Klassekampen.no
Fredag 11. august 2017
Skal barna betale prisen? Yasmin Kristensen, her med mannen Rolf Erik Kristensen og deres fire barn, skal nå fratas statsborgerskapet og sendes ut av landet. FOTO: LARS REKAA, LYNGDALS AVIS
Foreldrenes synder

stats­borgerskap

Yasmin Kristensen er gift med Rolf Erik Kristensen. De bor i Lyngdal og har fire barn sammen. Da Yasmin kom til Norge som asylsøker for 16 år siden, gjorde hun imidlertid en feil: Hun sa hun kom fra Somalia, men norske myndigheter nå har slått fast at hun er fra Djibouti.

Saken til Yasmin har mange likheter med saken Mahad Abid Mahamud, som tidligere i år ble fratatt sitt norske statsborgerskap etter 27 i landet og dømt til statsløshet. I likhet med ham oppgav Yasmin å komme fra Somalia, samtidig som staten hevdet at de begge egentlig var fra Djibouti. I motsetning til Mahamud har Yasmin imidlertid vedgått å ha gitt uriktige opplysninger og at hun faktisk kom fra Djibouti, men i likhet med ham skal hun fratas statsborgerskapet og kastes ut av landet. I motsetning til Mahamud blir Yasmin ikke dømt til statsløshet, ettersom myndigheter i Djibouti bekrefter at hun er derfra. Hun får innreiseforbud til Norge i to år.

Yasmin skal nå straffes for en synd hun begikk som 18-åring. Selv om hennes handling antakelig ble begått i desperasjon – hun sier selv hun flyktet for å unngå tvangsekteskap – må den naturlig nok få konsekvenser, og det forstår både hun og vi som følger saken. Men igjen hefter det mange prinsipielt problematiske ting ved norske myndigheters beslutning. For det første er det ikke bare Yasmin som straffes. Når moren nå blir fratatt sitt norske statsborgerskap og sendt ut av landet, blir både ektemannen og ikke minst de fire barna deres òg straffet. Ifølge nrk.no (9. august) har Une uttalt at det ville være til barnas beste at Yasmin ikke utvises, men «de konkluderer med at saken er for alvorlig til at de kan ta hensyn til barnas beste.» Altså mener Une at det greit å straffe barna for morens feil. Etisk sett er det en svært problematisk vurdering, enten vi legger konsekvensetikk eller pliktetikk til grunn.

For det andre mener både Une, UDI og tingretten at straffen er rimelig. Problemet med denne vurderingen, slik som i Mahamuds sak, er at det har gått så lang tid at konsekvensene ikke lenger står i forhold til feilen som en gang ble begått. Det er på ingen måte rimelig å rive i stykker et familieliv selv om Yasmin snakket usant for 16 år siden. Igjen aktualiseres spørsmålet om foreldelsesfrist, slik en del andre land har i liknende saker. På sett og vis er det norske myndigheters sommel som gjør at saken får et så brutalt utfall som den gjør. Er det rimelig å straffe Yasmin og hennes familie for at staten har brukt 16 år på å finne ut av at hun snakket usant da hun søkte asyl?

For det tredje aktualiserer saken også spørsmålet rundt statsborgerskapets status. Skal det være mulig å frata en person denne fundamentale rettigheten på et slikt grunnlag? Jeg mener det skal mer til for å gjøre om på en så viktig beslutning. Selvsagt skal det ikke være mulig å bløffe seg til opphold på humanitært grunnlag; det skal være forbehold dem som virkelig trenger det.

Samtidig bør ikke staten gi oppholdstillatelse og i alle tilfelle ikke tildele statsborgerskap dersom de er i tvil. Men staten var ikke i tvil da Yasmin i 2007 fikk innvilget permanent opphold. Det burde ikke være juridisk mulig å angre på en slik beslutning ti år seinere, eventuelt burde det vært for eksempel et halvt års angrefrist. Men den norske stat kan med loven i hånd frata en person statsborgerskapet, uansett hvor lenge personen har vært norsk statsborger.

Denne særnorske praksisen levner nye statsborgere med bakgrunn fra tredje verden lavere grad av rettssikkerhet enn norske statsborgere. Både etisk og juridisk sett er det meget betenkelig.

steingrimurnjalsson@yahoo.no

Artikkelen er oppdatert: 15. august 2017 kl. 14.58

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk