Lørdag 12. august 2017
Livet: Anne B. Ragde har et suverent grep om skildringer av hverdager. Foto: Linda Bournane Engelberth
Slekters gang
Neshov: Lavmælt, sår og kontant formidling av det som splitter og det som binder menneskene sammen.

Anmeldelse

Midt i Anne B. Ragdes nye roman om slekten på Neshov finnes det en strålende opplyst, sterkt meningsbærende scene.

Det er sommer og slåttetid like etter krigen. Unge Tormod og faren hjelper en nabo med hesjingen. Etterpå, i solgangsbris og intens ange fra hesjene og det nyslåtte gresset, sitter de og drikker ripssaft fra store mugger. Alle er solvarme, noen solbrente. Unge, vakre Anna, med tykk flette rundt hodet, går omkring med en kopp feit rømme, datidens solkrem. Tormod ser og hører at hun stiller seg utfordrende opp foran den sterke, liggende faren hans og sier: «Du får nesten ta litt ekstra, du Tallak. – Du som er så herdebrei.»

Mye senere skjønner han farligheten i Annas flørtende invitasjon.

En ting er at selve scenen låner sin gylne tyngde, ikke bare fra et vell av norske kulturkilder, fra Erik Werenskiolds bondemalerier til Johan Sebastian Welhavens folkelige vise ‘Råd for uråd’: Den som handler om Gudmun Torsen Storebingen, mannen som var «… gjev i ett og alt, smal om livet, bred om bringen, fast på tå hvor andre falt».

Tablået får antakelig også et romantiserende overlys fra manges opplevelser av gammeldags, norsk sommer på landet.

Det fantastiske her, er at scenen, som Tormod så henter fra minnet mange tiår senere, rommer essensen av grunndramaet i de til nå fem bøkene om Neshov-slekten: erotikkens potensielle sprengkraft. (Så langt ute i bokrekka må det være lov å røpe romanfamiliens konfliktfylte bakgrunn.)

Fakta

ROMAN

Anne B. Ragde

Liebhaberne

Forlaget Oktober 2017, 318 sider

I visa fra 1800-tallet stjeler Storebingen Knut Labeit sin brud. I likhet med Peer Gynt er han en simpel bruderøver. Hundre år senere bringer den brunstige og egenrådige Tallak Neshov ulykke over kommende slekter på et enda mer finurlig vis. Han gifter bort den vakre Anna til sin homofile sønn Tormod, og legger seg selv bokstavelig talt mellom dem. Av pur lyst, og for å sikre arvefølgen.

Romanens tittel – «Liebhaberne» – er et fornorsket flertallsord utledet fra tysk av lieb haben: ha kjær, like. En liebhaber er en person med sterk interesse for noe, en samler.

I denne boka er de viktige figurene Tormod, den eldste, Margido og Erlend, fra neste generasjon, og odelsjenta Torunn, datter av Tor, deres avdøde bror. Flere av dem kan man kalle liebhabere, alle intense når de forfølger sine interesser, men det de ønsker seg er relativt ulikt.

Som i boka fra i fjor, «Alltid tilgivelse», står Torunn tydeligst for den nye tiden, for framdrift og forandring. Hun har pusset opp våningshuset og for fullt gått inn i onkelens begravelsesbyrå.

Tormod sitter fornøyd i aldersboligen, mer mentalt enn fysisk bevegelig. Det store resonansrommet Ragde har beriket fortellingen med er Tormods minner. Der knyttes nåtid og fortid sammen. De mest dramatiske er fra krigsavslutningen, knyttet til hele familiens skjebne. Torunn kaller ham farfar, og bygger møysommelig opp et tillitsforhold til den kuete, tause mannen.

Den forsiktige Margido moderniserer seg opp mot Torunn, modig uttrykt per sms, gjennom en enslig : ).

De to utvikler et respektfullt og kjærlig fellesskap, nydelig skildret.

Utenfor den geo-mentale trekanten – aldershjem, gård og begravelsesbyrå – befinner Erlend seg. Han, partneren Krumme og deres tre barn, og mødrene, utgjør en københavnsk satellittfortelling, som sist. Og som sist er denne lagt i et litt annet toneleie, mer humoristisk, på grensen til det satiriske, og fungerer først om fremst som en himmelropende kontrast til livet på landet i Trøndelag. Det danske snurrer rundt Erlends besettelse, av håndlagete italienske kjøkken og spinndyre, klassiske gulvfliser i en villa i Klampenborg. Og, som tidligere, rundt mat.

Det kulinariske utgjør en egen, utsøkt og assosiasjonsskapende fortellingstråd i Ragdes univers, enten det nå er Torunns posesauser og oppvarmete kjøttkaker eller Erlends og Krummes gourmetmat.

Ragde har et suverent grep om skildring av gjenstander, men også av hverdager. Mye av det interessante her foregår i det mellommenneskelige, rundt Neshov. Relasjonene figurene imellom – en far, som ikke er en biologisk far, en sønn som ikke er en biologisk sønn, og et barnebarn som egentlig er en niese – formidles på en original, dypt respektfull, rett ut sagt rørende måte. Her er vi så langt vi kan komme fra både løkkeskrift- og tradisjonelle parfortellinger.

Dramatikken i romanen, som finnes i rikelig monn, er av det brutale slaget. Fordi Margidos, og etter hvert også Torunns liv er så rettet mot arbeidet med de døde, bryter toner fra dypere strenger stadig inn. Døden, både i sin plutselige brutalitet og i sin forventede, langsommere avrunding, opptrer tett og skremmende på figurene, og på oss lesere. Med filmisk billedskarphet skildres følger av trafikkulykker, krybbedød og selvmord. Men også Margidos fornuftige, profesjonelle avstand, som når han antyder at likbil er billigere enn ambulanse, fordi den siste må desinfiseres for 30.000.

Ragde viser stor kjærlighet og omsorg for denne romanfamilien. Den på en gang lavmælte, såre og kontante formidlingen av det som splitter og det som binder personene sammen gjør den femte Neshov-boka til en rørende, alvorlig og underholdende roman.

(OBS! Mulig Kleenex-advarsel!)

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 21. oktober 2017
Koker: Erlend O. Nødtvedts første roman legger ut på en vill ferd langs fjordene for å finne en tapt landsdel.
Lørdag 14. oktober 2017
På talerstol: Noen historier handler om å overleve, denne handler om å leve.
Lørdag 7. oktober 2017
Nærgående: Monica Flatabø har laget gode kvinneportretter, men boka holder ikke mål som dokumentar.
Lørdag 30. september 2017
Utopi eller dystopi: Ville verden vært et bedre sted hvis kvinner hadde makten?
Lørdag 23. september 2017
Dynamisk: Kaja Schjerven Mollerin imponerer med eit portrettintervju av Vigdis Hjorth – forfattaren som ikkje let seg målbinde.
Lørdag 16. september 2017
Eld i hugen: Kva er vel ein forfattar utan lesarane sine?
Lørdag 9. september 2017
En gammel verden: Matias Faldbakken er tilbake i litteraturen – med en mørk, men ganske varm latter.
Lørdag 2. september 2017
Morskap: Elena Ferrante har skrevet en vakker roman om å være noens opphav, og ønsket om å rive seg løs fra det.
Lørdag 26. august 2017
Om det banale: Med «Over fjellet» fortsetter Hanne Ørstavik undersøkelsen av seksualiteten, i form av stillestående vandring.
Lørdag 19. august 2017
Domfelling: Helga Hjorths debutroman, «Fri vilje», reiser spørsmål om forskjellen på jus og litteratur.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk