, der forlagene hopper av og på som om det skulle være en rutebuss, er uaktuelt, sier Tinnesand.

– Vi jobbet lenge for å finne en løsning for e-bøker i bibliotek. Skal vi lykkes med det for digitale lydbøker også, må vi snakke sammen.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.
Onsdag 13. september 2017
Fremskrittspartiet fikk mer enn dobbelt så mange delinger og reaksjoner på Facebook som Ap i valgkampen.
Tirsdag 12. september 2017
Ti av landets tjue største aviser ga råd til sine lesere om hva de burde stemme under årets valg. Men redaktørene avviser at partipressen er på vei tilbake.
Mandag 11. september 2017
Står regjerings­alternativene for ulike veivalg i kultur­politikken? Ideologisk ja, i praksis nei, svarer forskere.
Lørdag 9. september 2017
I ti år ledet de Utenriksdepartementet fra Victoria terrasse i Oslo. Nå advarer fire tidligere utenriksministre regjeringen mot å samlokalisere departementet i nytt regjeringskvartal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk