Klassekampen.no
Fredag 11. august 2017
Nytt liv: I sin nye utstilling blander fotograf Linda Bournane Engelberth gamle bilder av moren med nye bilder av seg selv for å skape en ny, konstruert livslinje. Her har hun innfelt et svart-hvitt-bilde av moren. Alle foto: Linda Bournane Engelberth
Kunstfotograf Linda Bournane Engelberth bruker fotografiet for å konstruere en parallel livslinje i ny utstilling:
Ser mor i sitt eget bilde
Annen kjærlighet: I en gammel dagbok fant Engelberth ut at moren var forelsket i en venn på folkehøyskolen. I prosjektet får moren gifte seg med ham.
Meta: Fotograf Engelberth poserer som sin mor som gravid med henne selv.
Linda Bournane Engelberth iscenesetter seg selv som sin avdøde mor for å gi henne en ny livshistorie. Med utstillingen «Persona» vil hun få folk til å tenke rundt valg og relasjoner.

Fotografi

– Etter hun døde har jeg på mange måter kjent henne i kroppen min. Hvis jeg sitter på en spesiell måte eller gjør en spesiell ting, kan det nesten føles som om jeg er henne. Det er det jeg har prøvd å riste litt av meg gjennom prosjektet.

Fotograf Linda Bournane Engelberth sitter i atelieret sitt og sorterer gjennom polaroidbilder, en blanding av fotografier fra morens ungdomstid og bilder hun selv nylig har tatt. De skal limes inn i et fotoalbum som skal bli et av verkene i den tidligere Klassekampen-fotografens nye utstilling «Persona», som åpner på galleri NoPlace i dag.

I fotoprosjektet iscenesetter norsk-algeriske Engelberth seg selv som sin avdøde mor i forskjellige scenarioer, for å skape en fiktiv livslinje for henne. Med det ønsker Engelberth å stille åpne spørsmål om livsvalgene vi tar, og i hvilken grad vi kan styre vår egen virkelighet.

– Med de nye, iscenesatte bildene, lar jeg livet hennes ta en helt ny retning, sier hun.

Fakta:

Linda Bournane Engelberth:

• Fotojournalist og kunstfotograf (født 1977).

• Sluttet som fotograf i Klassekampen i fjor, for å konsentrere seg om kunstfotografi.

• I løpet av de siste årene har hun vunnet flere priser for arbeidet sitt, blant annet International Photodocumentary of The Year i 2013.

• Aktuell med utstillingen «Persona» som åpner på NoPlace galleri i Oslo i dag.

Tragisk skjebne

Engelberths mor ble diagnostisert med multippel sklerose (MS) da hun var 17 år. MS er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet.

– Hun ble gradvis sykere. Gikk med krykker og satt etter hvert i rullestol, før sykdommen til slutt angrep hjernen. Hun ble liggende uten å klare å bevege seg de siste ti årene av livet, før hun døde i 2013 i en alder av 59 år, forteller Engelberth.

Det var et vanskelig liv for moren hennes – en skjebne som ble enda mer tragisk når det kom medisiner for MS bare fem år etter det ble for sent for henne å få dem. Mot slutten hadde moren også mistet en del av nettverket rundt seg.

– Da hun døde, ble jeg urolig. Jeg begynte å tenke at det var ingen utenom meg som kom til å huske dette livet.

Et diktet liv

«Persona» tar utgangspunkt i tida moren var 17 år, rett før hun fikk diagnosen. Hun gikk på folkehøyskole og hadde akkurat brutt med pinsevennmiljøet. Det var den beste perioden i livet hennes, fortalte hun Engelberth.

– Moren min og jeg er like utseendemessig. I prosjektet har jeg iscenesatt meg selv som henne som ung og funnet mennesker som likner på vennene hennes fra de gamle bildene fra folkehøyskolen, sier hun.

Bildene er så like i stil som de originale polaroidene som mulig, men historien er annerledes. Moren blir aldri syk, hun gifter seg med gutten hun var forelsket i på folkehøyskolen og blir gravid.

– Som kunstner var det veldig interessant å ta tak i. Det handler om moren min, men i en større kontekst er det et universelt prosjekt som handler om hvordan alle små og store valg former oss. Man kan se tilbake på livet sitt og tenke: Hva hadde skjedd hvis jeg ble sammen med ham istedenfor? Hvor annerledes hadde ting vært om jeg tok en helt annen utdannelse?

Med utstillingen ønsker Engelberth også å problematisere fotografiet som sannhetsvitne.

– Jeg tror ikke at det fotografiske mediet kan være en representasjon av virkeligheten, snarere gir den oss kun muligheten til å se et utsnitt av verden gjennom noen andres øyne.

For Engelberth viser et fotoalbum en konstruert virkelighet, på lik linje som bildene på Instagram i dag.

– Man skaper et redigert bilde av seg selv, sier hun.

Mor som et menneske

Utstillingen berører også forholdet mellom barn og forelder, og forsøker å forstå hvordan vi speiler oss i de som har oppdratt oss og om hvordan vi gjenkjenner dem i våre egne tanker og handlinger.

For Engelberth er det nære forholdet mellom mor og barn interessant, fordi det kun var henne og moren gjennom hele oppveksten hennes.

– Hun var alenemor, så vi var sammen hele tida. Det var derfor mye fint i forholdet, samtidig som det var en del problematiske aspekter ved det. På mange måter begynte hun kanskje å leve gjennom meg etter hun ble syk, for hun kunne ikke leve sitt eget liv fullt ut.

Engelberth håper flere som har opplevd å leve med en syk forelder, vil kjenne seg igjen.

– Jeg tror det enorme ansvaret man sitter på, er gjenkjennelig. Man mister kanskje litt av barne- og ungdomstida fordi man er nødt til å være den voksne. Rollene blir snudd på hodet.

Gjennom oppveksten tar man en forelder litt for gitt, tror Engelberth.

Det er ikke før man er voksen at man plutselig forstår at ens egen forelder er et selvstendig, helt menneske.

– Jeg var ganske ung da hun begynte å bli alvorlig sjuk. På mange måter kunne jeg ønske at vi kunne møtt hverandre i dag, så vi kunne blitt kjent som to voksne kvinner. Derfor har det vært veldig fint å gå igjennom brev og dagbøker, virkelig gå inn i hennes historie. Det har gitt meg større forståelse for hvem hun var som et helt menneske, ikke bare som en mor, sier hun.

Men en måte å bearbeide morens død har det ikke nødvendigvis vært. Engelberth ønsker å belyse temaer som berører de fleste av oss.

– Det er mange som tenker at det er et trist prosjekt, men for meg så har det vært veldig interessant og fint. Samtidig har jeg brukt min mors historie til å stille større spørsmål om hvordan valg påvirker oss her i livet.

Utstillingen på galleri NoPlace er ikke slutten på prosjektet. Engelberth har flere planer for morens diktede liv.

– Utstillingen er kun begynnelsen. Videre skal jeg iscenesette moren min ved å dra til stedene hun ønsket å dra, men ikke fikk reist til, forteller fotografen.

juliam@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. august 2017 kl. 15.00

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk