Klassekampen.no
Fredag 11. august 2017
Mørke utsikter: Turistene soler seg på stranda i Lavandou mens røykskyene velter opp fra åsene bak. I juli måtte franske myndigheter beordre evakuering av ti tusen mennesker fra rivieraen på grunn av heftige skogbranner i regionen. Foto: Claude Paris, AP/NTB scanpix
Global oppvarming ulmer under sommerens hetebølger og skogbranner.
Der det brenner

Tilbake fra ferien? Vært ved Middelhavet, tilfeldigvis? Bra timing, for NRK skrev for noen uker siden på sin nettside at klimaendringer vil gjøre dette umulig i framtida: Det blir for varmt. Med andre ord: Fort deg, før det blir uutholdelig å ligge på den spanske stranda, til å ta et fly til Syden en gang til. Ironien i dette trenger jeg selvsagt ikke å forklare.

Det er for øvrig lite moro i Sør-Europa allerede nå. Denne uka herjer en hetebølge med temperaturer opp mot 40 grader, og det var ikke første gang i sommer. Betyr det at klimaendringene allerede har slått til? Kanskje. Klimaforsker James Hansen viste for noen år siden at frekvensen på hete somre har økt betraktelig de siste tiårene. Mens en enkelt hetebølge ikke er et bevis på at jorda varmer opp, er det at de forekommer oftere, nettopp det. Den kvelende heten som nå holder Sør-Europa i sitt grep passer inn i dette mønsteret.

Vi får bare håpe at denne sommeren ikke tar altfor mange liv, som i den europeiske hetebølgen i 2003, da rundt 15.000 døde bare i Frankrike – særlig eldre. Frykten har i hvert fall fått fotfeste, for hetebølgen vi opplever nå har fått kallenavnet «Lucifer». Djevelsk hete, som må drives ut. Så den som har penger, kjøper seg airconditioning. En talende detalj: fordi airconditioning holder huset ditt kjølig ved å blåse varm luft ut, kan for mange slike innretninger nettopp sørge for at det blir enda varmere ute på gata enn det ellers ville vært. Folk som ikke har råd til airconditioning får da dobbelt svi.

Men heten forårsaker også andre problemer, som ingen airconditioning kan stille opp mot: skogbranner. Ved den franske Rivieraen måtte over 10.000 mennesker evakueres i juli, på grunn av heftige skogbranner i regionen. Bilder av turister som måtte overnatte på stranda fordi hotellet deres kunne ta fyr hvert øyeblikk, gikk verden rundt. Samtidig brenner det fortsatt i Italia, på Balkan og i Portugal, der 64 mennesker omkom i juni da de ble omringet av flammene.

Men klimaendringer er her en del av årsaken, og som regel ikke anledningen. Rundt 90 prosent av skogbranner blir startet av mennesker, heller enn av naturlige årsaker som lynnedslag. Og det trenger ikke engang være snakk om skjødesløs bruk av en grill eller et bål. Det skjer også bevisst. På mandag ble et medlem av brannvesenet på Sicilia arrestert for å ha tent på skogen flere steder, for å skape mer jobb til ham selv og kollegaene. Dessuten står mye skog på verdifulle landområder som blir ledige etter en brann, og skogbranner kan brukes av kriminelle organisasjoner som pressmiddel eller oppgjør. I tropene brukes branner for å klargjøre jord til landbruk, der man ikke engang prøver å selge tømmeret.

Likevel er en brann i ny og ne mindre problematisk for skogene rundt Middelhavet enn du kanskje skulle tro. Ild har vært et stadig tilbakevendende element i middelhavsklimaet, og mange arter er tilpasset den. Korkeika, for eksempel, er godt beskyttet mot brann og er derfor i stand til å gjenreise seg raskere når konkurrerende arter har blitt ødelagt av flammene. Det å stoppe branner kan faktisk ha en negativ effekt, fordi det bygges opp et overskudd av plantemateriale som gjør at en framtidig brann får mer brensel og blusser opp heftigere. I så fall kan skogen få problemer.

For klimaet er branner uansett dårlig nytt, fordi de slipper ut mye CO2. Og ikke bare det, men også den langt sterkere drivhusgassen metan. Det siste slipper særlig ut når en brann ulmer lenge. Det gjelder særlig branner i vårt eget område, og i Sibir og Canada – fordi det i våre skoger vokser mer mose, og det er mer karbon i skogbunnen. Dette kan ikke brennes opp fullstendig ved en brann, og dermed frigjøres det metan.

Slik blir det underliggende klimaproblemet bare ytterligere forsterket. Dessverre er det nettopp i de nordlige deler av verden det blir flere branner, på grunn av lengre somre. Hvis ikke vi løser klimaproblemet, trenger vi altså snart ikke å reise noe sted for å oppleve middelhavstilstander.

Mens jeg skriver dette, er jeg langt unna Middelhavet, på feltarbeid på Svalbard. Her finnes ikke hetebølger og det vokser ikke noen trær. Du skulle tro at Arktis er langt vekk fra problematikken i middelhavsområdet. Men dessverre fikk jeg akkurat nyheter fra Vest-Grønland. Også tundraen brenner.

frans-jan@thissideofthearctic.org

Øystein Heggdal, Marit Simonsen, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag. Oversatt av Carline Tromp.

Artikkelen er oppdatert: 15. august 2017 kl. 14.40

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk