Klassekampen.no
Fredag 11. august 2017
Arbeidsledig: Torbjørn Monsen har mastergrad, men sliter likevel med å få seg arbeid. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at han er langt fra alene.
• Færre arbeidsledige kommer raskt tilbake i jobb • Forsker bekymret for utviklingen
Færre ledige går til jobb
Undersak

Tøft å være uten jobb

– Det er et helvete. Man blir stresset og sint på verden, sier Torbjørn Monsen.

Bergenseren har vært arbeidsledig de siste to årene og har nå tatt opp igjen studiene i påvente av å få jobb.

Monsen har en mastergrad i russisk språk og litteratur, og han tar nå emner i filosofi.

– Jeg har søkt veldig mange jobber, men det er stor rift om jobbene for oss som har språkutdanning. Jeg har også prøvd å få ufaglærte jobber, men folk med høy utdanning sliter ofte med å bli ansatt til sånt arbeid, fordi det antas at man ikke vil bli der lenge, sier han.

Monsen forteller at han som student er vant til å leve rimelig, og at han inntil videre klarer seg på oppsparte midler. Hjelpen og støtten fra myndighetene har vært begrenset, sier han.

– Jeg har vært på et jobbkurs hos Nav der de sa fornuftige, men selvfølgelige ting. Ellers får jeg av og til et brev der det står at jeg har gode muligheter til å få meg jobb om jeg tar meg sammen, og det er stort sett det samme budskapet vi hører fra enkelte politikere, sier han.

Monsen forteller at han kjenner flere som er i tilsvarende situasjon som seg selv.

Monsen er politisk aktiv i partiet Rødt, og han irriterer seg over at selv offentlig sektor tyner de ansatte i en situasjon med mye arbeidsledighet.

– Jeg tror vi hadde vunnet mye på å innføre bemanningsnormer innenfor velferdstjenester, sier han og håper også at forholdet til Russland forbedres for sin egen og landets del.

– Det kjølige forholdet til Russland skader næringslivet i Europa. Jeg håper Norge lener seg mer på EU og frigjør seg fra USA i denne saken.

Simen Markussen
VEKSTEN UTEBLIR: For ti år siden kom 35 prosent av de arbeidsledige seg i jobb innen neste kvartal. Nå har andelen sunket med ti prosentpoeng. Det er for tidlig å friskmelde arbeidsmarkedet, sier Frischsenterets Simen Markussen.

arbeid

Av dem som var arbeidsledige i årets første kvartal, hadde 26,6 prosent kommet over i jobb i andre kvartal. Andelen som kommer tilbake i jobb fra et kvartal til neste har vært synkende de siste ti årene, viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Tilsvarende andel var 35,8 prosent i 2007.

– Det er helt klart et fallende mønster i andelen som går fra arbeidsledighet til jobb. Selv om færre går fra jobb til ledighet, ser ikke strømmen motsatt vei til å ta seg opp, sier Simen Markussen, forsker ved Frischsenteret.

Fakta:

Arbeidsledighet:

• Av dem som var arbeids­ledige i årets første kvartal, hadde 26,6 prosent kommet over i jobb i andre kvartal. Tilsvarende andel var 35,8 prosent i 2007, viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå.

• Grafen viser andelen som har gått fra arbeidsledig til jobb fra et kvartal til det neste. Glidende gjennomsnitt for fire siste kvartal.

• Arbeidsledigheten var ifølge undersøkelsen på 4,4 prosent i andre kvartal. Det er en nedgang fra 4,8 prosent fra samme tid i fjor.

Svak sysselsetting

I arbeidskraftundersøkelsen er man definert som arbeidsledig dersom man står uten jobb, har søkt minst én jobb den siste måneden og er i stand til å begynne i en jobb i løpet av to uker. De som ikke aktivt søker jobber, for eksempel studenter, trygdede og hjemmeværende, telles som utenfor arbeidsstyrken.

Arbeidsledighet regnes som prosent av arbeidsstyrken, og sank til 4,4 prosent i årets andre kvartal fra 4,8 på samme tid i fjor. Samtidig har andelen sysselsatt av hele befolkningen, sunket fra 67,4 til 67,1 prosent.

– Jeg tror arbeidsmarkedet er i ferd med å bedre seg, og færre mister jobben. Men sysselsettingen har ikke økt, og det er derfor prematurt å feire at ledighetsutviklingen viser bedring, sier Markussen.

Han tror at noe av den synkende andelen som går fra ledighet til jobb skyldes den kortsiktige konjunktursituasjonen, men også at noe av det skyldes strukturelle trekk.

– Jeg tror at sysselsettingsfallet primært er et konjunkturfenomen og at det vil øke litt igjen. På tross av svingningene mellom gode og tyngre tider er det en mer nedadgående trend for sysselsettingen blant menn. Andre kilder har koblet dette med høyere kompetansekrav og at det er dem med lav utdanning som faller fra, men det sier ikke arbeidskraftundersøkelsen noe om. Det er også vanskelig å vite om mer utdanning er tvingende nødvendig for å gjennomføre arbeidsoppgavene, eller om årsaken er at utdanning brukes som en utsilingsmekanisme, sier han.

Nav tror det snur

Seniorrådgiver i Nav Johannes Sørbø peker på at utviklingen følger konjunkturene i økonomien og tror ikke det er en varig trend at færre går fra ledighet til jobb.

– Overgangen fra ledighet til jobb var høy i 2007–2008, en periode med lav ledighet og stor mangel på arbeidskraft. Så var det stabilt i perioden til 2014, før det falt markert når oljenedturen startet, sier han.

Ifølge tallene fra SSB skyldes ikke nedgangen at flere har gått ut av arbeidsstyrken, men at flere har gått arbeidsløse over lengre perioder etter oljenedturen.

– Vi ser også av våre tall at flere har gått lenge ledige. Om veksten i økonomien tar seg opp, vil nok andelen som går fra ledighet til jobb, ta seg opp igjen, men neppe opp til nivået fra 2007–2008, sier han.

– Samtidig har sysselsettingen generelt vært synkende?

– Ja, absolutt. Det er det flere grunner til, både aldring av befolkningen og konjunktureffekter. Det er urovekkende at sysselsettingen har falt blant de fra 25–55 år.

Sørbø sier at de så langt ikke har registrert at flere folk faller varig utenfor.

– Vi har så langt ikke sett noen økning i antallet som mottar helserelaterte ytelser fra Nav, men dersom mange blir gående lenge arbeidsledig vet vi fra tidligere at dette øker sannsynligheten for at de kan falle varig utenfor.

okonomi@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. august 2017 kl. 14.48

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk