Klassekampen.no
Torsdag 10. august 2017
VINFILM: Fin farve, lang nese og ren smak – men litt tynn. Foto: Unifrance.org
Franske røtter
Passe engasjerende søskendrama.

FILM

«Vår vingård i Bourgogne»

(Frankrike, 2017)

Regi: Cédric Klapisch.

Manus: Cédric Klapisch, Santiago Amigorena (med hjelp av Jean-Marc Roulot).

Med: Pio Marmaï, Ana Girardot, François Civil, Jean-Marc Roulot.

Lengde: 1 t. 53 min.

ANMELDELSE

HHHIII

I møtet med andre nasjonaliteter og religioner er det bedre å søke det som knytter oss sammen, enn det som separerer, sier man gjerne. Det samme gjelder også i andre relasjoner, som for eksempel mellom voksne søsken, og det er nettopp det denne filmen har som utgangspunkt. (Noe det klart alluderes til i originaltittelen «Ce qui nous lie» («Det som binder oss»), men som forsvinner i den norske oversettelsen.)

Vi befinner oss altså i Bourgogne, i nærheten av Meursault og ikke langt fra Beaune, noe vininteresserte vil kunne identifisere som et relativt fint nabolag. Jean er akkurat vendt tilbake til familiegården etter en lang og begivenhetsrik jorden rundt-reise, for å si farvel til sin døende far. Søsteren Juliette og broren Jérémie tar ham imot med vekslende grad av søskenkjærlighet og bygger med det opp under Jeans ambivalente forhold til returen.

I sin higen etter å gjøre oss mottagelige for historiens, regionens og vinmarkenes sjarm, tyr filmmakerne til så vel innsiktsfull voice over som barndomsflashbacks og veldig, veldig fransk musikk. Alt er dyktig utført og ikke uten effekt, men likevel litt i tydeligste laget.

Så snart faren dør og bobestyreren forteller at hus, vinkjeller og vinmarker tilfaller dem alle tre, i fellesskap, blir det klart at «Vår vingård i Bourgogne» ikke vil ta oss til de store filmatiske høyder.

Til det er historien om søskentrioen (eller vennene, kollegene), som må legge uoverensstemmelser til side for sammen å finne en felles vei fremover, fortalt altfor mange ganger før.

Heldigvis betyr ikke det at filmen er kjedelig. Håndverket både foran og bak kamera holder høy klasse, vinkunnskapen er overbevisende, og via en stadig minskende mengde kunstige tilsetninger, eminent casting, fint foto og et par fikse fortellergrep, holdes vår interesse ved like. I hvert fall vår velvilje.

Ingredienser som mellommenneskelige relasjoner, vinproduksjons-komplikasjoner, personlig vekst og et drag av kjærlighetssorg fungerer jo. Men edel årgang er dette ikke.

kultur@klassekampen.no

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk