Fredag 11. august 2017
Stollek på museet: Seniorkurator Ellen Lerberg på Nasjonalmuseet er kritisk til at også det nye Nasjonalmuseet skal bygges med åpent kontorlandskap for de ansatte.
Når staten bygger nytt i framtida, vil ikke de ansatte lenger kunne ha fast kontorplass med lukket dør:
Mister fast kontorplass
Én hylle til hver: Skisse av den planlagte kontorløsningen i det nye Nasjonalmuseet. Ilustrasjon: Statsbygg
Seniorkurator Ellen Lerberg fortviler over at de ansatte på Nasjonalmuseset ikke får eget kontor i det nye museet. – Respektløst, mener hun.

arkitektur

Sommerferien er over og landets kontorrotter stimler tilbake til pultene sine. Der står den gode, gamle kaffekoppen, kalenderen, permene, notisblokka. Alt som minner deg på hva det er du driver med når sinnet ikke er sløvet av sandkorn og sjøluft.

Men i framtida vil stadig færre norske statsansatte ha en fast pult som venter på dem etter ferien.

Når staten bygger nytt, skal kontorene bli åpne og omskiftelige, tilpasset framtidas arbeidsliv. Neste bygg på lista er det nye Nasjonalmuseet.

Fakta

Ordliste for kontoret:

• Når staten bygger nye kontorer, tas det i bruk plassbesparende løsninger.

• Aktivitetsbasert arbeidsplass: kontorlandskap med ulike soner for ulike oppgaver.

• Clean desk/free seating: Betyr at man ikke har fast plass. De ansatte må rydde pulten etter seg slik at noen andre kan ta den i bruk.

• Underdekning: Færre arbeidsplasser enn det er ansatte, fordi man regner med at det alltid er noen som er syke, bortreist eller i møte.

Ny pult for hver oppgave

Det nye Regjeringskvartalet er tegnet med åpne kontorløsninger uten faste arbeidsplasser. Tidligere i sommer skrev Klassekampen at de ansatte i Utenriksdepartementet har protestert mot planene, uten å ha blitt hørt.

I juni gikk også beskjeden ut på e-post til de ansatte ved Nasjonalmuseet: Når de flytter inn i sine nye lokaler på Vestbanen om to år, i det som blir Nordens største kunstmuseum, mister de sine faste kontorplasser.

I stedet må de dele på pultene i et «aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept», også kalt ABW, som er et kontorlandskap der de ansatte arbeider i ulike soner ut ifra hvilken type oppgave de skal gjøre.

– Stressende hverdag

– Det er nesten litt respektløst, sier Ellen Lerberg.

Hun er seniorkurator ved Nasjonalmuseet og jobber med å lage formidlingsopplegg for publikum.

– De tar ikke hensyn til hvordan vi jobber. Jeg jobber med mange forskjellige prosjekter samtidig. Det er mye kildemateriale jeg trenger å ha lett tilgjengelig, så jeg slipper å fly rundt og hente det hver gang, sier hun.

På kontoret sitt i dag har hun oppslagsverk, permer, papirstabler og bøker som hun slår opp i når hun skriver foredrag og artikler.

– Man sier at vi skal jobbe mer digitalt. Men alt vi bruker er ikke digitalisert. Det er ikke opp til oss om vi kan få alt relevant materiale digitalisert, sier hun.

I de nye planene er hun avspist med et skap og noen hyllemeter til bøkene. Når hun vil skrive og konsentrere seg, må hun sette seg ett sted. Skal hun ringe eller diskutere med kolleger, går hun til et annet sted.

– Når man jobber med flere ting samtidig, blir det kaotisk. Det vil gå med mye tid til å rydde opp og rydde ned. Jeg er usikker på om jeg kan gjøre en så god jobb som jeg burde kunne gjøre. Det blir stressende, sier Lerberg.

Gjennomtenkte løsninger

På tampen av 2015 sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut en ny arealnorm for statlige kontorlokaler: 23 kvadratmeter per ansatt er nå den øvre grensa når det skal bygges nytt. Det inkluderer fellesarealer og møterom, og vil i praksis si at det ikke er plass til at alle kan ha hvert sitt kontor.

Statsbygg er byggherre for både Regjeringskvartalet og det nye Nasjonalmuseet. Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim bekrefter at det er en sammenheng mellom statens nye arealnorm og de nye kontorløsningene.

– Hva er hensiktsmessig, at det står tomme plasser, eller at vi flytter oss rundt i henhold til aktiviteten vi skal utføre? Da trenger man kanskje ikke et kontor, sier hun.

– Dette er ikke noe nytt, det private næringslivet er jo godt i gang mange steder. Det handler om å effektivisere oppgaveløsningen.

– Anbefaler dere aktivitetsbaserte arbeidsplasser for alle nye byggeprosjekter?

– Vi anbefaler å tenke arealeffektivitet generelt og å finne løsninger som er hensiktsmessige i forhold til oppgaven bygget skal løse, sier Aschim.

Hun understreker at Statsbygg går i dialog med kundene for å finne kontorløsninger som passer det enkelte bygg og den enkelte arbeidsplass.

– Gitt arealbegrensningen blir det vel vanskelig å velge andre løsninger?

– Ja, men 23 kvadratmeter åpner for ganske mye. Det det krever er at man er mer gjennomtenkt på hva har man behov for, sier hun.

Støy eller faste plasser?

Da Nasjonalmuseet begynte prosessen med å utforme kontorlokalene til det nye museet for ti år siden, var planen å ha kontorer til alle ansatte. Men etter hvert så de at det ville blitt trangt, og at det ikke var rom for å utvide staben.

– De fleste ble sittende i hvert sitt relativt lille bur, sier Astrid Aksnessæther, administrasjonsdirektør og leder for arbeidet med å utforme kontorlokalene.

– Vi så at dette ikke var optimalt med tanke på samarbeid og arbeidsmiljø, sier hun.

Nasjonalmuseet utredet flere løsninger og kom fram til at en aktivitetsbasert arbeidsplass var den beste løsningen innenfor rammene de hadde.

Mai Britt Guleng, kurator og hovedverneombud for de ansatte ved Nasjonalmuseet, forteller at det er delte meninger om løsningen de har landet på.

– Det vi får med denne løsningen, som vi ikke får med åpent landskap med faste plasser, er at vi får flere muligheter til å trekke oss tilbake til helt stille soner. I tillegg får vi flere soner der vi kan samarbeide, samt fellesarealer, sier Guleng og forteller at mange er begeistret for løsningen.

– Og så er det klart at det er en del som gruer seg og synes dette blir vanskelig. Vi har ansatte her med ulike typer arbeidsoppgaver, som avspeiles i hva man ønsker seg av en arbeidsplass. Det er det man prøver å dekke med ABW-modellen, sier hun.

Hun understreker at det fortsatt er mye arbeid som gjenstår for at løsningen skal fungere optimalt for flest mulig.

– Det er masse som må gjøres organisatorisk og sosialt for at folk skal bli vant til å tenke og jobbe på nye måter. Dette vil få store konsekvenser i organisasjonen, sier Guleng.

– Fortsatt hyggelig

Hege Njaa Aschim i Statsbygg tror vi vil se mye til de nye kontorløsningene framover.

– Det vi ikke vet så mye om, er hvordan man jobber i framtida. For ti år siden tenkte vi kanskje ikke at vi skulle gå rundt og jobbe med en telefon. Hvordan ser dette bildet ut om fem år? Jo mer løsrevet du er fra kontorplassen på grunn av tekniske hjelpemidler, jo flere muligheter får du for andre typer kontorløsninger, sier hun.

– Sitter man ikke på pulten om fem år?

– Godt spørsmål. Noen oppgaver vil sikkert kreve at du har en pult hvor du jobber konsentrert og kan legge fra deg ting. Mange andre oppgaver kan du gjøre i en lenestol, eller på et bord sammen med andre. Den teknologiske utviklingen kommer til å påvirke hvordan vi organiserer arbeidsplassen, sier hun.

Aschim forteller at Statsbygg har valgt åpne kontorløsninger for sine ansatte. Hun sitter selv ved den samme pulten hver dag, men den skal i prinsippet kunne brukes av noen andre når hun er borte.

Hun tror ikke følelsen av tilhørighet blir svekket når de ansatte ikke har hver sin faste plass.

– Vi har minimalt med personlige effekter. Det har du i skuffen din eller hjemme. Det har ikke betydning for oppgaveløsningen. Jobben er ikke et hjem. Det betyr ikke at du ikke skal ha det hyggelig. Vi har planter og kunst, og jeg jobber med de samme menneskene i sonen min hver dag, sier hun.

«Smartere» jobb

Ellen Lerberg i Nasjonalmuseet er redd for at mange kommer til å begynne å jobbe hjemmefra fordi det blir vanskelig å konsentrere seg på jobb. Hun var selv med i gruppen som skulle utrede ulike kontorløsninger på et tidlig stadium.

– Vi var på befaring i Barcode. Der var det ikke en kjeft, fordi de jobbet andre steder, sier hun.

Hun har ikke hørt om andre museer som har Nasjonalmuseets løsning.

– Vi har blitt fortalt at vi skal jobbe «smartere». Jeg er usikker på hva det innebærer. Den mer smarte måten å jobbe på, er fremdeles meget uklar og diffus. Hvis de kommer opp med en god løsning, så skal jeg ikke være negativ. Men jeg har ikke hørt noe konkret, sier hun.

ingridga@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. august 2017 kl. 10.20
Lørdag 19. august 2017
Sommerens store kulturdebatt har handlet om brunost og bunad. Idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen håper en ny bokserie om samtidsfilosofi kan løfte identitets­debatten. Fredrik Wilhelmsen, idéhistoriker
Fredag 18. august 2017
SV og Ap mener NRKs utfrysing av fagorganiserte regissører er uholdbar og i strid med Stortingets krav.
Torsdag 17. august 2017
NRK sier opp tariffavtale med regissører og nekter å ansette fagorganiserte i Norsk sceneinstruktørforening. – NRK bedriver fagforenings­knusing, tordner fagforeningene.
Onsdag 16. august 2017
Arbeiderpartiet vil gjenoppta arbeidet med den skrotede bokloven dersom det blir regjeringsskifte. – Bransjen roper etter forutsigbarhet, sier Arild Grande (Ap).
Tirsdag 15. august 2017
I dag stiller Linda Hofstad Helleland (H) til kulturdebatt under Arendalsuka. Ap og KrF på Stortinget mener kulturministeren må ta noe av skylden for at kulturpolitikken havner i bakevja.
Mandag 14. august 2017
Til forskjell fra nordmenn kan dansker og svensker lytte til tusenvis av e-lydbøker gratis via biblioteket. Men praksisen provoserer forlag og kommersielle strømmetjenester.
Lørdag 12. august 2017
Forskere på Veterinærhøgskolen slåss for å få eget kontor i de nye lokalene som skal bygges på Ås.
Fredag 11. august 2017
Seniorkurator Ellen Lerberg fortviler over at de ansatte på Nasjonalmuseset ikke får eget kontor i det nye museet. – Respektløst, mener hun.
Torsdag 10. august 2017
Helga Hjorths roman svekker den såkalte virkelighetslitteraturens krav på å bli lest som ren fiksjon, hevder litteratur­eksperter.
Onsdag 9. august 2017
Romanen «Fri vilje» skal være et oppgjør med den familiehistorien søsteren skildrer i romanen «Arv og miljø».

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk