Lørdag 12. august 2017
Krever eget kontor: Ane Nødtvedt er professor ved Veterinærhøgskolen i Oslo, som snart skal flyttes til Ås. Hun vil ikke dele kontor med kollegene.
Universitetsansatte risikerer å stå uten eget kontor når det bygges nytt i Trondheim og på Ås:
Må forske i åpent kontor
Forskere på Veterinærhøgskolen slåss for å få eget kontor i de nye lokalene som skal bygges på Ås.

arkitektur

Når staten skal bygge nytt, skal ikke de ansatte lenger ha eget kontor.

Klassekampen har skrevet om både det nye Regjeringskvartalet og Nasjonalmuseet, som planlegges med åpne kontorløsninger uten faste plasser.

Debatten om kontorløsninger ruller også i forbindelse med utbyggingen av universitetene i Trondheim og på Ås.

På Veterinærhøgskolen kjemper forskerne nå for å få egne kontorer når de skal flytte til Ås.

– Erfaringer fra andre akademiske miljøer er at man har gått bort fra de åpne kontorløsningene igjen. Det er synd om man nå begynner med noe hot og moderne som man har gått bort fra i andre land, sier Ane Nødtvedt.

Hun er professor på Veterinærhøgskolen og representerer Forskerforbundet.

– Vi føler at dette er en viktig sak, sier hun.

Fakta

Nye kontorløsninger:

• I går skrev Klassekampen at regjeringens nye arealnorm gjør at det ikke er plass til at alle ansatte kan ha eget kontor i nye statlige bygg.

• Både det nye Regjeringskvartalet og Nasjonalmuseet planlegges med varianter av åpne kontorløsninger uten faste plasser for de ansatte.

• I en «aktivitetsbasert arbeidsplassmodell», som den Nasjonalmuseet har valgt, jobber de ansatte til ulike soner for ulike arbeidsoppgaver.

Optimalisert plassbruk

Byggeprosjektet Campus Ås er historiens største samlede utbygging i universitets- og høgskolesektoren i Norge. Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen i Oslo skal flyttes og samlokaliseres i nytt prestisjebygg på Ås.

Leder for utbyggingsprosjektet, Trond Furuberg, forteller at utformingen av kontorene ikke er i mål. Han ser for seg en blandet modell med «aktivitetsbaserte» landskap, felleskontorer for mellom to til seks ansatte og noen enkeltkontorer.

– De som jobber med samme fagområde, kan få en faglig synergi og nytte av å sitte sammen. Mens andre har mye en-til-en-undervisning. Professorer som har mange studenter som kommer inn, kan ha større behov for eget kontor slik at de ikke forstyrrer andre, sier han.

Furuberg sier at de fleste ansatte skal få fast plass.

– Det blir en behovs­vurdering. Det er mange som ikke benytter kontorplassen store deler av dagen fordi de oppholder seg mye i klinikker og på laboratorier. Det blir en måte å optimalisere plassbruken på, sier han.

Såkalt fleksibilitet

Professor Ane Nødtvedt tror det kan fungere med fem- og seksmannskontorer for noen ansatte, men ikke for alle.

– Vi er jo både dyresykehus og en akademisk institusjon. For noen ansatte kan nok en sånn løsning være helt ok.

Hun er imidlertid klar på at de faste vitenskapelig ansatte må ha hvert sitt kontor.

– Jeg skal ikke være på seksmannskontor. Det er helt uaktuelt, sier hun og ler.

– Det er ikke alltid det egner seg med veiledningssamtaler på delt kontor. Og så sitter vi jo mye og skriver vitenskapelige tekster, man skal konsentrere seg litt.

Nødtvedt tror saken står om hvorvidt også førsteamanuensisene, ikke bare professorene, skal få eget kontor. Hun mener hele debatten burde vært unødvendig, siden det er plass til enkeltkontorer for alle i det nye bygget.

– Kontorkabalen var egentlig lagt for lenge siden, med enkeltkontorer. Bygget er tegnet med hensyn til at det skal være plass til alle. Sakens kjerne er at det har kommet til flere fra andre fakulteter som vil sitte i det nye huset. Man vil stappe inn flere folk, og da må man sitte tettere, sier hun.

Fagforeningene vil imidlertid stå på sitt. Nødtvedt mener de ansatte har medbestemmelse i slike saker.

– Vi har krav på å bli hørt. Det virker som om Statsbygg vil ha såkalte moderne, fleksible og åpne løsninger. Det vil ikke vi, sier hun.

Kortsiktige trender

Også i det akademiske miljøet i Trondheim er det strid om løsningen med åpne kontorlandskap, i forbindelse med samlokaliseringen av NTNU på Gløshaugen og Øya.

Første bygg ut er det nye Helsebygget, som skal romme Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Bygget er planlagt med aktivitetsbaserte arbeidsplasser for de ansatte. Veiledning av studenter skal skje i fellesarealer.

Også det nye Teknologibygget som nå er en del av NTNU etter at Høgskolen i Sør-Trøndelag og universitetet fusjonerte, har blitt bygget med åpent kontorlandskap.

Det er foreløpig uklart hva som blir kontorløsningene for andre nybygg ved NTNU. Rektor Gunnar Bovim har ifølge Universitetsavisa uttalt at han tror NTNU vil få en blanding av cellekontorer og åpent landskap.

Sosiolog Arve Hjelseth er blant mange NTNU-forskere som har engasjert seg i saken. Han tror ikke ledere har kompetanse på hva universitetsprofessorer har behov for.

– Det som kjennetegner vitenskapelig ansatte er behovet for ro og konsentrasjon i lange perioder.

– Jeg mener ikke at karikaturen av en universitetsprofessor i et elfenbeinstårn er treffende, men også de som samarbeider med andre, jobber i praksis ofte alene. Man skriver best alene, sier han.

Selv anslår han at han har omtrent 40 hyllemeter med bøker på kontoret.

– Jeg kan ærlig innrømme at halvparten av dem trenger jeg ikke, men resten har jeg behov for å slå opp i ved ujevne mellomrom. Mange har utprintede artikler som det er uaktuelt å flytte fra pult til pult, sier han.

Hjelseth ser for seg at han kommer til å sitte mye hjemme dersom han blir nødt til å jobbe i en aktivitetsbasert arbeidsplass etter flyttingen.

– Ansvaret for å skape gode arbeidsplasser overføres fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Jeg syns ikke at universitetet ukritisk skal tilpasse seg ofte kortsiktige trender i arbeidslivet. De må lytte til de ansatte, sier han.

Mer moderne

Statsbygg leder byggingen av både Campus Ås og Helsebygget ved NTNU. Hege Njaa Aschim, kommunikasjonssjef i Statsbygg, mener fleksible kontorløsninger egner seg godt for forskere.

– Forskere utfører mange forskjellige aktiviteter. Det er mulig å lage arbeidsplasser hvor aktivitetene styrer arbeidsplassutformingen. Mange av oss som har kontorjobber, har en variasjon i oppgavene våre som man kan gjøre på ulike steder, sier hun.

– Så forskere står ikke i noen særstilling?

– Jeg tror at også forskere helt utmerket vil greie å jobbe i henhold til oppgavene de skal løse.

– Anbefaler dere aktivitetsbaserte løsninger til universitetene?

– Vi anbefaler den løsningen som passer til det enkelte bygget, avhengig av hva bruker mener er behovet. Men det ville jo være rart om man ikke skulle utvikle moderne arbeidsplassløsninger for kunnskapsbedrifter som universitetene. Man lager ikke gammeldagse kontorløsninger når det bygges nytt.

– Så aktivitetsbaserte arbeidsplasser er mer moderne?

– Vi tenker framtidsrettet. Det er sånn vi jobber. Vi planlegger ut ifra hva som er hensiktsmessig og arealeffektivt. Vi prosjekterer ikke bygg med umoderne løsninger.

– Er cellekontorer gammeldags?

– Skal det være arealeffektivt, så er det litt gammeldags. Og å utnytte arealene på en god måte, det er viktig.

ingridga@klassekampen.no

Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.
Tirsdag 13. februar 2018
Det er umulig å si hvor stor plass kunstsamlingen til Nicolai Tangen vil få i kunstsiloen i Kristiansand, hevder museet og Tangen selv. Men i 2016 ble det lagt til grunn at den vil fylle halve museet.
Mandag 12. februar 2018
– Det ekstreme viser oss det vi er blinde for i kvardagskulturen, seier stjernefotograf Laureen Greenfield, som no opnar utstilling på Nobels Fredssenter.
Lørdag 10. februar 2018
Kunstsiloen i ­Kristiansand vil bli Norges dyreste kunstmuseum å besøke med den planlagte billettprisen på 168 kroner.
Fredag 9. februar 2018
Sørlandets Kunstmuseum vil bygge et nytt museum for finansmannen Nicolai Tangens private kunstsamling. Men avtalen får hard medfart av flere. – Museet blir privatisert, mener høyskolelektor.
Torsdag 8. februar 2018
Nedprioritering av kulturbistand ­vekker reaksjoner. – En politisk styrt utvikling, hevder flere involverte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk