Klassekampen.no
Fredag 11. august 2017
SPREDNING: Når Nord-Korea befester posisjonen som atommakt svekkes også Ikke-spredningsavtalen, regimet som hindrer flere land fra å skaffe seg våpnene, sier Nupi-forsker Sverre Lodgaard. Her Nord-Koreanske scud-missiler i Krigsmuseet i Seoul i Sør-Korea.Foto: Ahn Young-Join, AV/NTB Scanpix
• Nord-Korea høyner innsatsen med nye missiler • Befester posisjonen som atommakt
Svekker verdens sikkerhet
KONFLIKT: Villigheten til å forhandle om atomvåpen er stadig mindre. Ikke-spredningsavtalen er hardere presset enn noen gang, sier Sverre Lodgaard ved Nupi.

ATOMVÅPEN

Donald Trump truet tirsdag med «ild og vrede» dersom Nord-Korea ikke gir opp prøveskytingen av raketter og prøvesprengninger av atomvåpen.

Den åpne trusselen om krig satte en støkk i verden, men skremte ikke Nord-Korea fra å annonsere nok en prøveskyting. Før midten av august «vil Nord-Korea utarbeide en plan for å skyte fire mellomdistanseraketter mot Guam», het det i en uttalelse fra det statlige nyhetsbyrået KCNA i går. Rakettene skal ifølge nyhetsbyrået lande i vannet «mellom 30 og 40 kilometer» fra den amerikanske stillehavsøya.

Uttalelsen presiserte at beslutningen ennå ikke er tatt, og at den «suverene lederen Kim Jong-un» vil bestemme om rakettoppskytingen blir noe av.

Torsdagens opptrapping hever spenningen nok et hakk. Men krisa på den koreanske halvøya har ringvirkninger langt utover Øst-Asia. Når Nord-Korea nå befester posisjonen som atomvåpenmakt, svekkes samtidig den viktigste mekanismen for å hindre spredning av atomvåpen i verden.

– Ikkespredningsregimet for atomvåpen er fremdeles intakt, men det er under større press enn noen gang før, sier seniorforsker ved Nupi, Sverre Lodgaard.

Fakta:

Ikkespredningsavtalen:

• Avtalen om å stanse spredningen av atomvåpen i verden ble ferdigforhandlet i 1968, og åpnet for signering i 1970.

• Avtalen gir fem land rett til å ha atomvåpen: USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike.

• Israel, India og Pakistan hadde alle programmer for å skaffe atomvåpen, og undertegnet aldri avtalen. Nord-Korea undertegnet, men trakk seg i 1994 da det ble klart at landet hadde ambisjoner om å produsere atomvåpen. Iran har undertegnet avtalen.

• Atomvåpenmaktene er ifølge avtalen forpliktet til å søke «fullstendig» nedrustning, et avtalepunkt som ikke er fulgt opp.

Strategisk målsetting

En rekke amerikanske presidenter har hatt stans i spredningen av atomvåpen som en overordnet strategisk målsetting, helt siden Ikkespredningsavtalen ble forhandlet ferdig i 1968. Clintons, Bush’ og Obamas regjeringer har alle forsøkt å hindre en rekke land – blant annet Iran og Nord-Korea – fra å skaffe seg atomvåpen.

Likevel er Nord-Korea nå, ifølge amerikanske etterretningsrapporter lekket til avisa The Washington Post, i besittelse av 60 atomstridshoder som kan monteres på mellom- og langdistanse-missiler.

– Presset på ikkespredningsregimet er der allerede, og det blir sterkere etter hvert som Nord-Korea lykkes. Men en diplomatisk løsning som begrenser Nord-Koreas atomprogram, ved blant annet å få en slutt på testingen og forplikte Nord-Korea til ikke å selge kjernefysisk teknologi til andre, kan fremdeles dempe presset, sier Lodgaard, som forsker på nedrustningsspørsmål.

Han viser til at også atom-avtalen med Iran står i fare. Avtalen ble undertegnet i 2015, og går i hovedsak ut på at Iran gir opp ambisjoneneom å skaffe seg atomvåpen, i bytte mot at sanksjonene mot landet oppheves. Hver tredje måned skal amerikanske myndigheter bekrefte at Iran holder seg til forpliktelsene sine. I midten av juli i år konstaterte USA at Iran fortsetter å oppfylle kravene. Likevel er atomavtalen inne i en kritisk fase, sier Lodgaard.

– Det er en kjent sak at Trump er misfornøyd med konklusjonen, og han har nedsatt en komité i Det hvite hus for å skaffe seg underlag for en annen konklusjon ved neste korsvei, i midten av oktober, sier forskeren.

Lodgaard tror Trump-administrasjonen er på jakt etter påskudd for å trekke seg fra avtalen, men viser til at det er delte oppfatninger også innad i administrasjonen, og at det vil se dårlig ut for amerikanerne dersom USA på egen hånd bryter avtalen og gjeninnfører sanksjonene.

Ruster ikke ned selv

Ikkespredningsavtalens artikkel 6 pålegger alle partene å forhandle om atomvåpennedrustning. Det er en forpliktelse som ingen av atomstormaktene har tatt alvorlig i de til nå 47 årene som har gått siden avtalen ble undertegnet.

– Dette er også med på å undergrave Ikke-spredningsavtalen. Nå har det ikke vært forhandlet siden 2010, sier Lodgaard.

Både USA og Russland har begynt å oppgradere atomvåpnene sine. I februar ble det klart at Russland har utstasjonert batterier med kryssermissiler av typen SSC-8. Vestlig etterretning tror ifølge The New York Times at missilet både er i stand til å fly lengre enn 500 kilometer, og bære atomstridshoder, og at det derfor er et brudd på INF-avtalen fra 1987. Avtalen begrenset utstasjoneringen av landbaserte mellomdistanseraketter i Europa, og var viktig for å begrense atomvåpenkappløpet mellom USA og Russland.

– Det ser ut som avtalen dermed brytes, og Kongressen presser på for å svare med samme mynt. Ryker denne avtalen er det også mer som kan rakne. Det anstrengte forholdet mellom USA og Russland kan altså bli ytterligere forverret, sier Lodgaard.

magnusl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. august 2017 kl. 14.55

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk